Megaby på bristepunktet

FNs kommisjon for bærekraftig utvikling ønsker økt fokus på verdens storbymiljøer. I Mexico by, verdens største byområde, truer konsekvensene av dette hele miljøgrunnlaget.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[mexico by] For snart 20 år siden rystet et av historiens kraftigste jordskjelv Mexico by. Mer enn ti tusen mennesker ble drept, og befolkningen sliter fremdeles med ettervirkningene. Skjelvet kom til å representere en ny epoke i byens historie, der det skulle vise seg at det var mer enn naturkreftene som opererte i ukontrollerte former.

Som følge av eksplosiv urbanisering under siste halvdel av 1900-tallet, har Mexico bys omfang bare økt og økt, uten at byplanleggere har klart å beholde den nødvendige styringen. Ulovlige og irregulære bydeler snylter på kjerneområdene, og har fått utvikle seg nærmest fritt i skyggen av bedrestilte deler av byen. Ingen har sørget for å tilrettelegge for sanitærforhold, vanntilførsel og kloakkavløp. Ingen har tatt ansvar for å koble bydelene opp mot det offentlige transportsystemet. Ingen har sørget for å regulere og bevare grønne, verdifulle lunger av uberørt eller dyrket mark.

– Konsekvensene, som har blitt så altfor tydelige i dag, er ikke bare en monstrøs by, fullstendig splittet av sosiale og økonomiske forskjeller. Det er en også en by som er i ferd med å ødelegges på grunn av vanstyre, mener Alvarado Ruiz, sosiolog og tidligere generaldirektør i Tlalplan, den største bydelen i Mexico by, med mer enn 600.000 innbyggere.

Bare i Tlalplan, som ligger sør i Mexico by, er det i dag over hundre irregulære boligområder. Kommunen sliter spesielt med stort press på landarealer, med økende sosial ulikhet og med vannmangel.

– Det er blitt farlig å leve i Mexico by. En ting er økende kriminalitet. Noe annet er det at vi forgifter oss selv, og stadig fortsetter å forstyrre vårt økologiske fundament. Ettersom byen i sin tid ble etablert på de myke sumpene av en innsjø, Texcoco-sjøen, er vi egentlig usedvanlig sårbare, forklarer Ruiz.

Til tross for at Mexico som nasjon har et statsbudsjett som rangerer blant verdensøkonomiens topp ti, er viljen til å tenke økologisk og bærekraftig knapp, mener han, og påpeker også at det er for lite samarbeid mellom regjeringen nasjonalt og de styrende organer i Mexico by lokalt.

– Reformene går for sakte og de stadige politiske omveltningene gjør at positive prosjekter stanser opp gang på gang. Resultatet er blitt et flerhodet troll, som jeg frykter kan sprekke når som helst, sier han.

Raser sammen

Megabyen, med nærmere 20 millioner innbyggere innenfor bysonen, er inne i en kompleks, negativ spiral. Store befolkningsmengder bruker mye vann, og derfor har grunnvannet under byen sunket radikalt siden midten av 1950-tallet. Enkelte byggverk synker med opp til ni centimeter hvert eneste år, og ifølge den økologiske bevegelsen i Mexico by har byen falt med hele elleve meter de siste 100 årene. Blant annet har den verdenskjente katedralen El Zocalo midt i hjertet av Mexico by vært i ferd med å rase sammen flere ganger, det samme gjelder for Basilikaen av Guadalupe, Latin-Amerikas mest populære rituelle besøksmål. Unesco har bidratt med støtte til restaureringsarbeid i det historiske sentrum av byen, samtidig som den katolske kirke bruker en formue hvert år på å støtte opp under de mange hundre år gamle katedralene.

Etter hvert har man utviklet avanserte teknikker for å stive opp de gjenværende bygningene fra spaniernes tid og fra Porfirio Diaz’ storslåtte epoke på slutten av 1800-tallet. Mange steder ser man likevel hvordan hele kvartaler står på skakke, og hvordan asfalten slynger seg og sprekker. Her og der står byggverk som regelrett deler seg i to. Som med El Zocalo-katedralen, der den ene delen av bygningen hviler solid på ruiner fra Azteker-tida, mens den andre står mer ustøtt på sumpland. Ifølge arkitekter og bygningseksperter bør man ideelt sett ikke bygge mer enn tre etasjer høyt i denne eldste delen av byen, for å unngå at husene skal synke og bli altfor skjeve.

Myter og makt

På grunn av forskyvningene har byens viktigste avløps- og kloakkanaler mistet fallet, slik at slammet nå renner feil vei. Mange steder har rørene også sprukket, og forurenset kloakk siver ut i grunnvannet. Dette ødelegger jordsmonnet, og er også direkte farlig ved oversvømmelser, som ofte forekommer i regntiden. Rovdriften på land til boligområder har ført til avskoging, slik at jorda verken tar unna eller absorberer flomvannet, og luften blir mer støvete enn nødvendig.

Kommunikasjonsstrukturen er også på sammenbruddets rand. Der metroen i utgangspunktet ble bygget i oppoverbakke, går den nå nedover opptil flere steder, og enkelte stasjonsområder ligger etter hvert lavere enn skinnegangen. Utbyggingen av det offentlige transportnettet har heller ikke holdt samme tempo som den urbane veksten, og løsningen for mange har blitt bilen. Mexico bys føderale distrikt rommer mer enn 3,5 millioner biler, og trafikkforurensningen er så massiv at myndighetene har innført kjøreforbud på enkelte dager. Er man ny i byen, og kommer inn til sentrum, kjenner man hvordan eksoståken stikker i halsen og lungene. Øynene renner, nesen tetter seg og enkelte dager, særlig i februar og mars, kan det bli så ille at mange ikke kan bevege seg utendørs.

– Det hevdes ofte at problemene vi sliter med skyldes befolkningsveksten alene. Personlig tror jeg tvert imot at alle menneskene er en ressurs, men at den moderne byen i sin tid ble bygget på feil sted. En by med Mexico bys dimensjoner burde aldri ligget her, sier Nadia Nehls, ved Institutt for urbanisme på Universitetet i Mexico by. Nehls har vært Fredskorpser i Norge, og har tilknytning til FOSOVI, en privat organisasjon som driver bistand til husbygging og urban utvikling i Mexico by. Nehls forteller hvordan aztekerne i sin tid valgte sumpene ved Texcoco-sjøen som hovedsete – med utgangspunkt i en myte. Der de for første gang fikk øye på en ørn som fanget en slange, på toppen av en nopal-kaktus, der skulle byen ligge.

– Spanjolene fortsatte å bygge og utvikle på samme sted som indianerne hadde etablert seg, kun som en maktdemonstrasjon. For å vise at de kunne erobre land fra de innfødte. Det de dessverre glemte, var at de ikke kunne oppheve naturlovene, sier hun. n

post@nytid.no

---
DEL

Legg igjen et svar