Bestill sommerutgaven her

Med ryggrad og etisk kompass intakt

VARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.

(Obs. Artikkelen er maskin-oversatt fra norsk av Gtranslate)

Arne Ruth
Ruth er tidligere sjefredaktør i Dagens Nyheter.

Medforfatter John Y. Jones

Det svenske språket har ikke et eget ord for «varsling» eller «varsler». De bruker bare det engelske whistleblower direkte oversatt til «visselblåser». På islandsk kalles det uppljóstrari, en som opplyser, en som får frem sannheten.

Sannheten er forgjeves hvis kjennskapen til den ender i et dokument i en skrivebordsskuff eller forblir hos et desillusjonert og fortvilet offer. Derfor trenger vi et godt samspill i triangelet mellom varsleren, journalisten og publisisten. Først da kan sannheten nå ut, tas på alvor, skape god og informert debatt og kanskje endre bedriften, skolen, lokalsamfunnet, ja, nasjoner til det bedre. Da kan pressen og mediene bli den fjerde statsmakten man ofte snakker om.

Varslingens konsekvenser

Revisjons- og konsulentfirmaet Deloitte skriver om varslere: «En effektiv whistleblowerordning gir ansatte, styremedlemmer og andre mulighet for å innberette uregelmessigheter og ulovligheter i tide, så følgevirkninger og finansielle-, regulatoriske og operasjonelle risiko kan reduseres.»

Medlem av det norske varslingsutvalget, advokat Birthe Eriksen, skriver at «[v]arsling må ses som en kanal for kritisk informasjon som i en velfungerende organisasjon slår inn når de ordinære systemene svikter». God varsling styrker altså organisasjonen, vil føre til bedre bedriftskultur og kan gi inntekter på bunnlinjen i bedrifter.

Da skulle jo alt kunne være greit? Deloitte og Eriksen viser at varslere trengs. Varsleren finner noe galt og sier fra, og så kommer de gode kreftene og rydder opp.

Men hva hvis firmaet taper på varslingen, hva hvis varslingen får negative konsekvenser for bunnlinjen i firmaet? For direktøren som mottar varslet? For bedriftens renommé? For stabiliteten ved kollegenes arbeidsplasser? For industrien som gir landet milliardinntekter, eller for arbeidsplassene i bygda? For personer hos påtalemyndighetene som har skjult fakta, fjernet diskrediterende dokumenter eller ignorert eller sabotert menneskerettigheter i sin iver etter å få dømt effektivt og i henhold til hva folk forventer? Eller for generalen eller politikeren som vil bli stilt for riksrett, eller for landet som avsløres som en rettsløs apartheidstat eller er grunnlagt på mafiainntekter eller skatteunndratte penger?

Med andre ord: Hva skjer når varsling er en trussel og ikke et ubestridt gode? Da trer andre krefter i sving.

Ryggrad og etisk kompass

Den norske varsleren Kari Breirem har skrevet om da hun og datteren mistet jobben fordi de ikke ville være med på fusk i advokatfirmaet BAHR (les intervju med Breirem på nytid.no og hennes kronikk i dette bilaget). De ble straffet og kritisert også av mange i mediene, men de kunne likevel ikke handlet annerledes – som Luther formulerte det i sin tid. Heldigvis finnes det slike mennesker – med ryggrad og etisk kompass intakt. Men noen ganger fungerer det ikke å varsle, som når journalist Seymour Hersh skriker til varslersoldaten (se side 26) at han heller «må holde kjeft» om krigsforbrytelsene han har opplevd, siden Hersh vet at andre soldater ikke er fremmede for å drepe – også sine egne. Da er det forståelig at Hersh advarte om at kostnaden ved å varsle var for stor, selv om soldaten var rystet inn i margen over ugjerningen han hadde bevitnet. Å være uppljóstrari kostet for mye.

For noen er varsleren en helt, en hederskvinne. Men den som føler seg truet av varslingen, fristes til å bruke ord som forræder, sviker, overløper, sabotør, illojal, brønnpisser, kontrær, selvhøytidelig, revansjelysten, fascist, konspirasjonsteoretiker, rasist, antisemitt, kommunist – demoniseringsmulighetene er mange, alt etter hva man tror «virker» i situasjonen. Motangrepet sverter varsleren og leder oppmerksomheten bort fra det som avsløres – man tar spilleren og gjemmer den ubehagelige ballen. I fotballen kalles det ironisk nok professional foul.

Alt sammen oppspinn som utrolig nok ble fanget opp og slukt rått av en kritikkløs medieverden. Assange ble fratatt barbersaker slik at han skulle virke mer ustelt enn Saddam Hussein da han ble halt ut av sin «grotte».

