Fra 21. til 23. august arrangeres Møllebyen Litteraturfestival i Moss, og tjue deltakere fra hele verden vil gjennom opplesninger, paneldiskusjoner, utstillinger, konserter og et akademisk seminar belyse årets tema Europa.
En av deltakerne er den ukrainske filosofen, essayisten og politiske analytikeren Volodymyr Yermolenko, som mener dagens Europa har to forskjellige ansikter. «Jeg ser et ’reglenes Europa’ og et ’troens Europa’,» sier Yermolenko til Ny Tid. «’Reglenes Europa’ følger reglene det skapte, uten å egentlig å tro på verken dem, på Europas misjon eller på Europas verdier. I kontrast til dette står ’troens Europa’, som har sterk tro både på Europas misjon og Europas mulighet til å bygge et samfunn på menneskerettigheter og verdier. Det ’troende Europa’ er klart til å kjempe for disse verdiene, til å dø for dem. Men ganske ofte er ’troens europa’ motvillige når det gjelder regler,» utdyper han.
I anledning festivalen gis det ut seks publikasjoner – en antologi (se under) og fem separate verk. Yermolenkos essay «Drømmer om Europa», der han utforsker denne dobbeltheten, er en av tekstene som trykkes i antologien. «Europas to ansikter har ikke nødvendigvis en geografisk betydning,» sier Yermolenko, «selv om jeg vil si at Vest-Europa har en større hang til en ’reglenes Europa’-modell, mens Øst-Europa – blant annet Ukraina – står nærmere ’troens Europa’,» fortsetter han. «Men mer enn det handler om geografi, mener jeg at disse to ansiktene heller eksemplifiserer to ulike holdninger til et eksisterende europeisk prosjekt. Det store spørsmålet blir følgelig: Er Europa et sett med regler som organiserer livet i området, eller er det heller en ideologi som tiltrekker seg eller apellerer til andre nasjoner?» spør Yermolenko.
«Er Europa et sett med regler som organiserer livet i området, eller er det en ideologi?»
Endring etter Maidan. Filosofen presiserer at dette er to uttrykk som er gjensidig avhengig av hverandre. «’Troens Europa’ trenger bedre regler, fordi mangel på regler og lovlydighet er et av de største problemene i Øst-Europa. Men ’reglenes Europa’ trenger mer lidenskap, en tro på en slags misjon som jeg mener å se i dagens Øst- Europa. Tro uten regler leder til anarki og korrupsjon; regler uten tro leder til indre svakhet og pessimisme,» sier Yermolenko.
«Det kan synes som om historien om Europa skrives på nytt nå.»
Til daglig underviser Yermolenko i filosofi ved Kyiv-Mohyla-akademiet i Kiev. Han mener å se en endring i holdninger blant ukrainere etter Maidan-revolusjonen, som han i artikkelen «Drømmer om Europa» omtaler som en revolusjon som handler om å bygge opp, ikke rive ned. «Jeg mener at det ukrainske samfunnet var veldig destruktivt før Maidan,» sier han. «Da Sovjetunionen kollapset i 1991, forsvant alle modellene for ’kollektiv livsførsel’. Gradvis konstruerte vi et meget individualistisk samfunn der alle kjempet for seg selv. Maidan-bevegelsen la grunnlaget for noe annet,» mener han. «Den er både kreativ og alturistisk – folk ga mye mer enn de fikk. Og til tross for de problemene Ukraina går gjennom nå, er denne ideen fremdeles i live: Vi ser et nytt samfunn bli formet. Et samfunn der det å skape noe nytt, noe som er bra for andre, har større verdi enn det å berike seg selv. Det står i sterk kontrast til det vi tidligere har sett i Ukraina,» sier Yermolenko.
Ny historie. Festivalarrangør Martin M. Sørhaug forteller at valget av tema for festivalen falt seg naturlig, de politiske endringene i Europa tatt i betraktning. «Det kan synes som om historien om Europa skrives på nytt nå. Vi ønsker å legge forholdene til rette for at både deltakere og publikum innenfor festivalens rammeverk skal kunne reflektere over et mangfold relaterte og aktuelle problemstillinger,» sier han.
Han har store forventninger til festivalen, og håper bredden i temaer og uttrykksformer vil trekke til seg mange deltakere. «For det første forventer vi fullt hus. Dernest har vi et ønske om å videreføre den kunstneriske, faglige og sosiale intensiteten som vi har klart å etablere de siste årene,» sier Sørhaug, som tror festivalen i så måte kan by på faglige aha-opplevelser for mange. «Festivalen har et helt tydelig rammeverk: et rom, et hus, og publikasjoner med tekster av festivaldeltakerne. I løpet av tre tette dager skapes mange overraskende møtepunkter, noe vi anser som en av denne festivalformens viktigste styrker. Vår målsetting er å legge til rette for slike møter,» avslutter Sørhaug.
carima@nytid.no