Mangler kunnskap om Iran

NCRI og Mojahedin samler fort 50.000 mennesker i Europa. Hvor mange andre eksil-iranske grupper gjør det?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Jeg er overrasket over mangelen på kunnskap om den viktigste opposisjonsgruppa i det nasjonale motstandsrådet NCRI, som er Mojahedin Khalgh (PMOI), og er dypt bekymret over at folk som Rezaee, som kaller seg Iran-ekspert i SV, er så ignorant om den historiske utviklingen i Iran etter 1979-revolusjonen.

Etter det CIA-støttede militærkuppet som styrtet landsfaderen Dr. Mossadegh i 1953, kom sjahen tilbake til Iran. PMOI-bevegelsen ble dannet i 1965. Dens ideologi var basert på progressive, humanistiske og anti-fundamentalistiske fortolkninger av religion; frihet og økonomisk rettferdighet. Programmet har nedfelt at skillelinja ikke går mellom dem som tror på Gud og Islam, og dem som ikke tror. Skillelinja går i stedet mellom dem som undertrykker og dem som er undertrykket. På begge sider står både religiøse og ikke-religiøse mennesker. Mojahedin allierte seg med sekulære grupper og med ikke-religiøse humanister som undertegnede. De tok klar avstand fra fundamentalistene, til og med i den perioden hvor de satt i samme fengsel som mullahenes ledere på 70-tallet. Mullahene utstedte en fatwa (religiøs dom) mot Mojahedin. De kalte dem «monafegin» (hyklerne), og stemplet dem som «najes» (urene). Ifølge denne fatwaen, som også gjaldt i fengslene, spiste ikke mullahene mat fra samme kjøkken som Mojahedin og dets allierte sekularister spiste! I 1971 ble hele sentralstyret arrestert. Alle, bortsett fra den unge jusstudenten Massoud Rajavi, ble henrettet av sjahens Gestapo (SAVAK). På grunn av enormt internasjonalt press reduserte sjahen dommen til livsvarig fengsel. Massoud ble løslatt rett etter sjahens fall i februar 1979.

Kapret av Khomeini

Både før og etter revolusjonen mot sjahens diktaur, en revolusjon som ikke var islamsk i utgangspunktet, men som ble kapret av Khomeini, var det to grupper som var populære. Den største var Mojahedin, og den andre var Fedayyen – en kjent venstregruppe. Massoud Rajavi fikk støtte fra de sekulære gruppene som presidentkandidat. Men Khomeini strøk navnet hans fra kandidatlisten fordi Mojahedin ikke stemte for en islamsk republikk i folkeavstemmingen. En demonstrasjon på en halv million mennesker ble arrangert til støtte for Rajavi. Den ble brutalt slått ned, og flere tusen mennesker ble arrestert, skadet eller henrettet. Denne blodige dagen, som kalles Sie Khordad (tyvende juni), blir markert hvert år. Etter den blodige dagen gikk motstandsbevegelsen under jorda, og Mojahedin og mange av de progressive dannet NCRI som en paraplyorganisasjon. NCRI består av et parlament i Paris med ca. 600 medlemmer, hvorav 51 prosent er kvinner. 25 komiteer fungerer som en eksilregjering, og en militær ving står ved grensa mellom Iran og Irak. Denne hæren er ifølge FN og Røde kors beskyttet under den fjerde Geneve-konvensjonen.

NCRIs statutter er basert på skillet mellom religion og stat, pluralisme, etniske rettigheter og likestilling. I parlamentet sitter både religiøse, ikke-religiøse og etniske grupper: muslimer, kristne, jøder, zoroastere, kurdere, balucher og så videre.

Splittet Fedayyen

Mot Mojahedin og Fedayyen sto Khomeinis fundamentalister og det pro-Moskva Tudeh-partiet, som mente at demokrati var et vestlig-imperialistisk begrep. Da skjedde det en trist sak. Tudeh-partiet klarte å splitte Fedayyen-bevegelsen. Flertallet sluttet seg til Khomeini. Og mindretallet, som sto fast mot Khomeinis fascisme, splittet videre i flere grupper. Én av dem er medlem i NCRIs paraplyorganisasjon. Flertallet begynte dessverre å samarbeide med SAVAK, og overga mange Mojahedin- og Fedayyen minoritetsaktivister til regimet. Disse ble brutalt henrettet etter en ny fatwa. Senere snudde Khomeini seg mot selve Tudeh og flertallet, og jaget dem ut av Iran. De er nå i Europa, og fortsetter å angripe en motstandsbevegelse som er den største og mest omfattende både inne i og utenfor Iran.. NCRI har hittil samlet mellom 10 til 50.000 mennesker i mange byer i Europa og USA. Det går imot påstander om at NCRI og Mojahedin er upopulære! Andre bevegelser klarer knapt å samle 50 stykker.

