Marx i drømme

Marshall Berman: Modernism in the Streets. A Life and Times in Essays. Verso Books

Marxistisk humanisme kan hjelpe folk til å føle seg hjemme i historien, selv når historien gjør dem vondt. 

Henning Næss

Modernism in the Streets A Life and Times in Essays

Marshall Berman

Verso Books

Marshall Howard Berman (1940–2013) var en amerikansk filosof og marxistisk humanist, professor i politisk vitenskapshistorie og underviser i politisk filosofi og urbanisme. Han vokste opp i det sørlige Bronx, og raseringen av denne bydelen var utgangspunktet for hans interesse for urbanisme og humanistisk marxisme, noe han beskrev i sin mest kjente bok All That Is Solid Melts into Air.

Berman oppdaget Karl Marx gjennom lesningen av den tyske filosofens tidlige skrifter. Han fikk i dette møtet styrket sin egen oppfatning av den moderne kapitalismen som mislykket, både i dens industrielle og dens postindustrielle fase, men først og fremst gjennom den følelsesmessige lidelsen ideologien har påført mennesket.

«Calvin Klein, en annen skranglete jødisk gutt, ville ha elsket Kafkas kropp.»

Ned med Gud. For Berman blir Marx mest interessant nå han beveger seg bakenfor strukturalistiske maktanalyser og historisk determinisme. Han likte tanken på en Marx som knuste gudebildene til den kommunistiske ortodoksien.

Fra 1840-årene utga Marx mest politiske artikler, traktater og pamfletter – skrifter som ofte handlet om menneskets tilstand. Berman forklarer oss at det ikke var Marx’ mening at ideene styrer historiens utvikling, men menneskets praktiske livsvilkår. Marx var svært skeptisk til religion – «opium for folket», som han så velkjent kalte fenomenet. Marx mente ifølge Berman at religionen blir formet av produksjonsmessige og materielle forhold, at religiøse overbevisninger utøver en selvstendig innflytelse på hvordan økonomiske systemer blir utviklet og formet.

Sexmakt. I Paris møtte Marx radikalere som diskuterte seksualitetens rolle i det moderne samfunnet. Noen så på såkalt promis-
kuøs livsførsel som en øvelse i seksuell frigjøring. Marx var enig i at kjærligheten kunne bli problematisk hvis den bare forekom som ett av den private eiendomsrettens mange uttrykk, men seksuell promiskuitet anså han for å være en slags «universell prostitusjon».

Forsvarerne av denne type «prostitusjon» anså han for å være onde, tankeløse kommunister. De brukte sine seksuelle lyster til å få makt over andre mennesker. Marx, skriver Berman, ville inkludere selvbevisstheten i det moderne mennesket. «Hva hjelper det med edle motiver, når man ikke kjenner sine egentlige beveggrunner?»

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.