Bestill sommerutgaven her

Mange norske konservative vil nikke anerkjennende til Burke

Konservatismens profet. Edmund Burke
EN DOBBELTBIOGRAFI / Siden 1950-tallet har Burkes ideer fått en renessanse. Motstand mot rasjonalisme og ateisme står sterkt hos de 40–50 millioner evangelisk kristne amerikanerne.

Vi lever i en brytningstid. Den britiske forfatteren og journalisten David Goodhart slo i 2017 gjennom internasjonalt med en bok med begrepsparet «somewheres» og «anywheres». Med det forsøker han å forklare dagens populismebølge. «Somewheres» er mennesker som setter pris på trygghet og tradisjoner. De føler seg truet av raske samfunnsendringer. De er verdikonservative, i motsetning til de mer liberale «anywheres».

Kanskje er denne konfliktlinjen eldre enn vi aner? I 1789 ble verden vitne til den franske revolusjon. Menneskerettigheter ble utropt til en universell verdi og noe som tilhører alle, uavhengig av stand. Dette ga gjenlyd over hele verden.

Noe hadde ligget i luften allerede noen år før revolusjonen, nærmere bestemt 1776 og den amerikanske revolusjonen, og deretter innføringen av den amerikanske grunnloven i 1787. I 1776 skrev den engelske korsettmakeren Thomas Paine (1737–1809) også pamfletten Common Sense. Den solgte i opplag på flere hundre tusen, i et samfunn av 13 kolonier på ca. 2,5 millioner mennesker. Relativt er dette visstnok til dags dato den største salgssuksessen i amerikansk historie.

Politikk som selger

Paine tok her til orde for et fritt og uavhengig land og styre. Så eksploderer den franske revolusjon i 1789, og den engelske politikeren og forfatteren Edmund Burke (1729–1797) blir så sjokkert over det som finner sted, at han skriver Reflections on the Revolution in France (1790). Burke fordømmer revolusjonen, som han mener er i strid med alle sunne krefter i samfunnet. Her spår han også at det hele vil komme til å ende i et blodbad. Og han fikk rett.

Burkes tekster har blitt lest opp på amerikanske konservative radiostasjoner og
hos Tea Partybevegelsen.

Paven, den engelske kongen og franske flyktningmiljøer i London var meget begeistret for boken. Paine, derimot, svarer Bruke direkte da han i 1791–92 fra Paris kommer med boken The Rights of Man, bind 1 og 2. Mellom 1792 og 1809 selges halvannen million eksemplarer. Paine taler den franske revolusjons sak og fremmer et liberalt politisk demokrati etter amerikansk og fransk modell. Verden sto ved inngangen til massepolitikken og propagandaens tid.

Alt dette og mye mer får vi vite i den ferske Burke-biografien Edmund Burke. Konservatismens profet av den danske historieprofessoren Claus Bryld. Dette er første biografi på norsk om «konservatismens profet». Boken gir en flott leseropplevelse og er viktig for vår tid. Den er også er en fin introduksjon til Thomas Paine og hans skrifter. Det er nærmest slik at uten Paine hadde det knapt vært en levende Burke i dag. Biograf Bryld sier også i sin innledning at dette nesten er for en dobbeltbiografi å regne.

Bryld går detaljert inn på Burkes mangslungne liv. For meg blir det først og fremst disse to nevnte kamphanenes kontrastfylte forhold og deres diametralt motsatte perspektiv på samtidige hendelser som gjør dette til en svært dynamisk biografi.

Claus Bryld sier tidlig fra om at hans eget politiske ståsted absolutt ikke er i nærheten av Burkes. Her følger Bryld det han selv omtaler som H.G. Wells’ diktum: «A man’s biography should be written by a conscientious enemy.»

Religion som grunnlag

Burke hadde en kompleks politisk karriere, et rikt forfatterskap og en oratorisk åre. Han tordnet mot demokrati og rasjonalisme, samtidig som han var en fortaler for religiøs toleranse. Med nåtidens blikk var han konservativ inntil det reaksjonære, men han var også opptatt av minoriteter, ikke minst irer, amerikanere og indere. Han var aristokratenes venn i den pågående maktkampen mot kongen og var for en sterk statsmakt, men mot overdreven vold.

