Medienes hemningsløse raseprat

Det er liten grunn til å tro at norske journalister, redaktører og andre som jobber i mediene er mindre bekymret over den økende fremmedfrykten i det norske samfunnet enn folk flest. Undersøkelser viser at mediefolk flest stemmer SV eller Ap, og det er grunn til å tro at de fleste av dem er vel så […]

Ny Tid

Det er liten grunn til å tro at norske journalister, redaktører og andre som jobber i mediene er mindre bekymret over den økende fremmedfrykten i det norske samfunnet enn folk flest. Undersøkelser viser at mediefolk flest stemmer SV eller Ap, og det er grunn til å tro at de fleste av dem er vel så tolerante og vidsynte som folk flest.

Det bare virker ikke slik alltid.

Norske aviser og fjernsynskanaler har på eget initiativ båret fram bensinen som Carl I. Hagen og Per Sandberg kan kaste på bålet av fremmedfrykt og fremmedhat. Om enn Per Sandbergs utspill, om at de andre partienes representanter er medskyldige i drap, tar kaka, er det vanskelig å se at det er Frp-erne som står nest i køen. Der står nemlig mediefolk som tar advarer mot fremmedfrykt på lederplass, men som nører opp under den på side 4, 5, 6, 7 og 8.

Et framstående eksempel nettopp på dette, er Dagbladets intervju med Kripos-sjef Arne Huuse i etterkant av det grufulle drapet i Haugesund. Dagbladet visste hva Arne Huuse ville si – for han hadde kommet med de samme ubegrunnede påstandene før. De visste også at sprengkraften ville være enorm når intervjuet ble presentert akkurat da. Og de visste hva Per Sandberg ville si i etterkant. At de så tar avstand fra Huuses utspill i etterkant er både latterlig og patetisk. Mer enn Carl I. Hagen og Per Sandberg, er det Dagbladet som fortjener sommerens rasismemedalje. Og i denne sammenheng tror vi ikke at de gjorde det for annet enn pengenes skyld.

Det har tidligere i mediekretser eksistert en debatt om når det er relevant og legitimt å fokusere på en mistenkt gjerningsmanns etnisitet, snarere enn eksempelvis sosial tilhørighet, kjønn, alder eller yrke. Den debatten har forstummet fullstendig. Nå er det igjen ikke bare legitimt, men «påkrevet», å orientere om vedkommendes etniske opphav.

Det merkverdige er at utenlandsk opphav også kvalifiserer en nyhetssak til en helt annen og større redaksjonell dekning enn når den mistenkte gjerningsmannen er norsk.

Det er i hovedsak mediene som velger å fokusere på etnisitet. Det er de som velger å koble drapssaker og kriminalitet til innvandrere og asylsøkere, tross at det langt på vei er godtgjort at andre koblinger er mer konsistente. Dermed er det også de som skaper fremmedfrykten. Carl I. Hagen er bare klokkeren som det drypper på.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.