I Institute of Southern Contemporary Art (ISCA) i Atlanta foregår det en revolusjon. Fra sitt hovedkvarter i byens tidligere offentlige bibliotek – et modernistisk  betongbygg tegnet av den kjente arkitekten Marcel Breuer – skaper instituttet en helt ny modell for hvordan man produserer kunst. Bygningen huser nemlig en gigantisk superdatamaskin som analyserer et vell av data fra kunstmarkedet og kunsthistorien. Disse dataene settes opp mot vurderinger fra samtidskunsteksperter, finansanalytikere, kunstnere og teoretikere som er ansatt ved ISCA som stipendiater. All informasjonen mates deretter inn i algoritmiske modeller, og ut kommer oppskrifter på kunstverk som vil gjøre suksess i kunstmarkedet. Kunstproduksjon er gjerne en tidkrevende og kompleks prosess, og det krever mangfoldige forsøk før man kommer frem til et vellykket resultat. Dette vil ISCA en få slutt på. Ved hjelp av analytiske verktøy blir produksjonen automatisert og effektivisert, og avkastningen blir følgelig større.

Screen Shot 2016-04-27 at 12.19.58For å tilfredsstille etterspørselen etter kunstverk med et visst menneskelig preg, outsourcer instituttet selve fremstillingen av verkene til en arbeidsreserve av kunstnere, kodere og 3D-printere. Å sette ut kunstproduksjon er uansett allerede veletablert i kunstverdenen, noe suksessen til entreprenør-kunstnere som Jeff Koons og Damien Hirst vitner om.

ISCA-produserte kunstverk kommer selvsagt også i standardisert form. Verkene installeres i en spesialtilpasset boks som passer perfekt inn i fraktkonteinere, og som dermed enkelt og kostnadseffektivt kan sendes til biennaler og kunstmesser verden over.

Spektakulær ironi. I kunstmarkedet er originalitet og særegenhet en kunstners fremste kapital. Men hva skjer når en algoritme kan beregne seg frem til disse egenskapene bedre enn kustneren selv? Ifølge ISCA vil resultatet i løpet av de kommende tiårene bli dette: Kunstmarkedet imploderer, og samtidskunsten slik vi kjenner den, vil forvitre.

Kunstmarkedet imploderer, og samtidskunsten slik vi kjenner den, vil forvitre.

Dette dreier seg selvfølgelig om en fiksjon, en slags science fiction – om vi ikke heller skulle kalle det en finance fiction. Bak Institute of Southern Contemporary Art står kunstnerne João Enxuto and Erica Love, og promoteringsvideoen som forteller om instituttets forretningsmodell, vises for tiden som en del av New Museums nettbaserte utstillingsserie First Look: New Art Online, som New York-museet gjør i samarbeid med tidsskriftet Rhizome. Det er passende at Enxuto og Love «stiller ut» på New Museums nettsider, for arbeidene deres de siste årene har alle tatt for seg kunstverkets status og de offentlige museenes fremtid i en postdigital verden. I et tidligere prosjekt, Art Project 2023 fra 2013, presenterte de en liknende spekulativ fremtidsvisjon, der New Yorks Metropolitan Museum of Art ser seg nødt til å selge ett av sine visningssteder til Google i etterkant av en stor økonomisk krise. Før Google river bygningen, 3D-skanner de den – virtuelle bygninger er tross alt rimeligere å drifte enn fysiske – og benytter deretter den digitale arkitektoniske modellen til å vise frem sin egen virtuelle kunstsamling.

Screen Shot 2016-04-27 at 12.17.22Enxutos og Loves nye video veksler mellom panorerende fugleperspektiver filmet over storbyen med dronestyrte kameraer, og computer-genererte animasjoner som beveger seg igjennom instituttbygningen. Vi får ikke se hvordan ISCAs algoritme-produserte kunstverk faktisk ser ut, men videoens åpningsscene gir et bud på hva et kalkulert ikonisk kunstverk kan være: Damien Hirsts tre meter høye gullforgylte mammutskjelett som reflekterer den synkende solen ved strandkanten i Miami, der den står permanent utstilt utenfor luksushotellet Faena. Hirst er en mester i denne typen pseudokritiske skulpturer som smiler skjelmsk og ironisk og peker nese til sitt publikum og sine eiere. «Hvis en algoritme ble benyttet til å skape en skulptur som formidlet den mest spektakulære ironi, ville det kanskje se ut som dette: et overdådig symbol på utryddelse stående i klimakatastrofens frontlinje,» foreslår videoens fortellerstemme. Hvorfor skulle det ikke være mulig å utnytte et marked som med stor forutsigbarhet foretrekker denne typen kunst?

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer