John Durham Peters: Marvelous Clouds – Toward a Philosophy of Elemental Media

Google er blitt en del av menneskenes naturlige habitat. Men internettets natur har bare så vidt begynt å åpenbare seg. Så hva sier filosofene?

Avatar
Email: ragnild.lome@gmail.com
Publisert: 14.01.2016

John Durham Peters: Marvelous Clouds – Toward a Philosophy of Elemental Media. University of Chicago Press, 2015

Clouds 2John Durham Peters’ Marvelous Clouds (2015) har en umiskjennelig nostalgisk tone: Leseren får inntrykk av at vi står ved et veiskille. Vi er i ferd med å forlate kloden.
Ikke i bokstavelig forstand, selvfølgelig. Varig liv utenfor Jorden er fortsatt bare en drøm. Likevel tar Peters farvel, ikke med Tellus, men med en særlig forestilling om henne, som et sted hvor det menneskeskapte tydelig kan adskilles fra planetens naturlige betingelser: atmosfæren, havet, jordsmonnet og ilden. På tross av at Marvelous Clouds først og fremst henvender seg til medieteoretikere (litteraturviter Hans Ulrich Gumbrecht har i en blurb uttalt at dette er «the foundational media epistemology that we have been awaiting for decades»), forsøker studien samtidig å favne flere av tidens tankestrømninger, fra det antropocene – tanken om at mennesket er blitt klodens viktigste endringsfaktor – til nymaterialisme og objekt-orientert filosofi. I et mindre akademisk lys fremstår boken som et forsøk på å utnytte de siste tiårenes medieteori til å svare på tidens store spørsmål, nemlig hvordan vi skal forstå menneskenes rolle i klimakrisens tid: «In light of both the possible irreversible threat to our habitat by climate change and the explosion of digital devices, of both carbon overload in the atmosphere and superabundant data in the ‘cloud’, it is good to open again the relationship of media to nature.»
Den blå planeten påvirker nemlig selv de mest høytflyvende drømmene våre. Et bilde tidlig i boken er lånt av den tyske idéhistorikeren Hans Blumenberg: Mennesket står på Jorden, som det er bundet til, og stirrer opp mot stjernene. En Venus-boer, hvis hun fantes, ville aldri kunne se stjernene, ettersom planeten er dekket med et skylag ugjennomtrengelig for det menneskelige øyet. Hvordan hadde menneskelivet artet seg, hvis vi ikke kunne peile etter stjernene?


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer