Maskinene kommer

Myndigheter verden over må ta grep for å forhindre massearbeidsledighet og samfunnskollaps, mener Calum Chace.

The Economic Singularity. Artificial Intelligence and the Death of Capitalism

Calum Chace

Three Cs.

UK

Mye tyder på at maskinene er ute etter jobbene våre. Boken The Economic Singularity. Artificial Intelligence and the Death of Capitalism antyder at kunstig intelligens (Artificial Intelligence, AI), i kombinasjon med teknologisk utvikling av typen «tingenes internett» (Internet of Things, IoT), vil skape massearbeidsløshet allerede om noen få tiår. Forfatteren Calum Chace har skrevet flere fiksjons- og fagbøker om AI, og har 30 års erfaring med dette stoffet. Han spår et fremtidig samfunn der «et svært stort mindretall av samfunnsmedlemmene vil gå permanent arbeidsløse».

Alle berørt. Et av argumentene som fører til denne konklusjonen, baserer seg på en studie utført av konsulentselskapet McKinsey. «Automatisering vil ikke fullstendig fjerne så mange yrker det neste tiåret, men vil berøre nesten alle jobber i større eller mindre grad, avhengig av type arbeid,» skriver han. Forskning pågår hele tiden. Ett av funnene hittil er at «så mye som 45 prosent av aktivitetene personer blir betalt for å utføre i USA, kan bli automatisert ved å ta i bruk allerede foreliggende teknologier».
Mange arbeidsplasser trenger å få utført administrative oppgaver som tidsrapportering og bokføring av utgifter, noe som kan gjøres både raskere og bedre av maskiner. Se for deg bærbare apparater (i eller på kroppen) som rapporterer automatisk om tidsbruk. De vet når du kommer til kontoret, og når du går derfra. Du forteller telefonen eller en annen portabel innretning at du drar av sted på forretningsreise, og vips, så blir alle kredittkortregninger i det aktuelle tidsrommet sendt til arbeidsgiveren din uten at du trenger å foreta deg noe.
Håndtering av eposter vil også til en viss grad kunne gjøres maskinelt. Alle dokumenter, eposter, telefonsamtaler og oppgaver vil oppbevares i «skyen» (the cloud). Din AI-assistent behandler dem og sender automatiserte statusoppdateringer til dem det måtte angå, og svarer på spørsmål om priser på de tjenestene din bedrift tilbyr.

Alle jobber vil bli påvirket av at maskinene lærer seg å utføre denne typen arbeid. Oppgaver som ikke krever særlig utdanning eller ferdigheter, som enkel administrasjon, vil naturligvis rammes hardere av automatiseringen enn jobber som krever høyt utdannet arbeidskraft.
Automatiseringen vil derfor merkes bedre i industri- og jordbruksbaserte land som Kina, India og Etiopia enn i land der service er den største næringen. Forskning fra finansselskapet Citigroup og Oxford-universitetet viser at forbløffende 85 prosent av jobbene i Etiopia står i fare for å bli automatisert, sammenliknet med 35 prosent i Storbritannia, basert på data fra World Bank Development Report.

Chace foreslår innføring av borgerlønn for å unngå sammenbrudd i økonomien.

Farten øker. Risikoen for arbeidsløshet øker også på grunn av den teknologiske utviklingens fart. Ifølge fremtidsforskeren Ray Kurzweil utvikler teknologien seg eksponentielt. Denne hastigheten, kombinert med det store antallet arbeidsoppgaver som kan utføres av AI, gjør det naturlig å spørre seg om vi nærmer oss en tid med massearbeidsløshet. Svaret er at selv om alle jobber vil bli berørt av AI, vil det samtidig bli skapt nye typer jobber.
Ta min jobb som journalist, for eksempel. Dataresearch og til og med skriving av artikler utføres allerede maskinelt. Tekstprogrammet Quill fra AI-teknologiselskapet Narrative Science henter og behandler data og lager artikler om finans og sport for Associated Press. Andre journalistiske oppgaver som bilderedigering, korrekturlesing og kreativ skriving blir også utført av AI.
Personlig ville jeg ha satt stor pris på om et pålitelig AI-apparat kunne gjennomføre nettresearch, peke på uregelmessigheter i datamaterialet og skrive en kladd om følgene av funnene. Det ville gi meg mer tid til å intervjue eksperter om det jeg skal skrive om og undersøke de sosiale virkningene av fenomenet.
I en del yrker vil det fortsatt være behov for menneskelig arbeidskraft, men ikke i alle. Kyndighet i bilkjøring og produksjon av varer, for eksempel, vil være overflødig når selvkjørende biler og 3D-printing er blitt dagligdags. Idéskaping, derimot, og andre typisk «menneskelige» ferdigheter, vil bli viktigere. Men heller ikke når det gjelder kreativitet, er mennesket lenger enerådende. Innenfor fotografi, for eksempel, hjelper ShadowDraw deg med å lage skisser, og SmileVector forskjønner bilder ved å forandre rynker til smil i et ansikt.

Erobrer nye områder. Vi har pleid å tro at det vil være uråd for en maskin å erverve seg sosiale ferdigheter. Omsorgsarbeid er ett av de områdene der slik kompetanse er spesielt viktig. Men allerede nå finnes en robot ved navn PARO som utfører pleieoppgaver – og denne kosete selroboten har vist seg effektiv til å dempe stress hos pasienter, og bidrar positivt under rekonvalesens.
I det hele tatt: Hvor mange jobber som berøres, og i hvilken grad, er ikke det store spørsmålet, men om tilstrekkelig mange nye jobber – slike som bare kan utføres av mennesker – kan skapes. Og i den forbindelse: Er styresmaktene verden over oppmerksomme på situasjonen, og handler de deretter?
Med adekvate tiltak vil vi nok kunne gi mange nok mennesker kompetanse som blir verdifull i AI-fremtiden. Men dette krever en ny tilnærming til opplæring: I hovedsak burde vi stimulere til nye profesjonsutdanninger og slutte å skolere til jobber som ikke lenger vil finnes om ti år.
Om det skulle oppstå massearbeidsløshet på grunn av mangelfulle samfunnstiltak eller fordi AI spiser seg inn på stadig flere områder, foreslår Chace innføring av borgerlønn for å unngå sammenbrudd i økonomien. Dette vil samtidig åpne for større fokus på kunst, lek og innovasjon, mener han. Enkelte er redde for at borgerlønn vil gjøre oss alle til sofa-
griser, men forskning fra Canada, på 10 000 mennesker, har vist at det bare var unge mødre og tenåringer som sluttet å jobbe.
Når maskinene kommer, får vi håpe at det finnes et velferdssystem på plass som forhindrer at samfunnene våre bryter sammen.

---
DEL