Nyhetsbildet i norske medier var sommeren 2009 preget av dekningen av de to norske leiesoldatene Tjostolv Moland og Joshua French, som i Kongo var blitt arrestert for drapet på sin sjåfør. I retten ble Moland dømt til døden for drapet på sjåføren og French for delaktighet i drapet.
Mellom mai 2009 og november samme år fikk denne saken om lag 14 000 oppslag i norske medier, og for perioden mai 2009 til januar 2019 er tallet om lag 40 000. En slik dekning av en sak i et afrikansk land har aldri forekommet tidligere her til lands. Den er enestående.
Kampanje for frigivelse
Familiemedlemmer satte i gang en kampanje for frigivelse som ble landsomfattende og fikk en sjelden sterk påvirkningskraft politisk. Utenriksministrene i perioden mellom mai 2009 og oktober 2013, Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide, har uttalt at ingen enkeltsak opptok deres tid mer enn saken med de to dødsdømte i Kongo.
Kampanjen fikk etter hvert en internasjonal dimensjon. Daværende statsminister og leder for Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, medvirket eksempelvis til at Frankrikes president François Hollande tok opp saken i et møte med Kongos president Joseph Kabila.
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik engasjerte seg også sterkt for kampanjen og medvirket til at USAs tidligere president Jimmy Carter og hans The Carter Center engasjerte seg for frigivelse. Det samme gjorde Bondeviks utenriksminister Knut Vollebæk, som foreslo at regjeringen skulle søke et aktivt støtte-engasjement fra den gamle kolonimakten Belgia. I Sør-Afrika ble vinneren av Nobels fredspris, biskop Desmond Tutu, med på laget.
Bondevik og andre brukte sine internasjonale nettverk, og 18 medlemmer av Europaparlamentet fra 12 land skrev brev til Kongos president og ba om frigivelse. I Stortinget var det et stort engasjement for saken – og særlig i Høyre, KrF og Frp.
Cameron og Peres involveres
Da Erna Solberg ble statsminister i oktober 2013, forsterket hun og hennes utenriksminister Børge Brende innsatsen. Den kjente og respekterte toppdiplomaten Kai Eide ble spesialutsending med oppdraget å få de to løslatt. Men statsminister Solberg nøyde seg ikke med det. Under et besøk i London i januar 2014 engasjerte hun den britiske statsministeren David Cameron for saken.
Og utenriksminister Børge Brende syntes å ville få nordmennene hjem: I artikler i VG og i Fredrik Græsviks bok Dømt til døden i Kongo (2017) hevdes det at Shimon Peres først spilte en nøkkelrolle i saken og brakte den israelske diamanthandleren og forretningsmannen Dan Gertler inn på forespørsel fra ambassadørene Mona Juul (venn av Peres) og Tor Wennesland. Brende fulgte senere opp januar og engasjerte – med motstand fra embetsverket – Dan Gertler som medlem av den norske forhandlingsdelegasjonen.
Gertler hadde på dette tidspunktet virket som leder av gruvedrift, plantasjedrift og bankdrift i Kongo i mange år, og var velkjent internasjonalt som en av de største økonomiske forbryterne i landet.
Både Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde allerede i 2005–06 advart mot Gertlers virksomhet. I 2018 vedtok amerikanske myndigheter sanksjoner mot Dan Gertler som blant annet omfattet frysing av pengene han hadde på konti i banker som amerikanske myndigheter har innflytelse over.
Hvor mye har det kostet?
Den 17. mai 2017 ble bestrebelsene på løslatelse kronet med hell. Joshua French ble løslatt dagen i forveien og landet i eget charterfly på norsk jord – på vår grunnlovsdag. Statsministeren og utenriksministeren nyttet anledningen til en pressekonferanse samme kveld der nyheten ble formidlet.
Alt dette har kostet den norske stat og skattebetalerne store beløp. Utenriksdepartementet har avvist min begjæring om innsyn, men at beløpet for hele perioden fra mai 2009 til mai 2017 kan overstige 30 og kanskje 50 millioner kroner, synes mulig. Det er også mulig at deler av utgiftene ble belastet bistandsbudsjettet – noe som i så fall er et klart brudd på Stortingets forutsetninger for bruk av penger til bistand.
Red.anm: Halle Jørn Hanssen har ifølge ham selv under arbeidet med boken som medforfatter fått gode råd og blitt advart mot reaksjoner fra medlemmer i høyre-ekstreme nettverk som har sympati for leiesoldatvirksomheten som foregår internasjonalt og for hva Moland og French har drevet med. Han har derfor sendt en bekymringsmelding til Politiets sikkerhetstjeneste og politiet i Oslo og Bærum, som angår sikkerheten for ham og de andre som har bidratt til boken. Frenchs advokat, Hans Marius Graasvold, skal også i e-poster (blant annet 24.2.2020) til forlaget den siste tiden ha hevdet at Hanssen i tidligere ytringer i mediene skal ha brukt fakta som ikke er sanne, og videre at han kan ha uttrykt seg potensielt ærekrenkende når det gjelder French og Moland. Han har antydet et mulig søksmål mot forlaget, Fellesrådet for Afrika og Hanssen selv.
Antologien Maskespillet i Kongo fra Frekk Forlag (2020) handler om ulike sider ved dette enestående sakskomplekset i nyere norsk tid. Utover Marta Tveit som redaktør, har boken følgende forfattere: Espen Wæhle, Sindre Bangstad, Bjørn Enge Bertelsen, Nikolaj Frobenius, Lars Løvald, Randi Solhjell, Madel Rosland, Honoratte Basemake NN Muhanzi, Irene Kinunda Afriyie, Marthelemy Boika Mahambi og Emma Wolukau-Wanambwa. Thomas Hylland Eriksen har skrevet etterordet.
Alle bidragsyterne har skrevet uten vederlag av noe slag. Boken er nå å finne hos bokhandlerne. [Frekk Forlags hjemmeside]