En plan for å sverte Assange

Historiker og journalist Vijay Prashad fortalte i programmet On Contact 14. april 2019 den Pulitzer-prisvinnende journalisten Chris Hedges om et lekket dokument fra Cyber Counterintelligence Assessment Branch [i USAs forsvarsdepartement] datert 8. mars 2008. Dokumentet inneholdt en strategi for å sverte Julian Assange i mange år fremover. En kampanje skulle etableres for å fjerne «folks tillit til varslernettstedet WikiLeaks» og ødelegge stifteren Assanges renommé. Pressen ble ekkokammeret for dette arbeidet, sier Prashad.

Rykter ble satt ut om at Assange var blitt gal. Ecuadors ambassade, som huset ham, fikk plutselig «nok av ham», kunne mediene rapportere, som også fortalte at han smurte avføring på veggene og var slem mot katten. Alt sammen oppspinn som utrolig nok ble fanget opp og slukt rått av en kritikkløs medieverden. Han ble fratatt barbersaker slik at han skulle virke mer ustelt enn Saddam Hussein da han ble halt ut av sin «grotte».

Gamle propagandaknep

Slike demoniseringer og svertinger som nevnt ovenfor er gamle propagandaknep. Da den amerikanske Creel-komiteen (Comittee on Public Information, CPI) allerede i 1917 la planer for å motivere USA til krig mot Tyskland, ble tyskerne demonisert etter alle kunstens regler i brosjyrer, tegneserier, blader og filmer. Det moderne propagandaapparatet var født og systematisert. Opinionen i USA snudde på få måneder, og bidro til at amerikanerne gikk med i krigen.

Nazistenes propagandasjef Goebbels perfeksjonerte få år senere jødehatet i sitt forsøk på å utrydde det jødiske folket på 1930-tallet: Jøder var rotter, urenslige, gjerrige og ukultiverte. Den «nøytrale» dommer Baraitser i saken om å utlevere Assange til USA fra Storbritannia kalte ham for en «narsissist».

Det svenske tidsskriftet Flamman skrev på lederplass 2. januar i år at «Julian Assange är med all sannolikhet ett svin». De hadde kanskje veterinærkunnskap og etterrettelig forskning å støtte seg til?

Den britiske labourleder Jeremy Corbyn, som siden 12-årsalderen har gått i demonstrasjoner mot rasisme, antimuslimske holdninger og jødehat, ble forsøkt svertet som antisemitt. Murdock-pressen skrev omfattende om dette. Samtidig ignorerte de at den erklærte jødehateren og nazisympatisøren lady Astor fikk en statue av seg høsten 2019, avduket av tidligere statsminister Theresa May og nåværende statsminister Boris Johnson.

Når mediekanalen Media Lens møter pressefolk som rakker ned på Assange, spør de «Kjenner du ham?» De får aldri svar. Hva er sant om Julian Assange? Hva vet de egentlig, de som uttaler seg om ham?

Men, også, hva er sant om økonomisk kriminalitet på Jersey? Om bruk av skatteparadiser? Om krigen i Irak? Eller gassangrep i Syria? Hvem skal vi tro på? Og trenger vi egentlig å bry oss?

Den som føler seg truet av varsling, fristes til å bruke ord som forræder, svikoverløper,
sabotør, illojal, brønnpisser, kontrær, selvhøytidelig, revansjelysten, fascist, konspirasjonsteoretiker, rasist, antisemitt eller kommunist.

Det er mange som lider i det skjulte

Da FNs spesialrapportør om tortur, Nils Melzer, endelig dro til Sverige og satte seg inn i saken mot Julian Assange, fant han et dypt svart hull av ulovligheter i regi av myndigheter, forsterket av mediene. Melzer er en ærlig forkjemper i kampen mot tortur som har erkjent at Julian Assange er verdig en innsats. Men Assange er bare én sak, én skjebne. Det er mange som lider i det skjulte.

Hvor skal man begynne? Noen ganger treffer man mennesker man stoler på. Melzer er et slikt menneske. Det finnes et etisk felles rom, en plattform, av etterrettelige øyne, hjerter og stemmer som triangelet av varslere, journalister og publisister kan arbeide ut fra.

Vi trenger dette rommet og dette triangelet som står støtt og som utgjør en, i bokstavelig forstand, kritisk masse og grunner sitt arbeid på ærlighet – og navigerer etisk og sant.

En gruppe pensjonerte amerikanske etterretningseksperter har dannet en undersøkende gruppe som kaller seg VIPS De har sverget ikke å la lojalitet til tidligere arbeidsgivere eller kolleger pervertere sin søken etter å avdekke grums i etterretningsverdenen. Vi trenger slike eksperter, som ikke tenker på prestisje, ære, penger, hevn, eller frykt, men som ganske enkelt er uppljóstrari, som tør å stille kritiske og upopulære spørsmål og fortelle hva de har funnet. Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag. Et slikt kritisk triangel er ingen selvfølge i dagens samfunn. Dette varslermagasinet presenterer noen som har vist vei.


Illustrasjoner: Øverst: The Guardian 11. april 2019,
samt plakat fra CPI før første verdenskrig (skjermdumper).

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.