I Institute of Southern Contemporary Art (ISCA) i Atlanta foregår det en revolusjon. Fra sitt hovedkvarter i byens tidligere offentlige bibliotek – et modernistisk  betongbygg tegnet av den kjente arkitekten Marcel Breuer – skaper instituttet en helt ny modell for hvordan man produserer kunst. Bygningen huser nemlig en gigantisk superdatamaskin som analyserer et vell av data fra kunstmarkedet og kunsthistorien. Disse dataene settes opp mot vurderinger fra samtidskunsteksperter, finansanalytikere, kunstnere og teoretikere som er ansatt ved ISCA som stipendiater. All informasjonen mates deretter inn i algoritmiske modeller, og ut kommer oppskrifter på kunstverk som vil gjøre suksess i kunstmarkedet. Kunstproduksjon er gjerne en tidkrevende og kompleks prosess, og det krever mangfoldige forsøk før man kommer frem til et . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Abonnement kr 195 kvartal