Med barnets blikk

Jenter utkledd som gutter i Kabul og Teherans underverden med sex, rus og ravemusikk skildres gjennom barnets blikk i animasjonsfilmene The Breadwinner og Tehran Taboo.

Margareta Hruza

The Breadwinner/Tehran Taboo

Nora Twomey/Ali Soozandeh

Canada, Irland og Luxembourg/Tyskland og Østerrike

Abonnerer du på NY TID, kan du se Tehran Taboo gratis.
Følg lenken i bunnen av denne artikkelen.

I de siste årene har vi fått innblikk i hverdagslivet i muslimske land gjennom tegneserier og animasjonsfilmer, som i den selvbiografiske Persepolis av Marjane Satrapi, en tegneserie og senere film (2007) om en ungjentes oppvekst i Iran, og tegneseriesuksessen Fremtidens araber (2015) av Riad Sattouf. Igjen en selvbiografisk fortelling om oppveksten, denne gangen i Gaddafis og Assads diktaturer.

Den internasjonale animasjonsfestivalen Anifilm i Trebon, Tsjekkia, viste nylig to nykommere i denne sjangeren: fjorårets Oscarnominerte barnefilm The Breadwinner av Nora Twomey og Tehran Taboo, en animasjonsfilm for voksne, av Ali Soozandeh. Begge
filmene har allerede oppnådd mye oppmerksomhet og har fått strålende kritikker i Variety.

Dette er animasjonsfilmer med høy kvalitet, både teknisk og innholdsmessig. En fellesnevner for begge filmene er at regissørene har valgt å fortelle dystre historier om undertrykkelse gjennom et barns perspektiv. Dette gir oss en unik tilnærming og empati med hovedrollene. Drømmene og lengslene er som våre egne, men omstendighetene karakterene befinner seg i, er for oss ubegripelige.

The Breadwinner er en ypperlig introduksjon til å forstå situasjonen i Afghanistan.

Det særegne med oppveksthistorier fortalt fra et barneperspektiv er at fortellerstemmen virker både mer ærlig og humoristisk. Vi betrakter de voksnes handlinger og aner konsekvensene, men er smittet av en barnslig tro på at alt ender godt.

Guttejenter

The Breadwinner er basert på en barnebok med samme tittel, skrevet av canadiske Deborah Ellis. Forfatteren tilbrakte flere måneder i en flyktningleir hvor hun intervjuet afghanske jenter og kvinner. Dette ble grunnlaget for boken. Fortellingen utspiller seg i nåtidens Kabul, hovedstaden i Afghanistan. En 11-årig jente, Parvana, tar rollen som gutt for å bli familiens forsørger etter at hennes far har blitt bortført av Taliban. Å kle jenter ut som gutter, også kalt bacha posh – persisk for «kledd som en gutt» – er ikke et ukjent fenomen i strenge og segregerte samfunn som Afghanistan. Dette har blitt en tvunget løsning for flere mødre som står igjen uten mannlige slektninger, for ingen kvinne får lov til å bevege seg utenfor hjemmets vegger alene. I slike avgjørelser har barnet selv ikke noe å si, men blir tvunget til å bytte kjønnsrolle for å hjelpe familien. Døtre som blir gjort om til å være «gutten i familien» blir sendt til markedet for å kjøpe mat, løpe ærend og ta strøjobber, men får også friheten til å gå på skole, leke ute, sykle, spille fotball og gjøre aktiviteter som er utelukket for jenter. Barnet må på ingen måte bli påminnet sin kvinnelige identitet, ikke før de når puberteten – da må de igjen bli kvinner. Noe som viser seg å være svært vanskelig for de fleste guttejentene å akseptere.

Visuelle fabler

I motsetning til i boken, hvor Parvana blir pålagt rollen som bacha posh, er Parvana i filmen en mye mer selvsikker og sta jente. Hun tar avgjørelsen selv, til protester fra moren, klipper håret og går ut i verden for å utforske. Dette gjør henne til en sterkere karakter: Hun blir ikke et offer, snarere tvert imot – hun blir helten som holder ut mot alle odds. Som en bacha posh får hun for første gang muligheten til å bevege seg fritt, og forsørger familien ved å ta småjobber. Samtidig må hun være på vakt; blir hun avslørt av Taliban, vil hun mest sannsynlig bli drept.

Barneperspektivet gir en poetisk undertone til en historie som ellers lett kunne ha blitt for mørk.

Filmen introduserer oss også for Afghanistans fortid gjennom fabler som faren, en tidligere lærer, forteller til sin datter. Vi blir minnet om et samfunn før Taliban tok over: «Vi var forskere, filosofer og historiefortellere,» sier han, «og vi studerte stjernene for å finne en orden på dette kaoset.» I disse scenene får animatør Nora Twomey virkelig vist hvor dyktig hun er til å formidle det spirituelle visuelt. Vi får også ny respekt for en kultur som ikke bare er preget av krig og herjinger, men som er full av rike tradisjoner og verdier. Etter at faren blir arrestert fortsetter Parvana å fortelle fablene til sin yngre bror, og myten om en gutt som tør kjempe mot den djevelske elefanten, blir en metafor for hennes egen kamp mot frykten.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here