Med Hillary vet vi hva vi får – og det er ikke særlig tiltalende

Hillary Clinton er en del av Obamas arvemateriale. Det kan bli problematisk for henne i møte med en nykritisk amerikansk befolkning som ikke lenger lar seg forføre av store ord og flotte formuleringer.

John Y. Jones
Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskiöld-programmet. (Styreleder i Ny Tid).

Primærvalget i USA går mot slutten. Sakte, men sikkert har Hillary Clinton blitt drevet over til venstre av Bernie Sanders. Tjæresandutvinning, miljø, fordelingspolitikk, helsestell, skattepolitikk, minstelønn, studentøkonomi, kamp mot kriminalitet, Wall Street-dominans – punkt for punkt har Hillary Clinton måttet myke opp sine harde standpunkter og nærme seg Sanders humane og sosiale profil. Dette fikk CNNs reporter til å spørre henne om det overhodet var noe hun ikke ville innrømme for å kunne bli valgt.

Men en dag i april 2016 hadde Hillary endelig brutt Sanders seiersrekke i primærvalgene og fått et psykologisk pusterom. I flere uker hadde Sanders, støttet av «Black Lives Matter»-bevegelsen, presset Clinton på kriminalpolitikken fra Clinton-årene som traff de svarte urettferdig strengt. Med tilsynelatende mandatovertak endret Hillary tonen over natten. I seierstalen var hun tilbake i gammel «la oss rydde gatene for avskummet»-stil. Den gamle Hillary kom til syne.

Men la oss gå tilbake til 1995. Hillary ser sliten ut der hun spaserer blant oss andre dødelige i det enorme Bella-senteret i København. Hun er USAs førstedame Hillary Clinton, og jeg var en enkel NGO-delegasjonsleder fra Norge. Vi var mange tusen samlet til det sosiale toppmøtet.

Ikke vet jeg hva som bekymret henne der hun spaserte rundt mellom møtene. Men noe var det. Den ydmykende Monica Lewinsky-saken skulle snart eksplodere i mediene. Snart 20 års ekteskap med Bill har kanskje satt sine spor. Jeg var imponert over måten hun hadde taklet pressen på i den spesielle stillingen som førstedame i USA. Hun hadde på kort tid invitert et stort pressekorps til Det hvite hus for fritt å stille spørsmål. Hvilken forskjell fra mediemagiker Ronald Reagan, som aldri ga en pressekonferanse uten at spørsmålene var strengt regissert!

Hillary hadde imponert meg. I Bella-senterets utstillingshall benyttet jeg anledningen til tilfeldig  å dulte borti henne, så jeg hadde noe å fortelle barnebarna. Jeg husker ikke om hun smilte tilbake.

Ikke noe nytt. Hillary har imponert flere. At hun stiller som første kvinne til presidentvalget i USA, er en symbolhandling av enorme proporsjoner. Kjønnsdiskriminering, rasisme og religion er viktige gjengangere i amerikansk politisk liv, og selvsagt i valgkampene. Hillary scorer bra på alle disse temaene, og veien inn til demokratiske sentrumsamerikaneres hjerter ser grei ut. Blir valget «a walk in the park»?

Men så starter valgkampen. Hillary sliter med å opprettholde forspranget hun hadde på alle motkandidater for bare ett år siden.

«It’s the economy, stupid» var et av Bills suksesslagord da han bekjempet sittende president Bush i valget i 1992. Gikk det bra økonomisk, er folk villige til å svelge kameler på andre felt. Men god økonomi er ikke lenger nok. Nå er det nye tider. En ny generasjon lar seg ikke avspise med hyggelige ord. De krever realiteter. De forstår at verdiskapingen ikke lenger fordeles nedover, slik både Wall Street, statslederne fra venstre og høyre, IMF, Verdensbanken og toppmøtene forsikrer. Den som det lyttes til nå, er den som kjenner fakta og virkeligheten. Å være svart, kvinne eller miljøforkjemper er heller ikke lenger nok. Man må vise til god praksis, ha stemt riktig, vist sosialt engasjement – og slik har en gammel mann som Bernie Sanders plutselig blitt en tung kandidat. Mer troverdig enn Gaddafi-dødaren, Honduraskupp-supporteren og Wall Street-premierte Hillary «crime-clean-up» Clinton.

Det er kommet en ny antiwashingtonbevegelse i amerikansk politikk. Etter Obama har folk blitt mer kritiske til veltalenhet, som jo var hans varemerke. Det slår tilbake når flotte ord ikke følges av handling: Guantánamo-avvikling, varslervern, nedrustning, menneskerettighetsstøtte, atomvåpenfri verden. Det var dette Obamas flagget. Men han sviktet grovt på disse punktene. Han har forfulgt flere varslere enn alle presidenter til sammen før ham, og dronene hans dreper flere sivile enn noensinne. Hillary er en del av Obamas arvemateriale. Ja, hun er pådriver for militære løsninger i regjeringen.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here