Med rett til å eksistere

Uten selv å ha stått på barrikadene har skilpadder, aper, orkideer og trær i Ecuador nå fått grunnlovsrettigheter som bare mennesker har hatt tidligere.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Én av fire pattedyrearter står i fare for å dø ut og forsvinne for alltid. En ny studie fra Verdens naturvernunion (IUCN) publisert 6. oktober, viser at 38 prosent av de 45.000 artene som står på IUCNs rødliste, er truet. Avskoging og ødeleggelse av leveområder er den største trusselen. Klimaendringene øker tapet av artsmangfoldet. Mange av artene som i dag ikke er i faresonen vil bli det etter hvert som temperaturen stiger. Men rapporten viser også at riktige tiltak kan sikre livet til arter som er nær ved å forsvinne.

Løsninger for utrydningstruede arter var også tema da den amerikanske juristen Christopher Stone i essayet «Should trees have standing» fra 1972 argumenterte for at utrydningstruede dyre- og plantearter og andre deler av naturen burde gis juridiske rettigheter. Han mente at planter, dyr, elver og vann burde få oppnevnt verger som kunne tale deres sak foran en domstol, og viste til at mange som i dag har rettigheter, fra barn og kvinner til urfolk og afrikanske slaver, en gang sto uten mange grunnleggende rettigheter.

36 år senere, nærmere bestemt 28. september i år, ga 64 prosent av Ecuadors innbyggere i en folkeavstemning sin stemme for en ny grunnlov som gir naturen rettigheter lignende de rettighetene menneskene har. I grunnlovsteksten står det at «mennesker har fundamentale rettigheter garantert i … grunnloven og i de internasjonale menneskerettighetsinstrumentene» og at «naturen også er underlagt rettighetene i grunnloven».
Det er første gang et land nedfeller omfattende rettigheter til naturen i en grunnlov. Loven endrer naturens juridiske status fra å være eiendom til å bli en rettighetsbærende enhet. Grunnlovsendringene skal garantere for eksistensen og opprettholdelsen av landets økosystemer og inkluderer både flora og fauna.

Først i verden

– Ecuadors befolkning viser nå vei for hvordan andre land i verden kan endre synet på hvordan naturen bør beskyttes, sier direktør Mari Margil i den amerikanske organisasjonen Community Environmental Legal Defense Fund til Ny Tid. Organisasjonen har veiledet Ecuador i utformingen av teksten om naturens rettigheter i den nye grunnloven.

Loven i Ecuador gir ikke bare naturen «rett til å eksistere, bestå, opprettholde og fornye sine vitale sykluser, strukturer, funksjoner og prosesser i utvikling», men gir i tillegg staten så vel som lokalsamfunn og privatpersoner – uansett nasjonalitet – juridisk rett til å kreve disse rettighetene foran en domstol. Privatpersoner får altså rett til å saksøke på vegne av økosystemene, uten at de selv har blitt utsatt for skade. Fram til nå har rettsystemene verden over vært personbasert og det har vært nødvendig å fremme bevis på personlig skade, som for eksempel at forurensing har ført til kreft. Dette kan være vanskelig. Nettopp det at grunnloven åpner for at ikke bare staten, men også folk flest, kan håndheve loven, mener Margil er viktig for at grunnlovsendringene blir implementert i praksis.

– Hvis myndighetene ikke håndhever naturens rettigheter, har folket muligheten til å gjøre det. Det er et viktig skritt for at dette skal få betydning i praksis, sier Margil. Hun understreker også at urbefolkningsdelegater til grunnlovsforsamlingen mente at naturens rettigheter var en naturlig og nødvendig utvidelse av rettighetene til urbefolkningen i Ecuador.

Naturens rett

Regnskogfondet jubler, og mener at loven i Ecuador er en anerkjennelse av urfolkskampen i landet. De tror den nye grunnloven vil åpne verden for nye tanker om hvordan man behandler naturen, samtidig som den vil gi miljøbevegelsen og indianerorganisasjoner i Ecuador større juridiske muligheter.

– Det er første gang naturen blir et subjekt med rettigheter. Naturen får da en verdi i seg selv utover det å være til direkte nytte for menneskene, sier Maria Guzmán-Gallegos, prosjektkoordinator for Amazonas i Regnskogfondet. Selv om Ecuadors grunnlov er helt unik, mener hun å se at det er en økende bevissthet både om betydningen av å opprettholde økosystemer og av at naturen har stor betydning for menneskene. Økt fokus på miljø, natur og klimaendringer de siste årene har trolig også vært medvirkende til den utviklingen.

– Det vi og mange fortsatt sliter med, er å nå fram med at klimaendringene ikke bare truer oss, men også økosystemene vi er avhengige av. Klimaendringene og tapet av biologisk mangfold er de klart største miljøutfordringene vi har i dag, sier generalsekretær i Naturvernforbundet Jan Thomas Odegard som nettopp på bakgrunn av dette synes den nye grunnloven i Ecuador er interessant.

– Jeg tror dette er en direkte konsekvens av at vi er den generasjonen i menneskehetens historie som utsletter flest arter. Dette er en måte å anerkjenne at artsmangfoldet i naturen har en egen rett til å eksistere og overleve, sier Odegard.

Naturvernforbundet er imidlertid mer skeptisk til hvordan grunnloven i praksis skal implementeres.