Bryld presenterer Burke i lys av hans egen motsetningsfylte samtid, og det gir innsikt. Jeg forstår mer av den brytningstiden Burke levde i etter å ha lest de ca. 250 sidene, med sine mange flotte billedlegg, inkludert morsomme samtidige karikaturtegninger.

40–50 millioner evangelisk kristne amerikanere ønsker evolusjonslæren dit
pepperen gror i alle fall bort fra skoleverket, erstattet med bønn.

Men har Burke relevans i dag? Siden 1950-tallet har Burkes ideer fått en renessanse, og Brylds analyse trekkes derfor helt opp til vår tid. Og det er kanskje først og fremst i USA Burkes tankegods lever best, med Ronald Reagan som ideologisk blodsbror. Mye av det radikale høyremiljøet der mener de ser en rød tråd fra den franske revolusjon til Roosevelts New Deal på 1930-tallet og helt frem til dagens liberale demokrater.

Konservative republikanere betrakter religion som grunnlaget for moral og dermed for politikk, akkurat som Burke. Den franske revolusjon slo et slag for ateisme og mindre makt for religionen. Bryld skriver at lange utdrag fra Burkes tekster har blitt lest opp på amerikanske konservative radiostasjoner og hos Tea Party-bevegelsen. Motstand mot rasjonalisme og ateisme står sterkt hos de 40–50 millioner evangelisk kristne amerikanerne som i alt overveiende grad stemmer republikansk. De ønsker evolusjonslæren dit pepperen gror – i alle fall bort fra skoleverket, erstattet med bønn.

«Forandre for å bevare»

Mange norske konservative vil likevel nikke anerkjennende til Burke og slagordet som ofte sidestilles med ham – «forandre for å bevare». Burke forsvarte først og fremst arven fra den engelske revolusjonen i 1688. Han støttet også den amerikanske revolusjonen i 1775–1783. Dette begrunnet han med at begge var opprør på vegne av hevdvunne rettigheter og nedarvede verdier.

Men dypest sett var Burke en talsmann for et begrenset demokrati – som sementerte den styrende alliansen mellom det britiske borgerskapet og aristokratiet på 1800-tallet. Ifølge Bryld var Burkes kamp derfor egentlig rettet mot det franske borgerskapet – siden de var klart antiaristokratiske. En grunn til det var at det var langt større interessemotsetninger relatert til eiendom i Frankrike. I England hadde både adel og borgerskap lyktes i å tvinge frem såkalte innhegningslover, hvor åpne fellesarealer ble overtatt av overklassen. Dette bidro til en voksende arbeiderklasse under den tiltagende industrialiseringen. Det tjente den eksisterende britiske overklassen, som Burke var en viktig del av.

Miljøvernminister Helgesen

Tidligere miljøvernminister Vidar Helgesen brukte i Morgenbladet 15.05.2020 Burke som sannhetsvitne for å få til en mer dynamisk politikk på miljø og naturområdet. Helgesen etterspurte der at Høyres programkomité skulle sørge for mer av et «føre-var» perspektiv, i stedet for vekst per se. Han skriver om Burkes syn på samfunnet som et finmasket system som har utviklet seg over tid og spør:

«Hva har dette med miljø å gjøre? Jo: Planeten er et natursystem som har utviklet seg over millioner av år. Den er en finmasket vev av intrikate og til dels usynlige samspill av krefter. Hvis man river opp strukturene og sammenhengene i en slik vev, kan det slippe helvetes hunder løs.»

Ideologiens historiske kraft er forbløffende. Edmund Burke var et produkt av sin tid og sin stand. Han var mest av alt en «somewhere». Han forblir likevel relevant for vår tid, fordi vi tolker ham dit vi selv vil. Claus Brylds bidrag til å forstå mannen, tiden, samfunnet og relevansen i dag er forbilledlig.

Boken anbefales!

Avatar photo
Andrew P. Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent. Dessuten generalsekretær i BKA (Besteforeldrenes klimaaksjon).

Du vil kanskje også like