Meisingsets feilinformasjon om Ukraina

Arve Meisingset fortjener ros for at han i siste nummer av Ny Tid tar for seg en rekke feilaktige påstander om konflikten i Ukraina. Problemet er at Meisingset selv går god for denne feilinformasjonen. 

St. Michael-katedralen i Kiev. FOTO: AFP PHOTO / Sergei SUPINSKY
bjornberger

 

Her følger en gjennomgang av noen fakta: Meisingset tror, slik det fremgår av hans kronikk «Massiv feilinformasjon om Ukraina», på den russiske propagandapåstanden om at Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj ble veltet i et statskupp.

Faktum er at da det ukrainske parlamentet den 22. februar 2014 besluttet å avsette Janukovitsj og utlyse nyvalg, skjedde det uten en eneste motstemme. 328 av 450 representanter stemte for, de øvrige blankt eller var fraværende. Av kommunistpartiets 32 representanter stemte 30 for, det samme gjorde 36 i Janukovitsjs eget parti, Regionpartiet, samt 99 uavhengige representanter – hvorav rundt halvparten nylig hadde meldt seg ut av Regionpartiet i protest mot den ekstreme volden mot demonstrantene på Maidan.

Dagen etter fordømte Regionpartiet Janukovitsj for hans «flukt og feighet» og «kriminelle ordre som medførte tap av menneskeliv», og erklærte at partiet var blitt «holdt som gissel av en korrupt familie».

Likner dette på et «statskupp»?

Er Krim russisk? Meisingset støtter den russiske påstanden om at Russland ikke har begått noe folkerettsbrudd på Krim-halvøya.

Faktum er russiske spesialsoldater invaderte Krim-halvøya og tok kontroll over regjeringskontorene og parlamentet i Simferopol. Aftenpostens Per Kristian Aale var med på å avsløre at det deretter ble iscenesatt et klassisk kupp, og at de påfølgende vedtakene i parlamentet kom i stand etter omfattende stemmefusk. FNs hovedforsamling erklærte kort tid etter at folkeavstemningen var ugyldig, og bekreftet Ukrainas suverenitet over området. Nå i høst fordømte dessuten FN «Russlands midlertidige okkupasjon» av Krim og deres «omfattende brudd på menneskerettighetene».

Meisingset utfordrer også den internasjonale straffedomstolen (ICC), som i en fersk rapport har slått fast at det foregår en væpnet internasjonal konflikt mellom Russland og Ukraina, og at Russland okkuperer Krim.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

1 kommentar

  1. Svar fra Arve Meisingset:

    Løsning for Ukraina
    Bjørn J. Berger svarte i desember 2016 på min artikkel i Ny Tid november2016 https://www.nytid.no/massiv-feilinformasjon-ukraina/. Min artikkel ble oversatt til russisk på http://inosmi.ru/politic/20161124/238278966.html. Jeg fikk over hundre mailer med takk, og kun en negativ mail. I inneværende artikkel skisserer jeg også hvordan konflikten kan løses.

