Med rim og rytme som våpen

Debutalbumet til New York-duoen Cannibal Ox vil stå igjen som en av de viktigste milepælene innen hip hop, mens deres plateselskap Definitive Jux viser veien for undergrunnen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Gjennom over 20 år har popularitet og kvalitet gått arm i arm i hip hop. Mange av de viktigste og mest banebrytende artistene har opplevd en viss kommersiell suksess – fra Run DMC via Public Enemy og Wu-Tang Clan til Jay-Z. Men på midten av 90-tallet sprang en vital hip hop-undergunn opp både i New York og på vestkysten – som en reaksjon på pop-rapen med Puff Daddy i spissen.

Et av de viktigste albumene på midten av 90-tallet var «Funcrusher Plus» (Official/Rawkus/Playground) av New York-trioen Company Flow. El-P, Bigg Jus og Mr. Len klarte aldri å samle seg til en skikkelig oppfølger, men alle tre har fortsatt sin spennende virksomhet på hver sin kant.

El-P har hittil opplevd størst kunstnerisk og kommersiell suksess med plateselskapet Def Jux (Definitive Juxtapositions), og albumet «The Cold Vein» (Def Jux/MNW) med duoen Cannibal Ox er den viktigste og mest originale hip hop-utgivelsen siden Wu-Tang Clan stormet ut fra Staten Island i 1993.

Nøkkelbarn

Der store deler av hip hop-undergrunnen består av rappere med universitetsutdannelse, som nesten er for smarte for sitt eget beste, eller fundamentalister mest opptatt av å ta hip hop tilbake til en nærmest mytisk gullalder, klarer Cannibal Ox å kombinere språklek, politisk innsikt og gatetroverdighet.

«I’m just a latchkey kid, with a snotty nose, high school dropout», sier Vast Aire, den mest fremtredende av duoen. Gjennom hele albumet viser han en utrolig evne til å skape tekster som oser av asfalt, nedslitte bygninger, stille fortvilelse og sår stolthet – kort sagt viser Cannibal Ox fram baksiden av medaljen i New York i all sin gru.

I sporet «Iron Galaxy» knuser Vast Aire sine mer kommersielle konkurrenters «talkin’ loud but saying nothing»-innstilling: «You were a stillborn baby / Your mother didn’t want you, but you were still born / Boy meets world, of course his pops is gone / What you figure / That chalky outline on the ground is a father figure». Og rett etter kommer han tilbake til hva gutten kan vente seg når han vokser opp: «I rest my head on 115, but miracles only happen on 34th / So I guess life is mean / Battered wives, molested children / Roaches on the floor, rats in the ceiling». Medrapper Vorgul Megilah er ikke fullt så gnistrende, men fungerer som en fremragende og noe mer jordnær sparringpartner for Vaste Aires komplekse rimmønstre.

Retro-futurisme

Albumet er produsert av El-P, og musikken er verdt et eget kapittel. Mannen viste sterke tegn på musikalsk nyvinning i Company Flow, men «The Cold Vein» er rett og slett en musikalsk triumf. El-P har skapt et tøft, nakent og nyskapende musikalsk univers for Cannibal Ox – her kokes biter av 70-tallsrock, gamle synther, munnspill, støy og skjeve rytmer sammen til en helhet som nærmest må kalles retro-futuristisk. Det låter som vill science fiction samtidig som det tydelig viser tilbake til 80-tallets elektroniske eksperimenter innen hip hop og pop.

Men Def Jux, eller Definitive Jux som det nå heter etter sinte advokatbrev fra storselskapet Def Jam, handler ikke bare om Cannibal Ox. Selskapet har også sluppet et strålende album med motorkjeften Aesop Rock, som på sitt tredje album «Labor Days» (Def Jux/MNW) strør om seg med meldinger som «We the American working population hate the fact that eight hours a day is wasted on chasing the dream of someone that isn’t us / And we may not hate our jobs, but we hate jobs in general that don’t have to do with fighting our own causes». Albumet blekner i forhold til «The Cold Vein», men med hjelp av en mer humoristisk innstilling og luftigere musikk endte denne også opp som en av fjorårets beste hip hop-album. Lavpris-samlerne «Def Jux Presents …» og «Definitive Jux Presents II» er også tilgjengelig, og byr på fristende smakebiter fra et helt fotballag med artister – men er på langt nær helhetlige mesterverk på linje med «The Cold Vein».

---
DEL

Legg igjen et svar