Med Riksdagen som dekorasjon

Den svenske riksdagen kan ende som den svenske kongen – som en «pikant dekorasjon» uten reell makt. Det hevder to doktorander i Europarett ved Stockholms universitet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

To svenske eksperter på EU-rett, Ulf Öberg og Jörgen Hettne, fastslår at forslaget til EU-forfatning endrer Sveriges statsordning på grunnleggende måte.

De to ekspertene hilser forfatningen velkommen – men liker ikke uærligheten til den svenske ja-sida. Det er på tide at den sier klart fra til svenske borgere hvilket EU Sverige faktisk er medlem av.

Öberg og Hettne setter pris på at forslaget til forfatning klargjør maktfordelingen mellom unionen og medlemsstatene, at EU-retten har forrang framfor svensk rett, og at EF-domstolen blir øverste domsinstans når det gjelder de grunnleggende borgerrettighetene.

Svensk grunnlov en «ulykke»

Den svenske grunnloven ble endra så seint som i fjor, og der slås det fast at Riksdagen bare kan overføre beslutningsmakt til EU hvis det «ikke berører prinsippene for statsordningen.» Öberg og Hettne syns at endringen var lite gjennomtenkt, ja, rent ut sagt «ulykkelig.»

Den svenske regjeringen argumenterer med at forslaget til forfatning ikke angår prinsippene for den svenske statsordningen. Til det svarer de to ekspertene på EU-rett at da har den setningen i grunnloven overhodet ingen mening.

Ingen statsordning er intakt

De går så langt at de mener forslaget til forfatning ikke etterlater statsordningen til noe medlemsland intakt. Forslaget til forfatning innebærer at det er EUs organ som avgjør hvilke beslutninger som kan tas av Riksdagen og hvilke som kan tas av EU, at beslutninger i Riksdagen må vike for EU-beslutninger på et stort antall saksfelt, og at EF-domstolen har rett til å tolke forfatningen dersom det skulle bli uenighet om hvordan den skal oppfattes. Alt dette påvirker både den svenske regjeringen, Riksdagen og svenske domstoler – og da er statsordningen annerledes enn før.

– Grunnloven må endres

For Öberg og Hettne er det enkleste å endre den svenske grunnloven slik at det står i den at Sverige er medlem i den europeiske unionen. Dermed blir EU-medlemskapet et grunnleggende prinsipp for den svenske statsordningen.

På det praktiske planet går de inn for at EU-nemnden til Riksdagen legges ned og at EU-sakene behandles i de vanlige fagkomiteene. I lengden er det uholdbart at regjeringen kan støtte seg på ett flertall for å føre innenrikspolitikk (Vänsterpartiet og Miljöpartiet) og på et annet flertall for å føre EU-politikk (de borgerlige partiene), mener det to statsrettsekspertene.

Regjeringssjefene avgjør

En grunnlov for EU skal etter planen vedtas i løpet av høsten 2003. Den skal erstatte alle de traktatene som til nå har vært det rettslige grunnlaget for EU; Roma-traktaten fra 1957, Enhetsakten fra 1986, Maastricht-traktaten fra 1991, Amsterdam-traktaten fra 1997 og Nice-traktaten fra 2000.

Forslaget fra konventet skal diskuteres på en såkalt regjeringskonferanse som starta i Roma 4. oktober og som etter planen skal avsluttes på EU-toppmøtet i Brussel 12-14. desember. En slik regjeringskonferanse er en serie møter, noen på statsrådnivå, de fleste på embetsmannsnivå, som avsluttes med det møtet mellom regjeringssjefene som tar det endelige vedtaket. På denne regjeringskonferansen deltar tjuefem stater, både de femten EU-statene og de ti statene som blir medlem av EU fra 1. mai 2004.

---
DEL

Legg igjen et svar