Med 26 minoriteter er Ukraina allerede  kosmopolitisk

Den ukrainske forfatteren Andrej Kurkov skrev intenst om revolusjonen på Maidan-plassen for snart tre år siden – de såkalte dagbøkene. Nå, med hendelsene litt på avstand, spør vi ham om den pågående situasjonen i Ukraina, der Ny Tid møter ham hjemme i Kiev for en samtale. «Alle revolusjoner blir etter hvert kommersialisert når volden avtar,» sier Kurkov. «Under oransjerevolusjonen fikk man rabatt på oransje skjerf og klær i butikkene, og i dag kan man kjøpe alle typer emblemer fra frivillighetsbataljonen i Donbass. Slikt fantes ikke under oktoberrevolusjonen i 1917.»

Kurkov har uttalt at han ble fem år eldre på de tre månedene, vinteren for tre år siden. «Jeg sov lite og dårlig. Jeg pleide å våkne om natten for å sjekke overskriftene. Og for å sjekke om bilen fremdeles sto i hagen, eller om den var brent eller stjålet. Denne konstante urolige søvnen gjør en nervøs. Man mister energi.»

Vi begynner samtalen med å snakke om hvilke ukrainere som kjempet, og hvordan. «Vi har idealistiske ukrainske nasjonalister. Dessuten radikale patrioter med voldelige løsninger. Og en rekke som absolutt ikke ville ha noe vold,» sier han. «Jeg tror de aller fleste er imot volden. Den var unødvendig og fremprovosert. De politikerne som ba ubevæpnede mennesker gå til et meget godt bevoktet parlament og prøve å ta seg inn i bygningen, gikk jo ikke selv. Disse ble hverken skadet eller arrestert. Når folk står stille og venter på endring, kan det være lett å få dem til å handle konkret.»

Sovjetunionen. En historie som antyder Kurkovs mentalitet som forfatter og observatør, er verdt å nevne: I 1967, da Kurkov var seks år gammel, flyttet familien til en leilighet i Kiev tvers overfor flyplassen der hans far jobbet. Lille Andrej fikk tre hamstere å leke med, fordi han var så mye alene hjemme. De løp fritt, så en dag tråkket hans far i hjel en av dem ved et uhell. Lei seg på dyrenes vegne tok gutten med seg en sulten katt inn fra gaten for å gi den mat. Men den spiste plutselig den neste hamsteren. Deretter falt den siste ensomme hamsteren ned fra balkongen og døde. «Jeg vet ikke om det var et selvmord eller et uhell. Etter dette var jeg sikker på at folk bare skrev poesi når de var lei seg, eller at poesi alltid skulle være trist.»

Lille Andrej lærte nok litt om livet den gang via dyrene – men beveget han seg fra litteraturen til det mer politiske? «Min bror var en dissident som tok med seg forbudt litteratur hjem. Han og vennene låste seg inne på kjøkkenet, drakk portvin og dro politiske vitser. Han ga meg deretter en bok om litterær absurdisme, så siden den gang har svart humor vært en del av bøkene mine. Som tenåring lærte jeg meg polsk og fikk kjennskap til fransk, engelsk og amerikansk litteratur gjennom dette språket. Søren Kierkegaard, Carl Jung, Otto Weininger og Knut Hamsun var alle tenkere som hadde innflytelse på meg. Sistnevnte var overraskende nok publisert og godt likt i Sovjetunionen – overraskende, hans biografi tatt i betraktning.»

kiev3_dsc4986 Kurkovs første roman ble publisert to uker før Sovjetunionens fall. Under de følgende sosiale og politiske urolighetene, tok han sine første steg mot selvpublisering og distribusjon av bøker. Han lånte penger av venner og publiserte omkring 75 000 utgaver på egen hånd, som han stilte seg opp i gatene for å selge, i tillegg til at han organiserte distribusjon av dem rundt om i Ukraina. Ifølge ham selv skal han ha blitt refusert 500 ganger før han endelig ble antatt av et forlag. I mellomtiden hadde han nesten skrevet ferdig åtte komplette romaner. Kurkov hylles nå som en av de mest suksessfulle russiskspråklige forfattere i tiden etter Sovjetunionens fall.

«Eier du en liten butikk i Ukraina, kan politiet komme inn og ta hva de vil uten å betale.»

Jeg spør Kurkov hva som har fått ham til å skrive hele 18 romaner. Hvilken dypere mening har dette gitt? «Jeg skrev fordi jeg hadde spørsmål jeg prøvde å besvare gjennom romanene mine. Svarene kunne også leserne mine dra nytte av. For eksempel skrev jeg fem romaner om Sovjet-mentaliteten. Jeg forsøkte å beskrive hvordan folk tenkte og følte i 1920- , 1930- , 1940- , 1950- og 1960-årene. Dessuten hvordan det gikk med Gorbatsjov og Sovjetunionens kollaps.»

