Per Espen Stoknes: Det vi tenker på når vi ikke tenker på global oppvarming. Tiden

Melankoli for lysere tider

Med markedsføringens logikk selger Per Espen Stoknes klimabudskapet til et publikum overmett på dystopier og varskurop.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 11.04.2017

Per Espen Stoknes foreleser ved BI og har bakgrunn i både økonomifag og psykologi, ved siden av en spesialisering i fremtidstenkning. Han har også bred erfaring fra bedriftsliv i USA, der Det vi tenker på når vi ikke tenker på global oppvarming kom ut første gang for to år siden. Ved første blikk er også denne klimaboken preget av et typisk amerikansk ideal om handlekraftig optimisme innen markedsøkonomiens rammer. Her ligger imidlertid kimen til en interessant psykologisk motsetning – for er det ikke nettopp frykten for en handlingslammende pessimisme og økonomiske begrensninger som gjør at folk ikke vil ta inn over seg klimakrisen?

Obskur motstand. Forfatteren stiller opp problemet i klartekst: 97,5 prosent av klimaforskerne er enige om at klimaendringene er reelle og forårsaket av menneskers forurensning. Likevel velger 50 prosent av befolkningen i USA å tro på de resterende 2,5 prosent av forskerne – som mener drivhuseffekten har en ubetydelig innvirkning på klimaet. Hvis klodens fremtid avhenger av handlingsvalgene til demokratiske land, er denne typen statistiske data like avgjørende som klimaforskningen. Det er for enkelt å føre motstanden mot klimatiltak tilbake til propagandakampanjer finansiert av mektige oljeselskaper og korrupte politikere. Problemet med klimaskepsis og manglende vilje til handling er forbundet med en bredere og langt mer obskur motstand hos folk flest. Vi vet etter hvert en god del om endringer i værsystemer og havstrømmer, om stigende CO2-nivåer og klimatiske vippepunkter. Vi vet imidlertid langt mindre om forstyrrelser i informasjonsstrømmene, moralpolitiske lavtrykk, stigende nivåer av likegyldighet og kontraproduktive vippepunkter for den enkeltes klimasamvittighet.

Miljøkamp uten anklager. Med utgangspunkt i en analyse av miljøpolitikkens psykologi går Stoknes inn for å selge klimabudskapet til den delen av befolkningen som vegrer seg for å ta inn alvoret. Med markedsføringens logikk undersøker han den motvillige «kjøperens» psykologi, fra fornektelsens logikk til sosiale incentiver. Så ser han på hvordan klimabudskapet har blitt lagt frem så langt: Klimasaken er unektelig preget av deprimerende katastrofescenarier, moralske anklager og en systemkritikk så omfattende at både kapitalismen og dermed hele vår samfunnsform nærmest kriminaliseres. Mange opplever dette som et angrep og en anklage, og resultatet blir forsvarsreaksjoner, flukt eller motangrep. Følgelig mener forfatteren at miljøforkjemperne må legge fra seg både tørre tabeller og tunge etiske skyts: Det å snakke om tvingende nødvendigheter eller å utmale dommedagsscenarier fungerer likevel bare overfor dem som allerede er vervet til miljøsaken.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.