– Det blir vanligvis bare store ord uten forpliktelser. Det er fint at fattige land får inn rettigheter til naturen i grunnloven sin, men det hjelper lite hvis de ikke klarer å utvikle økosystemordninger og klimasamarbeid som kan gjøre det mulig å følge opp bestemmelsene, sier Odegard. Han peker på at Ecuador trenger inntekter fra naturressursene og frykter at landet vil ha vanskelig for å stå imot presset fra de økonomiske interessene. Han viser til at vi i Norge også har en grunnlovsbestemmelse som sier noe om hvordan naturen skal forvaltes, uten at det i stor nok grad blir respektert.

– Men det er positivt hvis lovendringen åpner for at næringslivet i større grad må ta hensyn til naturen, sier Odegard.

Fra etikk til jus

Juridisk rådgiver i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, synes det er svært interessant å se at den etisk-filosofiske debatten om hvorvidt natur bør ha prosessuelle rettigheter, som ble introdusert på 70-tallet, nå begynner å slå rot i det rettslige systemet og påvirker lovgivning.

– Den nye grunnloven i Ecuador er banebrytende. Det mest interessante er at grunnlovsteksten også tar opp spørsmålet om prosessuelle rettigheter, og her fastslår at både juridiske personer, som selskaper, og fysiske personer kan opptre rettslig på vegne av naturen, sier Kleveland som mener å se at det generelt har blitt lettere for både dyr og natur å vinne fram med sine krav de siste årene både i form av at rettighetene fastslås og at prosessretten endres. Det er likevel for tidlig å si om grunnlovsforslagene vil ha noe å si for rettspraksis og videre lovgiving i Ecuador, mener hun.

– Men vi kan anta at det kan ha innflytelse både på fortolkningen av lovene i Ecuador og også påvirke internasjonal rett, sier Kleveland.

– Ødelagt av multinasjonale selskaper

Utgangspunktet for grunnlovsendringen i Ecuador ligger i en økende skuffelse over utenlandske selskaper. Alt fra naturgass- til bananselskaper har utnyttet landets naturressurser. For tiden er landet midt i en miljørettssak mot den amerikanske oljegiganten Chevron som er anklaget for å ha dumpet mange milliarder liter olje i Amazonas elver over en tjueårsperiode. Texaco, som ble kjøpt av Chevron i 2001, boret etter olje i Amazonas på 1990-tallet. Urbefolkningen hevder miljøskadene har ført til kreft og fødselsskader. Chevron nekter for anklagene, og mener de overlot ansvaret til Ecuadors myndigheter allerede i 1992. Skulle Chevron tape saken, kan de måtte betale så mye som 16 milliarder dollar i erstatning, ifølge domstolens eksperter.

– Oljeutvinningen i Ecuador har ikke gjort folket bedre stilt, det er kun selskapene som har fått gevinsten. Grunnloven er derfor viktig fordi Ecuador nå må tenke nøye gjennom konsekvensene som gruvedrift og oljeutvinning kan ha for naturen og økosystemene, uavhengig om driften økonomisk kommer menneskene til gode, sier Guzmán-Gallegos.

Kampen mot forurensende storselskaper var også det som startet arbeidet med å gi naturen rettigheter i første omgang. Prosessen startet verken i Ecuadors Amazonas eller på Galápagosøyene, men i Pennsylvania i USA. Der har organisasjonen Community Environmental Legal Defense Fund (CELDF) gitt juridisk hjelp til grasrotorganisasjoner og lokalsamfunn i deres kamp mot kullgruver og store fabrikker. I de amerikanske delstatene Pennsylvania, New Hampshire og Virginia har organisasjonen CELDF jobbet sammen med lokalsamfunn fram mot å vedta lover som endrer naturens juridiske status og gir den rettigheter. I Ecuador fikk de kjennskap til organisasjonens arbeid i USA og inviterte dem til å komme med innspill under utarbeidelsen av den nye grunnloven.

– Ecuador er blitt ødelagt av multinasjonale selskaper. Ved å gi naturen rettigheter endrer Ecuador nå fundamentalt hvordan de betrakter og beskytter sine økosystemer, sier Margil. Etter grunnloven i Ecuador har den amerikanske organisasjonen også blitt kontaktet av parlamentarikere i Nepal som i arbeidet med sin nye grunnlov vurderer å inkludere rettigheter til naturen. Også organisasjoner i land som Australia og Sør-Afrika har vist interesse.

Aper får rettigheter

Ecuador går foreløpig mye lenger enn andre og er alene om å gi trær og apekatter mulighet til å stå foran en domstol. Men ideen om at natur og dyr bør ha rettigheter har også ført til endringer andre steder i verden. I juni ga det spanske parlamentet sin støtte til å gi landets aper noen «menneskerettigheter» som retten til liv, frihet og ikke å bli torturert. Ifølge Reuters er det første gang en nasjonalforsamling har bedt om slike rettigheter for andre enn dyr. Parlamentets miljøkomité godkjente en resolusjon som ba landet følge Great Ape-prosjektet til vitenskapsfolk og filosofer som mener at våre nærmeste genetiske slektninger fortjener utvidede rettigheter. Det er ventet at resolusjonen vil bli vedtatt og det vil da bli forbudt å bruke aper i forsøk, på sirkus, i tv-reklamer og filmer, og overtredelse av loven vil bli straffet. Men det vil ikke bli forbudt å holde de om lag 300 apene som i dag sitter i spanske dyrehager, fanget.

Les mer i ukas utgave av Ny Tid

---
DEL