Mat på en plaget planet

Hot, Hungry Planet. The Fight to Stop a Global Food Crisis in the Face of Climate Change
Forfatter: Lisa Palmer
Forlag: St. Martin’s Press, USA

Verdens intensive matproduksjon kan med sitt ressursforbruk fort sende oss inn i alvorlige kriser. Noe må gjøres. 

Antall mennesker på jorden øker, og velstandsveksten medfører at stadig flere ønsker et bedre kosthold. Verden trenger dermed stadig mer mat, en utfordring vi har klart å møte fordi teknologiutviklingen har gitt stadig mer effektive måter å utnytte ressursene på. I dag finnes det nok mat i verden til alle, vi er bare ikke flinke nok til å fordele den. Under denne overflaten av intensiv matproduksjon truer imidlertid overforbruket av ressurser og endringer i naturmiljøet med å sende oss inn i alvorlige matkriser. Det kritiske spørsmålet er: Hvordan vi forholder oss til dette?

Robusthet og tilpasning. Dette er utgangspunktet for Lisa Palmers bok Hot, Hungry Planet.
. . .

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

- annonse -
- annonse -
Svein Hammer
Hammer er dr.polit. i sosiologi og fast anmelder i Ny Tid.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

En landbrugsklynge – et topmoderne industrielt kompleks

MAD: Problemet er adgangen til mad. Alle skal spise for at leve. Skal vi spise, må vi købe. For at købe, må vi arbejde. Vi spiser, fordøjer, og skider.

Dydens diktatur

KINA: Kinas kommunistparti praler i dag med, at det er i stand til at genkende enhver af landets 1.4 milliarder borgere inden for få sekunder. Europa må finde alternativer til den stigende polarisering mellem Kina og USA – mellem et statsligt overvågende diktatur og den liberalistiske individualismes hensynsløse selvudlevelse. Måske en form for anarkistisk samfundsorden?

Protest kan koste deg livet

HONDURAS: Nina Lakhanis farlige søken etter sannheten bak drapet på miljøaktivisten Berta Cáceres ender opp i flere spørsmål enn svar.

Det kulturelle bindemiddelet

ROMAN: DeLillo iscenesetter en slags allmenn, paranoid tilstand, en mistenksomhet som har global rekkevidde.

Kreativ ødeleggelse

SØPPEL: Norge er ikke rigget for tekstilsortering. Selv om vi sorterer søppel, er vi ikke i nærheten av steder i Japan, som kan resirkulere i 34 ulike kategorier. Der er målet at kommunene ikke sitter igjen med noe avfall – og uten søppelbiler!

Kontrollsamfunnet og det uregjerlige

SENMODERNE: Mennesker i dag får mer og mer kontroll over omgivelsene – men mister kontakt med verden. Hvor går grensen for målinger, kvalitetssikringer, kvantifiseringer og byråkratiske rutiner?