Med våpen i nebbet

Norge er en av verdens største våpeneksportør per innbygger. Da er det ikke lett å samtidig være flaksende fredsdue.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Rett før valget publiserte Norges Fredsråd en oversikt over partienes fredsagenda og arrangerte et møte hvor representantene redegjorde for dette. SV scoret høyest for sitt skriftlige fredsengasjement, men SVs Heikki Holmås understreket at handling var det avgjørende. Én av ripene i Norges fredslakk er den enorme våpeneksporten.

I filmen «Giganten» forteller Erik Bye at han på slagmarken i Afrika så en kasse granater som det stod Raufoss, Norway på. «Og de funka,» lo giganten galgenhumoristisk. Det må ha vært på 1960-70 tallet. I sin artikkel Et innlegg om våpenhandel (desember 2004) skriver informasjonsrådgiver i Norges Fredsråd, Alexander Harang, med doktorgrad på distribusjon av håndvåpen, at Norge i 1989 lovfestet å ikke selge våpen til «områder der det er krig eller krig truer eller land hvor det er borgerkrig.» Jamfør også historiker og forsker Stian Sand Christiansens Internasjonal og norsk våpen eksport i Nytt Norsk Tidsskift 2/2005.

«Play with the big boys»

Etter Irak-krigens utbrudd i 2003 har norsk våpensalg til USA eksplodert. Det norske forbudet sier nemlig ikke noe om våpensalg til land som fører krig utenfor egne områder. Dette bør være et tankekors. Legitimt selvforsvar skjer helst på egen grunn, mens krigføring utenfor egne områder ofte er noe den angripende og overlegne part kan gjøre. USA fører en folkerettsstridig angrepskrig i Irak som Norge i navnet var i mot. Likevel forsyner vi dem og deres allierte med våpen og ammunisjon, ikke minst med kaliber 12,7 som Den internasjonale Røde Kors-komiteen har funnet ut har den forbudte dumdum-virkningen. Det vil si at de eksploderer når de treffer mennesker. Forbudet mot dumdumkuler skriver seg faktisk fra St. Petersburgerklæringen i 1868, og er et av verdens eldste. I Samtiden 3/2005 skriver Nina Dessau at Californias republikanske guvernør Arnold Schwarzenegger har bannlyst en rifle på grunn av dens morderiske dumdumkuler fra Raufoss. Men Raufoss og Norge bidrar til at irakere og afghanere kan sprenges i filler med dem. Som avtroppende forsvarsminister Kristin Krohn Devold sa til New York Times 23. august 2003: ‘»Identify what you are good at, and concentrate on it. That way you can play with the big boys even if you are small.'»

Sluttbrukererklæring

Det norske utenriksdepartementet lisensierer våpensalget. Når vi selger til land utenfor NATO og Norden, krever UD en sluttbrukererklæring. Det er et dokument som sier hvem som skal bruke våpenet, hvor og hvordan. Det er i hovedsak en garanti mot videresalg. Men dette krever ikke UD av NATO-allierte. Begrunnelsen er at man ikke overprøver en alliert av hensyn til tilliten i en krigssituasjon. Men hva skjer med tilliten når den allierte kunden saboterer norske forskrifter om våpensalg?

Sri Lanka har vært et flaggskip for norsk fredsmekling. I 2000 tilspisset kampene seg, og 3791 mennesker mistet livet. Likevel eksporterte flere av Norges allierte våpen til begge de stridende partene. Verstingen var Tsjekkia. Mens Erik Solheim forsøkte å tilrettelegge fredsforhandlingene, rev partene hverandre i stykker med våpen som kan ha vært signert Raufoss. Som NATO-alliert slapp Tsjekkia formelle krav til sluttbruket.

På Norges Fredsråds møte før valget høstet Kr.F ros for å vektlegge bistand og utvikling som fredsskapende. I Utenriksdepartementets Strategisk rammeverk for Norges rolle i fredsbygging, med forord av avtroppende bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen (august 2004), ble avvæpning og kontroll av håndvåpen vektlagt som særlig viktig for den politiske, sosiale og økonomiske utviklingen i blant annet Nepal, som er en av Norges bistandspartnere. Ifølge Harang eksporter blant andre Norges våpenkunder Tsjekkia og USA våpen til Nepal, samt til seks andre av Norges bistandspartnere. Den norske våpeneksportøren biter også bistandsarbeideren i halen.

Løsninger

Én løsning er selvfølgelig å kreve sluttbrukererklæringer av våre allierte. Harang mener internasjonalt samarbeid er avgjørende. Oxfam, Amnesty International og Internasjonalt Handlingsnettverk for Håndvåpen (IANSA) har lansert en kampanje blant annet for å få til en internasjonalt bindende konvensjon om våpenhandel, kalt Arms Trade Treaty (ATT).

Denne har fire grunnprinsipper. Ett er at våpeneksport skal statsautoriseres. Det andre er at regjeringene skal sørge for at eksporten ikke medfører folkerettsbrudd, og de skal unngå våpensalg til land som er omfattet av embargo. Tredje prinsipp er at salget skal begrenses til forventet bruk, og regjeringer må forsikre seg om at våpnene ikke blir brukt ulovlig eller til menneskerettighetsbrudd. Det fjerde er at man ikke skal eksportere våpen som sannsynligvis vil bli brukt til voldelig kriminalitet, som kan føre til politisk ustabilitet, skade bærekraftig utvikling eller bli videresolgt til dette. Bare Venstre og SV skal visstnok ville slutte seg til denne avtalen.

---
DEL

Legg igjen et svar