    Svar til Berger
    Statskuppet: Berger skriver kun om avstemningen i Verkona Rada etter at Janukovitsj hadde rømt. Da hadde parlamentet intet valg. Berger overser forhistoria. Statskuppet besto i å jage Janukovitsj ut av landet, og det er folket som velger president, ikke parlamentet. Ingen har bevist at Janukovitsj hadde gitt en «kriminell ordre med tap av menneskeliv», slik Berger refererer. Derfor gir Berger ugyldige grunner og forklaringer om statskuppet.
    Krim: Etter kuppet forhørte Putin seg om holdningene på Krim. Deretter tok Russland kontroll slik at folket kunne gjennomføre folkeavstemningen. Hvis ikke, ville kuppmakerne ha stoppet den. Folket valgte frihet fra kuppmakerne, og dette er legitimt. Det er kun ved å se bort fra kuppet at man kan fantasere om Ukrainas folkerett. Slik jeg forstår ICC, har det kun foretatt en politisk avstemning over en resolusjon. Dette likner ikke på en rettsak, hvor saka utredes og tiltalte får forsvare seg. Jeg ønsker dokumentasjon, ikke politiske utsagn.
    Donbass: Berger skriver at 21309 personer i kamuflasjedrakter, uten våpen, har krysset grensa mellom Russland og Donbass i løpet av 11 måneder. Han oppgir ikke antall som har reist ut, og kan da ikke vite hvor mange som har blitt tilbake. Noen kan ha reist inn flere ganger, og noen kan ha blitt erstattet flere ganger. Jeg har sett at 3000 til 9000 har vært tilstede på gitte tidspunkt. Ditte viser ikke at det er russiske tropper i Donbass.
    MH17: Jeg har skrevet at undersøkelseskommisjonen om MH17 har kompromittert bevisene, ved å bruke den ene mistenkte som kilde. Hvordan metallbitene treffer flyet er i høyeste grad bestemt av rakettens kurs, og ikke kun av dens posisjon, slik Berger hevder.
    Berger har kun brakt ensidig politisk informasjon. Norge mangler gyldig argumentasjon for sanksjonene mot og konflikten med Russland.

    Mulighetene
    Den pågående konflikten i Donbass er en av de enkleste konfliktene i verden.
    Under normale omstendigheter må en region følge forhåndsdefinerte prosedyrer når den søker uavhengighet. Men under et statskupp er samfunnskontrakten brutt, og enhver region står fritt til å gjøre egne valg. Regionen plikter ikke å underkaste seg kuppmakerne. Kravet om frihet er kun problematisk hvis regionen er inneklemt mellom andre regioner. Luhansk og Donetsk er ikke inneklemte. Folket i de to regionene eier seg selv, og de eies ikke av andre regioner. Folket i Donbass gjorde derfor egne valg og erklærte uavhengighet. Det var kuppet som forårsaket uavhengighetserklæringene. Uten kuppet, ville Ukraina fortsatt ha vært samlet. Avskallingene er derfor hva Ukraina må betale for kuppet.
    Etter presidentvalget hadde Poroshenko store muligheter til å forhandle med separatistene. Hadde han gjort dette, ville borgerkrigen ha vært unødvendig, og han kunne i dag ha vært president for Donbass. Dette er nå for seint. Separatistene vil ikke la seg styre av Kiev. Kiev forstår at de ikke kan få områdene uten etnisk rensing. Russland sier at landet ikke vil gå inn i Ukraina uten FN-mandat. Russland vil ikke annektere Donbass, men vil heller ikke ha etnisk rensing i Donbass. Foreløpig tegner dette derfor til å bli en frosset konflikt.

    Irrasjonalitet
    Det er lett å forstå at ukrainerne har ønsket et levesett som i EU. Da jeg i 2013 så på GDP og handelsbalansen til Ukraina, forsto jeg at uavhengighet fra Russland var urealistisk, og ville bli en katastrofe. Du behøver ikke å være geni for å forstå dette, men politikerne både i Ukraina og NATO-landene var irrasjonelle. Russland hadde et mye bedre tilbud enn EU, og Russland ønsker like mye samhandel med EU som Ukraina.
    Vi må først diskutere EU. Den norske utenriksministeren, Børge Brende, holdt Arena-forelesingen om Frihet og ansvar i Europa 13. september. Han rosemalte EU, og overså EU-landenes skyld i krigene i Jugoslavia og Libyia. EU med 520 millioner innbyggere har problemer med å ta mot 1 million flyktninger. Disse ville ha utgjort en befolkningsøkning på 2 promille. En velfungerende familie ville lett ha greid en familieforøkning på 10 prosent. Når EU ikke greier en femtiendedel av dette, må EU være en meget dysfunksjonell familie. Brende har ikke rasjonalitet til å se dette. EU burde greie å ta mot, fordele og integrere mer enn 1 million flyktninger hvert eneste år. Men EU har vokst for fort, består av land med ulike økonomiske forutsetninger, og har ulike innenriks- og utenrikspolitiske holdninger. Integrasjon med Ukraina eller Tyrkia er derfor langt mer enn hva EU kan greie.
    Ukraina er i dag også en meget dysfunksjonell familie. Det er ingen god ide å forsøke å integrere to dysfunksjonelle familier. Men vi kan muliggjøre samhandel mellom Ukraina og EU hvis vi samtidig påser å ikke skape urimeligheter i forholdet mellom Ukraina og Russland.

    Veien videre
    Det er ikke lett å forstå hvorfor Ukraina slåss mot separatistene. Hvis de misliker separatistene så mye, hvorfor lar de dem ikke få skilsmisse?
    Separatistene i Donbass har ønsket å bli annektert av Russland, og dette vil utvilsomt bli den beste løsningen for dem. Hvis det finnes rasjonalister i NATO, så ber de Russland om å annektere separatistområdene i Donbass. NATO-landene bør sørge for forståelse med Ukraina om dette. Budskapet må uttrykkes som et utvetydig krav med økonomiske følger. Hvis noen NATO-land ikke forstår dette eller ikke vil forstå, må de rettledes eller irettesettes.
    Russland ønsker ikke annekteringa. Derfor må NATO-landene betale Russland for å gjøre annekteringa, for gjenoppbygginga, og som kompensasjon for de illegitime sanksjonene. Kostnadene blir kanskje kun på noen titalls milliarder dollar, og vi får avspenning.
    La oss som et regneeksempel anta at prisen blir 100 milliarder dollar, og at beløpet skal deles likt per capita på en milliard mennesker i NATO-landene. Da må Norge kun betale en halv milliard dollar. Dette utgjør kun 1 promille av GDP, og beløpet kan gjerne fordeles på fem år. Så billig er det å skape fred i Donbass og avspenning til Russland, forutsatt at du er rasjonalist.
    Til sammenlikning vil NATO at medlemmene skal bruke 2 prosent av GDP på forsvar, mens kun 1 promille er nok til å kjøpe avspenning med Russland. Dette vil bli den nyttigiste delen av forsvarsbudsjettet.
    Separatistene i Donbass behøver ingen ny folkeavstemning; de har vunnet sin frihet gjennom kamp. Den delen av Donbass som er okkupert av Kiev behøver trolig en ny folkeavstemning, og flyktningene i Russland og Ukraina bør delta. Hvis Russland så plasserer en divisjon i Donbass, vil krigen fra begge sider opphøre.
    Ukraina behøver handel med EU, Krim og Russland. Da kan Ukraina ikke argumentere for sanksjoner og sabotere forbindelsene med Krim og resten av Russland, slik de har gjort de siste tre årene. Ukraina må benytte finhanda, og politikken må bli snudd 180 grader. Ukraina må bevise at de er eksperter på samhandel både med øst og vest. De må tillate både South stream og North stream. Både EU og Ukraina har alt å tjene på samhandel med Russland, og de må ikke tillate at USA blokkerer denne handelen, hvilket er årsaken til konfliktene. USA vil måtte bli en likeverdig, men ikke styrende partner.

    Etterord
    Ukraina har tapt mye de siste tre årene. Hvis Ukraina skal bli en troverdig handelspartner, må mye gjøres med rettsvesenet, med fjerning av korrupsjon, kriminelle og politiske bander. Ukraina må gjennomføre en grundig og upartisk etterforskning om Maidan og Odessa. Det er dette NATO-landene må bidra med, ikke til militær oppbygging. Kriminalitet henger nøye sammen med sosiale forhold og ulikhet. Hvis dette ikke blir adressert, vil kriminaliteten heller ikke forsvinne.
    Før statskuppet, kunne øst og vest balansere hverandre. Etter tapet av de tre regionene, er øst vesentlig svekket. Øst har blitt en minoritet. Å leve med en minoritet krever stor klokskap fra majoritetens side. Ukrainerne har de tre siste årene ikke vist slik klokskap.
    Det må være underlig for insidere å se at outsidere diskuterer Donbass. Det er kanskje ikke kunnskap, men rasjonalitet som mangler. Hvis konflikten skal bli løst, må NATO-landene begynne å snakke og handle annerledes.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here