Meisingsets feilinformasjon om Ukraina

Arve Meisingset fortjener ros for at han i siste nummer av Ny Tid tar for seg en rekke feilaktige påstander om konflikten i Ukraina. Problemet er at Meisingset selv går god for denne feilinformasjonen. 

St. Michael-katedralen i Kiev. FOTO: AFP PHOTO / Sergei SUPINSKY
Bjørn J. Berger

 

Her følger en gjennomgang av noen fakta: Meisingset tror, slik det fremgår av hans kronikk «Massiv feilinformasjon om Ukraina», på den russiske propagandapåstanden om at Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj ble veltet i et statskupp.

Faktum er at da det ukrainske parlamentet den 22. februar 2014 besluttet å avsette Janukovitsj og utlyse nyvalg, skjedde det uten en eneste motstemme. 328 av 450 representanter stemte for, de øvrige blankt eller var fraværende. Av kommunistpartiets 32 representanter stemte 30 for, det samme gjorde 36 i Janukovitsjs eget parti, Regionpartiet, samt 99 uavhengige representanter – hvorav rundt halvparten nylig hadde meldt seg ut av Regionpartiet i protest mot den ekstreme volden mot demonstrantene på Maidan.

Dagen etter fordømte Regionpartiet Janukovitsj for hans «flukt og feighet» og «kriminelle ordre som medførte tap av menneskeliv», og erklærte at partiet var blitt «holdt som gissel av en korrupt familie».

Likner dette på et «statskupp»?

Er Krim russisk? Meisingset støtter den russiske påstanden om at Russland ikke har begått noe folkerettsbrudd på Krim-halvøya.

Faktum er russiske spesialsoldater invaderte Krim-halvøya og tok kontroll over regjeringskontorene og parlamentet i Simferopol. Aftenpostens Per Kristian Aale var med på å avsløre at det deretter ble iscenesatt et klassisk kupp, og at de påfølgende vedtakene i parlamentet kom i stand etter omfattende stemmefusk. FNs hovedforsamling erklærte kort tid etter at folkeavstemningen var ugyldig, og bekreftet Ukrainas suverenitet over området. Nå i høst fordømte dessuten FN «Russlands midlertidige okkupasjon» av Krim og deres «omfattende brudd på menneskerettighetene».

Meisingset utfordrer også den internasjonale straffedomstolen (ICC), som i en fersk rapport har slått fast at det foregår en væpnet internasjonal konflikt mellom Russland og Ukraina, og at Russland okkuperer Krim.

Russisk arsenal. Meisingset forteller at lederen for OSSE-observatørene i Ukraina Paul Picard i august 2015 sa at OSSE ikke hadde sett russiske tropper og våpen i Øst-Ukraina. Det Picard imidlertid faktisk sa til den russiske kringkasteren RT, var at de ikke hadde sett at militært utstyr var blitt fraktet over de to grenseovergangene som OSSE har tilgang til. Men Picard tilføyde at de hadde notert at til sammen 21 lastebiler merket med «Cargo 200» (en betegnelse i Russland på transport av drepte soldater i kamp) og 21 309 menn i kamuflasjedrakter hadde krysset de to overgangene i løpet av de 11 foregående månedene.

Som Den norske Helsingforskomiteen har pekt på, er norsk offentlighet sørgelig uforberedt på den russiske informasjonskrigen.

Det er verdt å merke seg at Russland, stikk i strid med Minsk II-avtalen, bare har tillatt OSSE tilgang til to av de i alt elleve grenseovergangene som finnes mot separatistenes områder. Dessuten må observatørene passere en rekke av separatistenes kontrollposter for å nå frem. I gjennomsnitt får OSSE dermed kun tid til å besøke én av de to grenseovergangene i 33 minutter daglig. Dette kan høyst sannsynlig bidra til å forklare mangelen på direkte observasjoner.

Like fullt – kort tid etter intervjuet med Picard, identifiserte OSSE to våpensystemer blant separatistene som aldri har vært i Ukrainas besittelse, nemlig R330ZH Zhitel og TOS1 Buratino. Førstnevnte på nytt nå i sommer. Det tør ellers være kjent at Atlantic Council, Bellingcat, InformNapalm og Boris Nemtsov er blant dem som hver for seg har fremlagt solid dokumentasjon på at Russland har et helt arsenal av ulike russiske militære kjøretøy og våpensystemer blant separatistene i Øst-Ukraina.

President Putin innrømmet i oktober i år langt på vei dette, og forsvarte det med at Russland «var tvunget til å forsvare den russisktalende befolkningen».

Skjøt Ukraina ned MH17? Meisingset hevder vi ikke kan stole på den foreløpige rapporten som den internasjonale etterforskningsgruppen JIT la frem 28. september i år om det malaysiske passasjerflyet MH17. Her heter det at MH17 ble skutt ned av et BUK-missil som var fraktet inn fra Russland.

Til tross for at etterforskningen er den mest ressurskrevende i nederlandsk kriminalhistorie, med flere hundre spesialetterforskere involvert, mener Meisingset å finne åpenbare feil. Han påstår blant annet at fordi hullene i flyskroget har kommet på tvers av flyet, må etterforskerne ha tatt feil av retningen på raketten og utskytelsesstedet. Slik avslører Meisingset ikke bare sin hang til konspirasjonsteori, men også manglende våpenteknisk innsikt. Et BUK-missil treffer nemlig ikke målet direkte, men eksploderer rett ved siden av. Deretter utløses en voldsom trykkbølge som slynger ut tusenvis av metallbiter. Det er således ikke rakettens kurs som danner utgangspunkt for hvordan metallbitene treffer målet, men eksplosjonsstedets plassering.

Det er ellers et bisart skue å se hvordan russisk propaganda forsøker å spre forvirring og så tvil om hva som er fakta om MH17: Da det i fjor sommer ble kjent at den nederlandske havarikommisjonen hadde påvist at MH17 ble skutt ned av en eldre type BUK-missil (9M38M1), hevdet den russiske produsenten Almaz-Antey at Russland ikke hadde hatt denne missiltypen siden 1999. Kort tid etter fant imidlertid borgerjournalister et fotografi av Putin på Putins offisielle nettside hvor han poserer foran nøyaktig samme type missiler som Almaz-Antey benekter at Russland disponerer. Det er også på andre måter påvist at Russland fremdeles har denne missiltypen.

Meisingset har imidlertid rett i at det russiske forsvarsdepartementet fremla et radarbilde noen dager etter nedskytingen som skulle vise at et ukrainsk jagerfly kunne ha skutt ned MH17. Så sent som i fjor sommer sa lederen for den russiske etterforskningskommisjonen at dette var deres hovedteori. Likevel – på russisk riksdekkende tv nå i høst ble Putins mektige pressetalsmann Dmitrij Peskov sitert på at historien om det ukrainske jagerflyet bare var et rykte som stammet fra en amerikansk blogger. Så absurd kan det bli i Putins Russland når trykket fra motbevisene blir uutholdelige.

Saken om MH17 viser med all tydelighet hvordan det russiske regimet er villig til å servere skammelige løgner for å ivareta sine geopolitiske maktambisjoner. Meisingset har dermed rett i at det gjør seg gjeldende en massiv feilinformasjon om Ukraina, men bommer på avsenderen. Det er prisverdig og nødvendig av Ny Tid å løfte frem denne feilinformasjonen til kritisk debatt. Som Den norske Helsingforskomiteen har pekt på, er norsk offentlighet sørgelig uforberedt på den russiske informasjonskrigen.

---
DEL