Marawi: De filippinske jihadistenes «Sherwood» 

Kampen de militante muslimene kjemper på Filippinene, handler ikke om å opprette en islamsk stat, men først og fremst om å opprette en rettferdig stat, forteller en ung filippinsk jihadist til Ny Tid.

Det er ikke mye igjen av Marawi. Foto: AFP/Ted Aljibe
Francesca Borri

«Den ville ha blitt brutalt styrt,» sier en patruljerende filippinsk soldat, idet han peker på byen på den andre siden av innsjøen Lanao. «Det ser kanskje ikke sånn ut, men vi reddet Marawi.» Og noe senere, litt nærmere byen, sier en annen veteran – på jihadistisk side – det samme. «Ingen brydde seg. Og nå snakker plutselig alle om Marawi,» sier han. «Det ser kanskje ikke sånn ut, men vi reddet den.» 

Det ser sannelig ikke slik ut. De peker begge på ruiner. 

Ett år er gått siden slaget om Marawi – det lengste og mest intense på Filippinene siden andre verdenskrig. 23. mai 2017 hevet IS’ emir i Sørøst-Asia Isnilon Hapilon kalifatets sorte flagg i rådhushallen i byen, som befinner seg på den nest største og sørligste øya på Filippinene, Mindanao. 

Marawi dominerte plutselig nyhetsbildet, nettopp fordi IS hadde mistet Mosul og var i ferd med å miste Raqqa; det hele syntes å være over da krigen uten forvarsel fant sted her – i et kristent land – med jomfru Maria, Jesus og altre på hvert gatehjørne. 

Men etter 153 dager etter at de overtok Marawi, mistet IS byen 23. oktober. Jihadistene måtte isteden søke tilflukt i regnskogen, og ifølge den filippinske hæren, er det nå rundt 2000 av dem igjen på øya. 203 soldater, 857 jihadister og 47 sivile er rapportert døde, mens 400 000 mennesker er drevet på flukt. Nå krever gjenoppbygningen av byen 1,1 millioner amerikanske dollar, i et land som er så fattig at en av dets kulinariske spesialiteter er pagpag – en fritert rett laget av gammel fritert kylling som sluminnbyggerne finner på søppelhauger. 

En totalødelagt moske i Malawi. Foto: AFP/TED ALJIBE

Separatistkrig ved hjelp av kristne

Tre av de unnslupne jihadistene lager kaffe til meg i et lite, forfallent islamsk senter bestående av ett enkelt rom med et teppe og en gammel takvifte. «Men i Syria er det fortsatt krig?» spør en av dem meg. «Ja, på et vis,» svarer jeg. «I Irak snarere enn i Syria, faktisk. Irak er mer komplisert.» «Hvorfor det? Er Irak muslimsk?» spør en annen, før han fortsetter: «Og hva er du?» «Jeg er italiensk,» svarer jeg. «Italiensk? Og hvilken religion er det?»

De er bare sikre på én ting: Alt er Israels skyld. Men Israel lever på lånt tid, sier de. Palestinerne er dømt til å vinne. Gaddafi – tilføyer de – var en ekte leder.

«Mindanao er ikke fattig, men har en fattig befolkning.»
Francsco Sionil Jose

De har alle kjempet i 30 år. Det som har blitt beskrevet som et fem måneder langt slag, begynte faktisk for fem århundrer siden. Dette faktumet har blitt utnyttet – men ikke skapt – av IS. 

Marawi har alltid vært muslimsk. Muslimene her kaller seg «moro», noe som også kjennetegner at de aldri overga seg til de kristne spanjolene. 

Den første spanske ekspedisjonen mot dem ble sendt i 1596. De virkelige konfliktlinjene oppsto imidlertid først i 1970-årene da amerikanerne, som vant herredømmet over Filippinene i 1898, innså at Mindanao var rikt på naturressurser og egnet seg perfekt til plantasjedrift. 

Ingeniører, agronomer og forvaltere ble hentet inn fra nord hvor befolkningen hadde bedre utdanning og høyere kompetanse – men som også var kristne. 

Siden da har flere og flere filippinere fra nord blitt tilbudt land i sør, som om landet ikke tilhørte noen, med det mål for øye å lette på det demografiske presset, kjøpe stemmer og selvfølgelig redusere antallet muslimer, og dermed også separatister.

Filippinske soldater passerer en IS-grafitti i Marawi. Foto: AFP/TED ALJIBE

I dag er de kristne i flertall på Mindanao. Muslimer utgjør kun 20 prosent av befolkningen – noe høyere enn det nasjonale snittet, som ligger på 10 prosent. 

Fremfor alt styres Mindanao i dag av multinasjonale selskaper som eksporterer ananas, kokosnøtter og mango. 

Selv om regionen er den rikeste målt i ressurser, er den også den fattigste målt i inntekt. Som Filippinenes mest berømte forfatter Francsco Sionil Jose fastlår: «Mindanao er ikke fattig, men har en fattig befolkning.» 

I et land hvor Uber-sjåfører regnes til middelklassen, er de fattige virkelig fattige. Deres forventede levealder regnes som 20 år lavere enn levealderen til de velstående.

Forsøk på statsdannelser: Al Qaida og IS

Man kan grovt sett datere Mindanao-konfliktens begynnelse til 1969, da Moro National Liberation Front (MNLF) ble grunnlagt. Bevegelsen var inspirert av Egypts tidligere president Gamal Abdel Nasser og hans arabiske nasjonalisme. Den første fredsavtalen mellom MNLF og filippinske styresmakter ble signert allerede i 1972, men inneholdt kun et vagt formulert løfte om autonomi. Avtalen ble uansett snart brutt av president Ferdinand Marcos, som innførte unntakstilstand og gikk til motangrep. I 1978 kom reaksjonen i form av opprettelsen av Moro Islamic Liberation Front (MILF), som fortsatte kampen for uavhengighet.  

I 1989 så Den autonome regionen i muslimsk Mindanao (ARMM) dagens lys, men den er like vanstyrt som hovedstaden Manila, om ikke mer. ARMM inkluderer ikke engang hele Mindanao, ei heller inkluderer ARMM hele den muslimske delen av øya. Når de ble spurt om de ville slutte seg til ARMM eller ikke, svarte 8 av 13 provinser med muslimsk majoritet nei. 

«Tradisjonelt har kristne forfulgt muslimer her, ikke omvendt.»
Norhanie Marohombsar

Som en konsekvens av den nyetablerte regionens manglende stabilitet ble den militante jihadistgruppen Abu Sayyaf – finansiert av bin Laden og tilknyttet Al-Qaida – etablert på begynnelsen av 90-tallet.  

I dag er det IS som ikke bare kjemper for uavhengighet, men for innføringen av sharialovgivning.  

«Tradisjonelt har kristne forfulgt muslimer her, ikke omvendt,» sier Norhanie Marohombsar, kvinnen som overraskende nok leder ARMM i Marawi, som har hatt særstatus som islamsk by siden 1980. 

«På 1970-tallet pleide Ilaga, en av Mindanaos mange paramilitære militser [nå reaktivert], ikke bare å lemleste sine ofre, men å risse inn kors på kroppene deres,» sier hun. 

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.