Med barnets blikk

Jenter utkledd som gutter i Kabul og Teherans underverden med sex, rus og ravemusikk skildres gjennom barnets blikk i animasjonsfilmene The Breadwinner og Tehran Taboo.

Margareta Hruza
Hruza er tsjekkisk/norsk filmskaper og fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: hruzam@gmail.com
Publisert: 02.07.2018
The Breadwinner/Tehran Taboo

Nora Twomey/Ali Soozandeh (Canada, Irland og Luxembourg/Tyskland og Østerrike)

I de siste årene har vi fått innblikk i hverdagslivet i muslimske land gjennom tegneserier og animasjonsfilmer, som i den selvbiografiske Persepolis av Marjane Satrapi, en tegneserie og senere film (2007) om en ungjentes oppvekst i Iran, og tegneseriesuksessen Fremtidens araber (2015) av Riad Sattouf. Igjen en selvbiografisk fortelling om oppveksten, denne gangen i Gaddafis og Assads diktaturer.

Den internasjonale animasjonsfestivalen Anifilm i Trebon, Tsjekkia, viste nylig to nykommere i denne sjangeren: fjorårets Oscarnominerte barnefilm The Breadwinner av Nora Twomey og Tehran Taboo, en animasjonsfilm for voksne, av Ali Soozandeh. Begge
filmene har allerede oppnådd mye oppmerksomhet og har fått strålende kritikker i Variety.

Dette er animasjonsfilmer med høy kvalitet, både teknisk og innholdsmessig. En fellesnevner for begge filmene er at regissørene har valgt å fortelle dystre historier om undertrykkelse gjennom et barns perspektiv. Dette gir oss en unik tilnærming og empati med hovedrollene. Drømmene og lengslene er som våre egne, men omstendighetene karakterene befinner seg i, er for oss ubegripelige.

The Breadwinner er en ypperlig introduksjon til å forstå situasjonen i Afghanistan.

Det særegne med oppveksthistorier fortalt fra et barneperspektiv er at fortellerstemmen virker både mer ærlig og humoristisk. Vi betrakter de voksnes handlinger og aner konsekvensene, men er smittet av en barnslig tro på at alt ender godt.

Guttejenter

The Breadwinner er basert på en barnebok med samme tittel, skrevet av canadiske Deborah Ellis. Forfatteren tilbrakte flere måneder i en flyktningleir hvor hun intervjuet afghanske jenter og kvinner. Dette ble grunnlaget for boken. Fortellingen utspiller seg i nåtidens Kabul, hovedstaden i Afghanistan. En 11-årig jente, Parvana, tar rollen som gutt for å bli familiens forsørger etter at hennes far har blitt bortført av Taliban. Å kle jenter ut som gutter, også kalt bacha posh – persisk for «kledd som en gutt» – er ikke et ukjent fenomen i strenge og segregerte samfunn som Afghanistan. Dette har blitt en tvunget løsning for flere mødre som står igjen uten mannlige slektninger, for ingen kvinne får lov til å bevege seg utenfor hjemmets vegger alene. I slike avgjørelser har barnet selv ikke noe å si, men blir tvunget til å bytte kjønnsrolle for å hjelpe familien. Døtre som blir gjort om til å være «gutten i familien» blir sendt til markedet for å kjøpe mat, løpe ærend og ta strøjobber, men får også friheten til å gå på skole, leke ute, sykle, spille fotball og gjøre aktiviteter som er utelukket for jenter. Barnet må på ingen måte bli påminnet sin kvinnelige identitet, ikke før de når puberteten – da må de igjen bli kvinner. Noe som viser seg å være svært vanskelig for de fleste guttejentene å akseptere.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer