Rått, nakent og maskulint

Brutalisme
Forfatter: Achille Mbembe
Forlag: La Découverte, Paris

RASISME? Før var det barokken som forførte Mbembe, nå er det brutalismen – brukt som analytisk brekkstang for å forstå Afrika og relasjonen til Europa.

Jeg er veldig glad i Achille Mbembe, men når jeg strever meg gjennom hans nye bok Brutalisme, slår det meg at jeg vanskelig kan sette ord på årsaken til denne kjærligheten.

Jeg ble glad i ham i 1992 da jeg leste hans artikkel «The banality of power and the aesthetics of vulgarity in the postcolony» i tidsskriftet Public Culture. Essayet var så kontroversielt at tidsskriftet viet hele neste nummer til reaksjonene det avstedkom. Noen hyllet Mbembe og mente at han analyserte den postkoloniale staten i Afrika med dagligspråkets ironi og stor intellektuell kapasitet. Andre skrev han hadde misforstått hva makt og dominans innebar i det postkoloniale Afrika, og at han bare var opptatt av sitt eget forførende, men innholdsløse språk.

Selv var Mbembe svært klar over at han brukte språket på en måte som kunne oppfattes tvetydig, åpent og dynamisk, men hevdet at språkbruken ivaretok folk i postkoloniene: «What defines the postcolonial subject is the ability to engage in baroque practices which are fundamentally ambiguous, fluid and modifiable even in instances where there are clear, written and precise rules.»

Den gang var det altså barokken som forførte Mbembe. Nå er det brutalismen, en annen kunstnerisk stilart, han bruker som analytisk brekkstang for å forstå Afrika og relasjonen til Europa. Brutalismen forstått s …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

- Advertisement -
- Advertisement -
ketil.f.hansen@uis.no
Hansen er professor i samfunnsfag ved UiS og fast anmelder i Ny Tid.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte