Med håp om endring

Ved å portrettere henholdsvis en kvinnelig shariadommer på Vestbredden og en palestinsk gutt på et israelsk sykehus, gir disse to dokumentarene innsikt i noen av utfordringene palestinere står overfor. 

Aleksander Huser
Fast filmkritiker i Ny Tid.

The Judge/Muhi – Generally Temporary

Erika Cohn/Rina Castelnuovo-Hollander og Tamir Elterman

USA/Tyskland og Israel

«Jeg ville snu om på det etablerte,» sier Kholoud Al-Faqih i Erika Cohns dokumentar The Judge, som NRK har gitt tittelen Sharia-dommar og feminist. Det har hun da også klart. Juristen fra Vestbredden i Palestina er nemlig den første (sammen med sin kollega og venninne Asmahan) kvinnelige dommeren i en sharia-domstol i Midtøsten.

I filmen forteller Al-Faqih at det har vært kvinnelige dommere i straffedomstoler i Palestina siden syttitallet. Dette gjelder imidlertid ikke sharia-domstolene, som tar for seg alle familiesakene, som skilsmisser, uenighet om barnebidrag og lignende. Med andre ord saker som gjerne omhandler kvinner.

Strukturell motstand. Videre får vi vite at det har vært uenighet innen islamsk lov om hvordan man skal tolke de religiøse tekstene når det gjelder spørsmålet om kvinnelige dommere. I Palestina følger man retningen som heter hanafi, hvor dette er tillatt. Men det betyr ikke at alle i det arabiske landet er enige i at kvinner skal inneha slike posisjoner. I dette palestinske samfunnet tillegges tradisjonen ofte mer vekt enn faktiske lovtekstutforminger, og dokumentaren inneholder både folk på gata og i sentrale maktposisjoner som motsetter seg ikke-mannlige dommere. Blant de sistnevnte er den dypt konservative dr. Husam Al-Deen Afanah, som begrunner kvinners uegnethet i så måte med biologiske forhold. I filmens siste del skal vi sågar se at hovedpersonen møter strukturell motstand mot å få utøve sitt dommeryrke.

The Judge er en portrettdokumentar om Kholoud Al-Faqih, som er en viljesterk, reflektert og velformulert hovedkarakter med en klart feministisk agenda. Den velproduserte filmen inneholder flere konvensjonelle intervjuer, men også en rekke observerende scener fra blant annet domstolen, som vitner om at alle de nevnte egenskapene – inkludert den feministiske innstillingen – også bidrar til at hun gjør en utmerket jobb i embetet.

Muhi er en bevegende dokumentar om en sjarmerende gutt i juridisk limbotilstand – full av livsglede tross sine fysiske utfordringer.

Kvinners utfordringer. I tillegg gir filmen et innblikk i sider ved det palestinske samfunnet som mange – deriblant undertegnede – ikke har inngående kjennskap til. Mye takket være sin karismatiske og sterke hovedkarakter er The Judge en oppløftende film, med et budskap om at forandringer av typen Al-Faqih har ønsket seg, er mulige. Men det er også en film som synliggjør mange av utfordringene man – og da særlig kvinner – står overfor i landet hennes. Mye av lovverket Al-Faqih forvalter, favoriserer menn, som at seksuell omgang uten samtykke ikke er straffbart om det foregår innenfor ekteskapet, og filmen kommer også inn på den stadig utbredte praksisen om at menn kan inngå ekteskap med flere kvinner.

The Judge går ikke i nevneverdig grad inn på Palestinas forhold til staten Israel, men det er likevel interessant at den er regissert av en jødisk-amerikansk filmskaper.

Limbotilstand på sykehus. En annen portrettdokumentar som også vises på Arabiske Filmdager denne måneden, omhandler mer direkte det mildt sagt betente forholdet mellom Palestina og Israel og folkene der.

Muhi – Generally Temporary forteller historien om den unge palestinske gutten Muhammed, som kalles Muhi. Som nyfødt ble han sendt fra Gaza over grensen til Israel for å få akutt behandling for en livstruende sykdom. Legene på det israelske sykehuset greide å redde livet hans, men måtte amputere de ytterste leddene av både armene og bena hans. I årene filmen følger ham – fra han er fire til etter han har fylt sju år – er han stadig avhengig av medisinsk oppfølging han ikke vil kunne få i Gaza. De strenge sikkerhetsreglene for å krysse grensene har gjort at hverken den lille gutten eller hans bestefar Abu Naim – som fulgte med ham til operasjonen – har kunnet returnere til hjemlandet, og at moren hans bare unntaksvis får komme og besøke Muhi på sykehuset.

Dette er en bevegende dokumentar om en svært sjarmerende gutt som til tross for sine fysiske utfordringer – både med og uten proteser – er full av livsvilje og livsglede. Og som har endt opp i en juridisk limbotilstand han til dels er lykkelig uvitende om, og til dels forstår overraskende godt.

The Judge en oppløftende film med et budskap om at forandring er mulig.

Israelsk støttespiller. Ikke minst er det rørende å bevitne det kjærlige forholdet mellom Muhi og bestefaren, som gjennom disse årene dedikerer all sin tid til barnebarnet – og som uten israelsk statsborgerskap knapt kan forlate sykehuset. I tillegg skildrer filmen det nære vennskapet mellom ham og Buma Inbar – en israelsk freds-aktivist som selv har mistet en sønn i krigen mellom Hisbollah og Israel – som fremstår som en uvurderlig og utrettelig støtte for både Muhi og bestefaren.

Filmen er regissert av israelske Rina Castelnuovo-Hollander og amerikanske Tamir Elterman, sistnevnte også bosatt i Israel. De har en mer konsekvent observerende tilnærming enn Erika Cohn, men i likhet med The Judge gir også denne portrettfilmen tankevekkende innsikt i samfunnsmessige forhold – i dette tilfellet knyttet til den utfordrende sameksistensen til israelere og palestinere.

Yesh tikvah. Muhi – eller Muhammed, som han etter hvert foretrekker å kalles, fremfor den mer israelske forkortelsen – befinner seg åpenbart i en svært spesiell livssituasjon, som har ført til at han har tilegnet seg både en jødisk og en arabisk identitet. I denne historien ligger det imidlertid også håp om positiv endring. Kanskje illustreres dette tydeligst da Abu Naim i samtale med sin svigersønn i Gaza slår om til hebraisk for å uttale ordene «yesh tikvah» – «det er håp».

Begge filmene vises på Arabiske Filmdager i Oslo 19.–22. april.
The Judge er også tilgjengelig i NRKs nettspiller.

---
DEL