Maskene på

I løpet av det siste året har det vært 113 dager med normal luft og 189 dager med svært forurenset luft i Teheran. Sanksjonene over landet kveler befolkningen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Tiam Irani er pseudonym for en kvinnelig journalist og sosiolog bosatt i Teheran. Hun har jobbet i flere reformvennlige aviser i Iran som senere har blitt stengt av revolusjonsdomstolen. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Teheran, Iran. Det er ikke lenger mulig å begrense debatten om innføringen av økonomiske sanksjoner mot Iran, kun til media, økonomiske eksperter eller samfunnsaktivister. I løpet av det siste året har sanksjonene påvirket vanlige folks hverdag så sterkt at folk snakker åpent om det, på bussen på vei til jobb eller i dagligvarebutikkens handlekøer.

En synlig virkning av sanksjonene er luftforurensingen i Teheran og andre større byer i landet. Luften i Teheran, en stor by med flere millioner biler og mange store fabrikker, har vært forurenset i flere tiår. Men siden i fjor har virkningene av luftforurensingen økt drastisk. Det har vært mange tilfeller av sterke allergiske reaksjoner blant barn, syke og eldre, slik at flere mennesker har blitt innlagt på sykehus.

Folk undres over årsaken til den voldsomme økningen av allergireaksjoner og luftveisproblemer. Ifølge miljøekspertene er årsaken dårlig kvalitet av drivstoffet som produseres i landet. Iran har vært en storimportør av bensin og diesel. Vestlige land hadde håp om å svekke det iranske regimet med innføring av eksportforbud av bensin til Iran.

Den iranske presidenten, Mahmoud Ahmadinejad, kom raskt på banen og sa at Iran kan produsere drivstoff til eget bruk. Iran kunne på denne måten fortsette nesten upåvirket av drivstoffsanksjonen, men på bekostning av folks liv og helse.

Statistikk over dødsfall forårsaket av Teherans forurenset luft, er blitt holdt hemmelig de siste to årene. Myndighetene ønsker ikke at statistikken skal bli offentliggjort, da de konstant benekter at de økonomiske sanksjonene har hatt noen virkning på landet. Styresmaktene vil ikke skape uro i befolkningen.

Lekkasjer

Hemmelig statistisk data lekker av og til ut til statlige aviser. For fire måneder siden skrev den store avisa «Hamshahri»: «Bare i oktober og november har 310 av Teherans innbyggere mistet livet på grunn av luftforurensingen i byen». Avisa har sitert en myndighetsansatt som sier at 70 prosent av dødsfallene i Teheran er forårsaket av byens luftforurensing.

Det er ikke bare luftforurensingen som viser virkningene av de økonomiske sanksjonene på folks hverdagsliv. For tretti år siden innførte USA forbud mot salg av fly- og reservedeler til Iran. Iranerne måtte klare seg med enten gamle og dårlig vedlikeholdte fly, eller med fly med lav teknisk kvalitet fra land som Russland.

Hvert år styrter i gjennomsnitt et eller to fly i Iran, flere hundre passasjerer blir drept. Folk blir sinte når de hører at statlig media nekter enhver negativ virkning av de økonomiske sanksjonene. Styresmaktene beskylder USA for at Iran ikke kan fornye sine flymaskiner.

Mehdi Nouri fra Ourmieh, en by i den vestlige delen av Iran, er oppgitt etter at 77 mennesker fra hjembyen hans mistet livet i en flystyrt. Han skriver i sin blogg til president Barack Obama: «Er ikke en trygg og forsvarlig reise en menneskerett? Er et sivilt passasjerfly våpen som kan true fred i verden? Obama gratulerte iranere med deres nyttår, men 77 av de iranerne mistet livet en kald natt i et lite hjørne av Iran».

Flere av Irans innbyggere og samfunnseksperter beskylder både USA og det iranske regimet for den situasjonen som oppstår: «Hvorfor berører amerikanske sanksjoner vanlige folks hverdag?», spør de. Og på den andre siden spør de: «Hvorfor gjør ikke iranske styresmakter noe for å roe ned den spente situasjonen og hele tiden provoserer de vestlige land?»

Folket hamstrer

Det finnes et satirisk ordtak der folk sier til hverandre: «Når du kjøper flybillett, husk å ha med testamentet ditt!»

Situasjonen i landet er blitt verre etter at EU utvidet sanksjonene mot Iran i januar, spesielt sanksjonene mot iransk olje fra juni 2012. Folk har begynt å kjøpe basisvarer og lagre dem hjemme. Det er nå store svingninger i utenlandske valutakurser.

Asgaroladi, en sentral figur i Irans Handelsdepartement, uttalte i en pressekonferanse at landets innbyggere kan oppleve matmangel i månedene som kommer. Han ble raskt nødt til å trekke tilbake utsagnet sitt på grunn av sterkt politisk press. Det han allerede hadde sagt, skapte likevel bekymring, spesielt blant innbyggere i større byer.

Jeg møtte en travel ung dame som fylte handlevognen sin med forskjellige varer fra kjøpesentret. «Da EU erklærte oljesanksjonene mot Iran, ble familien min bekymret, spesielt for mangel på medisiner, ris, olje, bønner og slikt. Nå handler vi alle i familien for alt vi har å handle for», sier den unge damen til meg.

Teherans innbyggere reiser ofte ut av byen på helligdagene for å treffe slektninger og venner. Til tross for flere helligdager forrige måned var antall reisende mye mindre enn før. Folk prioriterte storhandel i kjøpesentre på grunn av bekymring for varemangel i månedene som kommer. Dette skapte stor trafikk i gatene rundt kjøpesentrene, med økte priser på basisvarene flere steder som resultat.

Gull til himmels

Statsdrevne medier har prøvd å berolige folk, men likevel måtte de også innrømme at det var varemangel og økte priser flere steder i landet. Det halvstatlige nyhetsbyrået «Mehr» rapporterte om mangel på ris og matvarer i Kermanshah-provinsen i den vestlige delen av landet. Det var også flere handelsmenn som hamstret ris og andre viktige matvarer, og denne hamstringen forverret situasjonen.

De vestlige sanksjonene har også forårsaket et stort fall av iransk valuta sammenlignet med amerikansk dollar og euro. Prisen på gull gikk til himmels på noen få dager og skapte frykt i befolkningen. Folk sto i lange køer foran bankene for å trekke ut pengene sine og kjøpe gull i stedet. De var redde for at pengene deres mistet verdien i det usikre pengemarkedet.

Import av medisiner og helseprodukter har også lenge vært påvirket av de økonomiske sanksjonene. «Vi er meget bekymret for at ytterligere sanksjoner kan hindre import av medisiner fullstendig», sa en apoteker til meg.

Han viste medisinhyllene og sa: «Vi har prøvd å erstatte utenlandsk medisin med medisin som blir produsert i landet, men legene og pasientene er ikke fornøyd med kvaliteten av disse». Hosseinali Shahriari, lederen av helsekommisjonen i det iranske parlamentet, sa for noen dager siden: «Landet må alltid ha et stort reserve av nødvendige medisiner, men situasjonen er slett ikke bra nå og dette kan skape store problemer».

Det finnes ingen god og pålitelig statistikk som viser hvordan sanksjonene har påvirket økonomien. Regimet mener offentliggjøring av statistikk eller gjennomføring av meningsmålinger er en fare for landets sikkerhet. Det kan likevel være tilfelle at mer nøyaktig statistikk og resultater av statsdrevne meningsmålinger blir sendt til noen få personer helt i toppen av statsstyret. Man trenger kanskje ikke sofistikerte metoder for meningsmålinger når du kan høre nesten overalt at folk er veldig bekymret for både sin egen og hele nasjonens framtid.

Ulike synspunkt

En liten minoritet mener fortsatt at sanksjonene ikke har noen negative virkninger. De sier at landet i de siste tretti årene har vært mer eller mindre utsatt for amerikanske sanksjoner. De mest religiøse ser på sanksjonene som Guds. Den siste gruppa gjentar bare det som kommer ut av regimets propagandamaskin: «Dere må vite at den nye bølgen av utenlandsk press og innenlands bedrag og opprør er for å skremme troende muslimer. Vær smart og Gud vil alltid hjelpe oss».

Noen mener at sanksjonene kun påvirker de ressurssvake menneskene i samfunnet, ikke nødvendigvis styresmaktene. De fattige blir enda mer fattige og de svakeste i samfunnet rammes hardest. Fattigdom kan svekke eller til og med hindre den politiske kampen for demokrati og et åpent samfunn. Denne gruppen mener at selv om regimet kan bli isolert internasjonalt, ligger ansvaret for den økonomiske krisen i landet hos Vesten. På denne måten kan styresmaktene finne en god unnskyldning for landets dårlige økonomisk styring.

En gruppe av regimekritikere, som blant annet består av samfunnsvitere og journalister, har reist spørsmål ved hvorfor de vestlige landene ikke har utvidet og skjerpet politisk boikott av regimet. De spør: «Hvorfor bryter de vestlige landene ikke sine diplomatiske relasjoner med regimet i Iran? Hvorfor innfører de ikke forbud mot iranske diplomaters reise til Europa? Hvorfor setter de ikke ut tiltak for total politisk isolasjon av regimet?»

Det finnes også en gruppe av politiske aktivister som mener økonomiske sanksjoner kan ramme folket en kortere periode. Samtidig øker misnøyen i samfunnet og resulterer i opprør mot regimet. Det er kanskje bare tiden som kan vise hvilken gruppe som har rett. ■

Oversettelse fra farsi: Nariman Rahimi

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 24.02.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL