Med rett til å drepe?

Norge må bidra med mer enn festtaler om menneskerettigheter.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[12. mai 2007] Globaliseringen er her, uansett hva vi mener om den. Noen tror visst vi kan stoppe den. Vel så konstruktive er alle de som jobber for å finne måter å kontrollere globaliseringen på. I denne sammenhengen er det å kjempe for internasjonale menneskerettigheter noe av det viktigste vi kan gjøre.

Tirsdag denne uka valgte FNs generalforsamling medlemmene til det nye Menneskerettighetsrådet. Rådet er en videreutvikling av Menneskerettighetskommisjonen, men får bredere mandat, mer makt og hyppigere møter enn den nå nedlagte kommisjonen. Norske aviser har vært samstemte i sin jubel over rådet, og begivenheten omtales som en skjerping, en ny giv og et veiskille for FNs satsing på menneskerettigheter.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre erklærte begeistret i VG onsdag at «Vårt utgangspunkt må være klart – menneskerettighetene er universelle.» Så enkelt er det ikke. Rettighetene må hele tida tolkes og forhandles om i et samspill med ulike land. Ulike syn må ikke hindre den fortsatte kampen for frihet og likhet, og her er Menneskerettighetsrådet en viktig arena.

Helt enkelt er det derimot å lese rapporten som Amnesty offentliggjorde på onsdag. Den viser at økt våpenhandel betyr flere brudd på menneskerettighetene. Våpenmeklere fra land vi liker å sammenlikne oss med (som Nederland, Sveits, USA og Storbritannia) sørger for at våpnene kommer fram til land og konflikter der vi vet at de vil føre til drap, voldtekter og internt fordrevne flyktninger.

Kvelden i forveien ble Erling Borgens film «Et lite stykke Norge» omsider vist på norske tv-skjermer. På forhånd var det mye blest og debatt rundt NRKs avgjørelse om ikke å sende den, og etter at dokumentaren ble vist på TV 2, fikk vi seertallene i nærtekst over mange spalter. Men norske medier var påfallende lite opptatt av innholdet i Borgens film. Om de var det, ville de videreformidlet hvordan norske vernepliktige eskorterte våpen og amerikanske soldater på vei til Irak, hvor viktig Aker Kværner var i oppbyggingen og nå driften av Guantanamo. Dersom de hadde jobbet videre med sakene, ville de funnet ut at de norske radarene, som filmen avslører ble utlånt til invasjonen av Irak, faktisk ble brukt til å kaste klasebomber over befolkningen i Basra. Slik bidrar også Norge til å undergrave menneskerettigheter verden over.

Da ville ikke bare Ågot Valle, men også Jonas Gahr Støre, ønsket en granskning av Norges rolle i invasjonen av Irak – en krig som allerede i utgangspunktet var et brudd på Folkeretten. Det er nemlig ikke nok å støtte FNs menneskerettighetsråd når vi samtidig bidrar til å krenke menneskerettigheter.

---
DEL

Legg igjen et svar