Den første Golf krigen

Krigen brøt ut første september 1980, etter at Khomeini oppmuntret shiamuslimene i Irak til å styrte Saddam Hussein og danne en islamsk stat à là den iranske. Saddam gjorde den feilen å angripe først. Denne krigen var akkurat det Khomeini trengte for å kvitte seg med demokratitilhengerne og etablere det islamske styret. Mojahedin deltok i krigen mot Irak så lenge de irakiske styrkene var på iransk jord. Men Khomeinis soldater skjøt til og med på Mojahedin og andre nasjonalister som var på samme lag som Khomeini-hæren. De gjorde det fordi de så en sjanse til å bli kvitt dem. I 1982 trakk Irak seg ut av Iran og ville inngå våpenhvile. Hele verden presset på Khomeini for å inngå en fredsavtale. Khomeini sto imot og fortsatte krigen i seks år med det berømte slagordet: «vi erobrer Jerusalem via Karbala.» Krigen kostet en million unge og uskyldige liv på begge sider. Millioner ble uføre og hjemløse. Alle land i området (bortsett fra Syria) og hele Vesten var bekymret og ville stoppe krigen. Mange vendte seg til NCRI og Mojahedin, blant dem Kong Hussein av Jordan som møtte Rajavi i Paris. I mars 2003 tok NCRI initiativet og undertegnet et utkast til en fredsavtale mellom NCRI – på vegne av Iran – og Tarigh Aziz på vegne av Irak i Paris. Fra denne dagen erklærte NCRI krigen som ugyldig og umenneskelig. Avtalen ble hyllet av alle ledere i Midtøsten (bortsett fra den syriske). 6000 politikere og parlamentarikere i Vesten støttet NCRIs fredsinitiativ, også mange norske – inkludert i SV. Men Khomeini hørte ikke på denne internasjonale bevegelsen og fortsatte krigen under det nye slagordet: «krig krig! Til siste hus og siste mann.» Først da, i 1986, dannet NCRI en militær ving ved grensen mellom Iran og Irak; en fullt mekanisert og uniformert hær. Den nasjonale frigjøringshæren NLA tvang Khomeini til å akseptere våpenhvilen i 1988.

Andre og tredje Golfkrig

Under den andre Golfkrigen spredde regimet desinformasjon om at Mojahedin drepte kurdere i området! Dette ble benektet av den kurdiske lederen i et offisielt brev. Ironisk nok var daværende generalsekretær i Mojahedin en kurdisk kvinne og sunni-muslim.

Etter Kuwait-krigen sendte regimet i Iran tusenvis av soldater og agenter for å danne en islamsk stat i Irak. Amerikanerne stanset en videreføring av krigen til Bagdad fordi de fryktet mullahenes innblanding. NLA tok initiativet og slo tilbake Khomeini-regimets soldater. Irak ble nok en gang reddet fra å bli en islamsk stat.

I begynnelsen av krigen bombarderte amerikanske og britiske soldater NLA-baser for å glede mullahene og forhindre at de blandet seg i Irak. Men rett etter oppdaget de at det var feil, og etter mange måneders avhør og screening av NLA-soldater – og etter erklæringer fra internasjonale jurister, Internasjonale Røde Kors, FNs UNHCR og millioner av irakere som er redd Khomeini – erklærte amerikanske kommandanter og koalisjonshovedkvarteret at NLA og Mojahedin skulle beskyttes under Geneve-konvensjonen. Det betyr at det var nøytrale og uavhengige folk i grenseområdet. Flere tusen av dem har valgt å bli i basene for å mobilisere iranerne til et endelig opprør mot det islamske regimet og for demokrati.

Ifølge NCRIs statutter skal det innen seks måneder etter regimets fall holdes et nasjonalt valg under overvåkning av FN. Deretter skal det utarbeides en grunnlov. Etter dette valget skal NCRI oppløses og partiene i Rådet delta i et fritt valg for å danne et første parlament og regjering.

Feil politikk fra Vesten.

Under presidentvalget i 1997 måtte som vanlig folk velge mellom fire menn som ble presentert av «Vokterrådet,» som består av 12 mullaher og halv-mullaher. Khatami ble valgt, og hele Vesten trodde at han var en reformist. I USA trodde man at han kom til å åpne opp og gjenopprette de diplomatiske forbindelsene. Ifølge utenriksminister Madeleine Albright måtte Mojahedin derfor settes på en terrorliste. Senere godkjente EU denne lista. Det var en hestehandel med Iran for at landet ikke skulle utføre drapet på Salman Rushdi, og fordi Iran har olje. Mojahedin ble satt på lista, men NCRI ble spart.

Senere har NCRI/Mojahedin avslørt regimets kjernevåpen-hemmeligheter. Nå sender FNs IAEA regelmessig folk for å granske og kontrollere mulige våpenfabrikker. Nylig aksepterte regimet å stoppe den midlertidige anrikingen av uran. Igjen var ett av vilkårene at Mojahedin fortsatt må stå på EUs terrorliste! En mer skitten hestehandel kan man ikke finne i det demokratiske Europa.

Til slutt fraråder jeg SV å akseptere rådgivning fra folk som verken har kompetanse eller et godt rulleblad blant iranere. Dere må vite hvilken organisasjon de tilhørte tidligere. En internasjonal rådgiver må være nøytral, objektiv og ærlig når han/hun gir råd til et viktig parti som SV.

Perviz S. Khazai

Tidligere fungerende ambasssadør og representant for NCRI i Norden.

---
DEL

Legg igjen et svar