Med vilje til å forandre livet og møte øyeblikket
Publisert: 2019-11-28
Fanny Bräuning (Sveits)
Når livet er godt og alt går bra, er det lett å gi forpliktende løfter. Alle par starter tilværelsen sammen med en følelse av å ha uendelig med tid framfor seg. Men hva skjer når livet byr på en forandring i planene, som endrer friheten og åpenheten til et punkt der forandringen er irreversibel? Hva om du blir bedt om å gi slipp på alt det du er, for å møte denne utfordringen? Hvordan endrer det kjærligheten? Hva vil du gjøre, og hvem vil du være? The Journey rører ved disse spørsmålene.
For tjue år siden havnet regissør Fanny Bräunings mor, Annette, i koma. Moren led av multippel sklerose, og da hun våknet fra komaen, var hun lam fra nakken og ned. Hun ble avhengig av andre som måtte hjelpe henne – ikke minst av ektemannen Niggi. For ham ble det aldri aktuelt å plassere Annette på pleiehjem. I stedet omfavnet han sin nye omsorgsrolle fullt ut, sluttet i jobben og tilpasset seg parets nye hverdag. Livet forandret seg, noe som medførte store tilpasninger og krevde mye viljestyrke av dem begge.
Ved hjelp av nærbilder, intervjuer og familiens egne filmopptak forteller The Journey den inspirerende fortellingen om Annettes og Niggis kjærlighet for hverandre. Deres fortelling er historien om to mennesker som tok løftet «i gode og onde dager, til døden skiller oss ad» bokstavelig.
Spesialbygd campingvogn
Nå er paret i 60-årene og gjør det beste ut av livet – de reiser mye, mot alle odds, i en spesialbygd campingvogn som er tilpasset Annettes behov. Etter hvert som de begge har blitt eldre, er det å ta seg av Annette blitt en stadig vanskeligere oppgave for Niggi, og sykdommen hennes er ventet å forverres.
Familiens arkivbilder og filmsnutter forteller om et lykkelig liv i fellesskap: to kunstnere og barna på reise, de er glade, nyter naturen eller ulike jobber. Deres tidlige liv viser et normalt liv, der hverdagen var enklere og lettere, der sykdommen riktignok truet i bakgrunnen, men ikke var så framtredende ennå.
The Journey er en hyllest til det å gå inn i øyeblikket med full kraft, en viktig påminnelse
om tingenes forgjengelighet.
Det er kontrasten mellom da og nå som gjør inntrykk, for den minner oss om at lykke og glede ikke er en vaksine mot kommende tragedier. Deres historie kan bli vår historie.
Annettes sykdom tok fra henne livet slik hun kjente det, og ga henne et nytt, et liv der bare …
Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
