Mangelfullt helsetilbud

Et stort antall selvmordsforsøk, hyppig bruk av isolasjon og manglende psykiatrisk oppfølging: Helsetilbudet på Trandum møter både bekymring og kritikk.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Da familien Mousavi ble hentet av politiet fra hjemmet sitt i Fredrikstad en natt i august for å uttransporteres til Afghanistan, fikk eldstesønnen Javid (16) et angstanfall under transporten til Trandum. På telefon fra Afghanistan forteller han Ny Tid om behandlingen han fikk fra politiet:

«De satte meg på en isolasjonscelle, og ba meg ta av alle klærne mine inkludert undertøy. Det var veldig ubehagelig å bli sett naken av så mange politifolk, men jeg hadde ikke noe valg, så jeg gjorde det,» sier 16-åringen.

screen-shot-2016-11-16-at-16-46-19Etter timer på isolasjonscellen ble han tatt med til en lege utenfor Trandum. Her fikk han tak i et bilde, knuste rammen, og brukte glassbitene til å forsøke å ta sitt eget liv.

«Jeg kuttet meg i halsen og håndleddet. Jeg ble sydd og tatt med tilbake til Trandum. Her ble jeg satt på isolasjonscelle, men denne gangen fikk jeg beholde undertøyet på,» sier Javid.

Han fikk ikke møte foreldrene før dagen etter på Gardermoen, da familien skulle transporteres ut. Foreldrene skal heller ikke ha fått informasjon om hendelsen, eller om at sønnen fikk legehjelp utenfor internatet.

Mange selvmordsforsøk. Ifølge Sivilombudsmannens rapport fra et besøk de foretok ved Trandum i mai 2015, hadde det vært 18 selvmordsforsøk eller selvskadingsepisoder ved internatet i løpet av et års tid – fra 2014 og frem til besøket.

Helsetilbudet på Trandum har vært gjenstand for kritikk fra tilsynsmyndigheter, advokater og organisasjoner med kjennskap til forholdene ved internatet. Flere av kildene Ny Tid har snakket med, uttrykker spesielt bekymring over manglende psykisk helsetilbud.

Advokat Zulifkar Munir har hatt flere klienter på Trandum, og mener situasjonen er uholdbar. «Norske myndigheter har ingen anelse om hva det vil si å sitte på Trandum og hva konsekvensene er. De innsatte sendes ut uten at Norge har noen rutiner for å følge dem opp. Dette gjør det så å si umulig for de innsatte å klage på behandling, også den de får fra helsepersonell,» sier Munir, og påpeker: «Mens fengsler har ettervern, finnes det ingen tilbud for dem som har sittet på Trandum.»

I fjor forsøkte to av klientene hans å begå selvmord mens de var innsatt på internatet. Den ene av dem tok det lang tid å uttransportere, og han ble dermed sittende lenge på internatet etter selvmordsforsøket. Han fikk ikke tilbud om psykolog, til tross for advokatens gjentatte forsøk på å skaffe ham psykologhjelp. Da han forsøkte å ta livet sitt enda en gang, ble han satt på isolasjonscelle. Etter det advokaten beskriver som en lang kamp med helsepersonellet på Trandum, fikk den innsatte en erklæring på at han ikke var i helsemessig stand til å være innsatt på internatet.

«Det er lav terskel for bruk av isolasjonscelle på Trandum – langt lavere enn i alminnelige fengsler. Klienten min ble isolert i mangel på adekvat helsehjelp. Denne formen for isolasjon klassifiseres som tortur når den pågår over lengre tid. Senere ble han sendt til Ringerike høysikkerhetsfengsel, som er et av de strengeste i Norge. Han ble ikke overflyttet på grunn av straffbare forhold, men fordi Trandum ikke klarte å håndtere ham. Ifølge ham selv var forholdene langt bedre på høysikkerhetsfengselet han ble overført til,» sier Munir.

«Det er lav terskel for bruk av isolasjonscelle på Trandum – langt lavere enn i alminnelige fengsler.»

Kjent at helsehjelpen svikter. Bruken av isolasjonscelle eller sikkerhetscelle på Trandum er omtalt i flere tilsynsrapporter fra ulike instanser, og har også blitt kritisert med bakgrunn i Europarådets konvensjon om forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

faksimile-ny-tid
Faksimile fra Ny Tid april 2016. Avbildet er familien som ble tvangsdeportert

Anne-Lise Kristensen ved Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus kjenner til at innsatte på Trandum ikke skal ha fått helsehjelpen de har krav på: «Vår erfaring er at det er vanskelig for de innsatte å klage,» sier Kristensen. «Spørsmålet er hvor godt informert de innsatte blir om sine rettigheter – både til helsehjelp og til å klage på mangelfull oppfølging,» sier hun.

Hvem har ansvaret? For å sikre uavhengighet for helsetjenester til innsatte i norske fengsler, ble ansvaret for helsetilbudet i norske fengsler i 1988 overflyttet fra Justisdepartementet til Helsedepartementet. Trandum er imidlertid under Politiets utlendingsenhet (PU), og reguleres dermed av Forskrift for politiets utlendingsinternat. I 2008 ble det opprettet et tilsynsråd som tar imot klager fra de innsatte.

Ifølge leder for tilsynsrådet Cathrine Fossen er det ikke deres jobb å vurdere hvordan helsetjenesten på Trandum er organisert: «Mottar vi klager på helsetilbudet, tar vi dette videre med sykepleierne som er ansatt av PU. Vi har fått klager på at enkelte innsatte skal ha meldt inn ønsker om å komme til legen, men at de likevel ikke har blitt kalt inn. Dette har vist seg å ikke stemme,» sier Fossen.

Hvordan vet dere at det ikke stemmer?

«Etter hvert besøk sender vi inn rapport og klager til helsepersonellet som er ansatt av politiet. De kan gjennomgå hvor mange ganger den enkelte innsatte har bedt og helsehjelp,» sier hun, og legger til: «Jeg ser det ikke som vårt mandat å melde inn til Fylkeslegen.»screen-shot-2016-11-16-at-17-03-51

Daglig leder i Legetjenester A/S og lege på Trandum Gunnar Fæhn sier at isolasjonsceller bare brukes når det er strengt nødvendig:

«Hvis en person vurderes å være i stand til å skade seg selv eller andre, tillater lovverket at de kan isoleres. Det er ingen som sitter på sikkerhetscelle i mer enn to døgn. Vi benytter ellers akuttpsykiatriske tjenester ved alvorlige tilfeller,» sier Fæhn.

 

Les også hovedsaken: Fremmedfiendtlig asyl-lege på Trandum og gravesaken vår fra april 2016 om kvinnen som spontan-aborterte, ble lagt i håndjern og kledd naken på Trandum.

---
DEL