I mine ører høres både ordet «hunkjønn» og ordet «hankjønn» ut som siklende hundebjeff. Hunnkjønn og hannkjønn. Dette er ord som brukes til å beskrive dyr, ikke mennesker.
Siden jeg var en liten jente, har min mor gjentatt utallige ganger: Det er kunnskap som teller, ikke utseende. Vakre ord klinger nedverdigende i ørene til enhver intelligent, selvstendig kreativt arbeidende kvinne – skribent, poet eller lege, bonde, minister eller president.
På en litteraturkonferanse sier en av mennene til en kvinne: «Du er vakker. Du er altfor vakker til å være forfatter.» Kvinnen smilte smigret til mannen og fikk ikke med seg fornærmelsen som lå i ordene. Så hun kan vel ikke ha vært en forfatter, eller særlig smart for den del.
USAs president Barack Obama ble sist måned beskyldt for kjønnsdiskriminering. Grunnen var at han kalte justisministeren i California for vakker, så Obama måtte unnskylde sin maskuline språkbruk. En talsmann for det Hvite hus kunne fortelle at Obama ringte ministeren og beklaget. Han ble nødt til det, siden kommentaren hans skapte så mye oppstyr og hindret både ham og ministeren i å jobbe effektivt. Han fikk dårlig samvittighet og forstod at han hadde gjort en tabbe.
Det vil si at Obama er fullt klar over effektene dette har på amerikanske kvinner, på arbeidsplassene, og han bekrefter med unnskyldningen sin at man ikke skal dømme kvinner etter utseende eller form. En del amerikanske kvinner bruker det samme maskuline språket som Obama lot glippe.
Kritikk
Alexandra Petri i Washington Post stiller spørsmålet: I hvilken situasjon vender en mann blikket sitt mot en kvinne og beskriver henne som vakker? TV-vertinnen Mika Brzezinski mener at Obama gjorde feil i å kalle ministeren vakker, fordi det er viktig å framheve kvinners kompetanse og effektivitet – ikke utseende eller form.
Obama har allerede lært at det er dumt å henge seg opp i kvinners utseende, selv når de innehar høye stillinger eller verdifulle egenskaper, og han har høstet mye kritikk fra kvinnebevegelsen i USA.
I en samtale mellom to egyptiske jenter, sier en av dem: «Smigrende ord er en form for maskulin trakassering av kvinner. Men trakasseringen utføres både med øyne og med hender i tillegg til dette. Blikkene kan noen ganger såre mer enn hendene.» Den andre svarer: «Fysisk trakassering er et tegn på moralsk forfall. Mens det vakre menn faktisk ser i kvinner er et uttrykk for naturlig estetikk, en form for iboende kunstsans.»
«Nei, nei,» roper den første jenta tilbake. «Skal kvinnen kun være en kropp som står på utstilling for menn, og bare kunne være vakker eller attraktiv»?
Selvfølgelig. Men kvinnens status er ikke den samme overalt. Mennene har blitt oppdratt fra barnsben av, til å se ned på og trakassere kvinner. Mannlighet betyr makt til å ture fram, invadere og bruke vold. Det er dette den maskuline oppdragelsen består av både i Egypt, USA og i hele verden.
Endre tankegang
Hvem står for denne oppdragelsen? Mødrene og fedrene oppdrar guttene sine til å bli menn, som strutter av mannlighet og maskulinitet. Vi må endre tankegangen til foreldre som oppdrar barn, for å få fininnstilt hannkjønnets øyne, og hender, så de kan bruke dem til noe annet enn å trakassere kvinner.
Foreldrene mine lærte meg å respektere meg selv som et intelligent menneske, og ikke bare se på meg selv som en kropp som må pyntes på for å tilfredsstille et sett med krav fra en mann. Min bror lærte å respektere meg, og se på meg som likeverdig i forhold til alle rettigheter og plikter vi hadde.
Hvis gutter lærer å respektere sin søster og sin mor, vil de også respektere sin kone, kvinnelige kolleger og kvinner generelt.
Hvordan kan det bli mulig å endre på mødrenes og fedrenes mentalitet? Vi må endre på guttenes og jentenes mentalitet, fra de er små. Hvordan kan vi få det til?
Det må en revolusjon til innen læring og undervisning, hvor det blir lagt vekt på rettferdighet, frihet, verdighet og full likeverdighet. Full likeverdighet – uansett kjønn, rase, tro, sosial status og alt mulig annet. Dette var grunnlaget for den egyptiske revolusjonen.
Men ingenting ble endret, bortsett fra ansiktet og navnet på presidenten og landet. Systemet er og blir det samme systemet. Bortsett fra én ting som er forandret. Det har blitt verre. ■
Oversatt av Vibeke Koehler
(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 19.04.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)