Russisk eller ukrainsk? Vi fortsetter diskusjonen ved å snakke om dagens mentalitet: «Ja, det dreier seg i større grad om ulik mentalitet enn etnisk ulikhet. Her er det ikke bare etniske russere eller ukrainere, men også flere millioner etniske ukrainere med russisk mentalitet,» sier Kurkov, og utdyper:

«Man kan si at den russiske mentaliteten er basert på monarkiet. Russland elsket tsaren sin, og var villig til å bli kontrollert av én person, av ett politisk parti. Ble de veldig misfornøyde, kunne de drepe den sittende tsaren, men de ville fremdeles ha omfavnet den nye,» mener han.

«Ukrainsk mentalitet er derimot mer individualistisk. Ukrainere er like åpne som russere, men de er ikke like kollektive. Det er ikke lett å samle dem under ett tak, under ett parti, og det er derfor vi har 200 politiske partier i Ukraina. Derfor er det også umulig å innsette en diktator som ville fått oppslutning og respekt i alle de ulike regionene. I Ukraina er 10 av 42–44 millioner innbyggerne etniske russere. Noen av dem lever på grensen – de støtter Russland og Putin selv om de bor i Ukraina. Russerne som bor i Kiev og Odessa, deler den ukrainske mentaliteten. De er pro-Europa. De vil ikke ha enevelde, men heller et pulserende land – fremfor den kalde og stillestående politikken man finner i Russland.»

Jeg spør Kurkov hvor toneangivende det russiske egentlig er. «70 prosent av ukrainere i Kiev snakker russisk,» svarer han. «Det eneste offisielle språket er ukrainsk. Men 90 prosent av bøkene som selges, er russiske, og 90 prosent av avisene finnes på russisk. Og 70 prosent av tv-programmene på ukrainsk tv er russiske. Så hvem er det som blir mishandlet her?»

Hva betyr det da å være pro-russisk? «Å være pro-russisk i Ukraina er ensbetydende med å ønske at Ukraina skal bli en del av det russiske imperiet, for det er dét det russiske Kreml vil. De vil at Ukraina skal bli som Hviterussland. Du kjenner til situasjonen der, med Lukasjenko. Det finnes ingen grense mellom landene. Russland har også besluttet å opprette militærbaser i Hviterussland.»

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

2 kommentarer

  1. Yes, but Kurkov, just confirmed in the interview that the books were available on the net.
    And that they are to be bought sonewhere, I am glad to hear.

  2. Mr. Kurkov said «Visste du at romanen min Presidentens siste kjærlighet er forbudt i Russland? But what will you say to him when find his book on popular russian online shop Ozon (http://www.ozon.ru/context/detail/id/2425863/). I live in Russia and can easily buy and read papercopy of his novel «the last love of president». People who prefer electronic devices can buy this book also on site litres.ru (https://www.litres.ru/andrey-kurkov-2/poslednyaya-lubov-prezidenta-15990695/). I dont want to believe that Mr.Kurkov and the author of the article above is going to show Russian in a negative way. But my dear norwegian friends I beg you check everything you read and hear about Russia on TV and in newspapers. We have unstable times now and we must not be credulous. @trust but verify@ ….. P.s. By the way, Mr. Kurkov maybe your books are sold in Russia without your permission ;)))?

    Mr. Kurkov sa: «Visste du på romanen min Presidentens siste kjærlighet er forbudt jeg Russia? Men hva vil du si til ham når finn boka på populære russiske nettbutikk Ozon (http://www.ozon.ru/context/detail/id/2425863/). Jeg bor i Russland, og kan enkelt kjøpe og lese papercopy av sin roman «den siste kjærlighet president». Folk som foretrekker elektroniske enheter, kan du kjøpe denne boken også på området litres.ru (https://www.litres.ru/andrey-kurkov-2/poslednyaya-lubov-prezidenta-15990695/). Jeg ønsker ikke å tro at Mr. Kurkov og forfatter av artikkelen ovenfor er kommer til å vise russisk på en negativ måte. Men min kjære norske venner, jeg ber deg sjekke alt du leser og hører om Russland på TV og i aviser. Vi har ustabile tider nå, og vi må ikke være godtroende. @stole men verifisere@ ….. P. s. Forresten, Mr. Kurkov kanskje din bøkene er solgt i Russland uten din tillatelse ;)))?

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here