Mannlig kvinnemakt

Kan en mannlig presidentkandidat være bedre på kvinnesak enn en kvinnelig presidentaspirant?

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

[valg] Dette spørsmålet virker absurd med tanke på andre omgang i det franske presidentvalget 6. mai: Den konservative innenriksministeren Nicolas Sarkozy og sosialistlederen Ségolène Royal, den første kvinne i den franske finaleinnspurten, står så langt unna hverandre som det går an. Mens Royal avsluttet sin valkamp med å påpeke at hun «står her som en sterk kvinne», og slik bedre skulle representere halve befolkningen, har Sarkozy og hans folk sådd tvil om at hun som kvienne og mor kan lede et helt land.

Men dersom vi kaster blikket over presidentvalget i et annet fransktalende land, Mali, blir denne kvinne vs. mann-motsetningen mer nyansert. For ikke å si snudd på hodet. Første valgrunde i Mali gikk av stabelen 29. april. Resultatet fra den fredfulle avstemningen i dette demokratiske og muslimsk-dominerte vest-afrikanske landet – som nå gjennomførte sitt femte demokratiske valg på rad – er ennå ikke offisielt. Men det synes klart at den sittende presidenten Amadou Touré vil gå til andre runde 13. mai.

Ved første øyekast kan det synes synd at Sidibé Aminata Diallo ikke nådde opp. Hun er professor i bærekraftig utvikling ved Universitetet i Bamako, Malis hovedstad, og i likhet med Royal sitt lands første reelle kvinnelige presidentutfordrer. Når Diallo forteller at det fattige Malis utfordringer bør løses gjennom «å få balanse i økosystemet», er hun sikret sympati hos miljøbevisste i rike land.

Men det er flere årsaker til at man ikke burde støtte Diallo mot Touré på samme måte som med Royal mot Sarkozy. For det første er skepsisen til Diallos Brundtland-påvrikede retorikk dyp i Mali, også blant kvinner. «Hun vil bare ha oppmerksomhet og en Nobelpris… Vi vil heller ha konkrete planer fra henne på arbeidsledighet og fattigdom. Miljøet kommer etter alt dette,» forklarer en arbeidsledig jusstudent til IPS-journalist Almahady Cissé.

Folk i Mali, som ikke kan sies å ha ansvar for den globale oppvarming, ei heller i uoverskuelig framtid, synes med rette ikke å prioritere populistisk miljøretorikk framfor arbeid, helse og kvinner og barns framtidsmuligheter. Og Touré har, siden han ble valgt i 2002, prioritert kvinner mer enn maktpolitikere som Sarkozy. Touré er ikke bare demokratihelten som i 1991 veltet en diktator og avsto fra å stille i landets første frie valg. I sin første periode har han også sørget for at Malis kvinner har fått gratis keisersnitt ved fødsler. Og sikret 10.000 HIV-smittede behandling og 3500 nye billigboliger.

Kvinneorganisasjoner har samlet inn penger for å gi ham en ny periode: «De fleste av Malis kvinner vil stemme på Touré på grunn av hans kvinnevennlige politikk,» uttaler Coulibaly Kéita i Bamako.

Kort sagt: Heia feministene Royal og Touré!

---
DEL

Legg igjen et svar