Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Mange norske konservative vil nikke anerkjennende til Burke

Konservatismens profet. Edmund Burke

EN DOBBELTBIOGRAFI: Siden 1950-tallet har Burkes ideer fått en renessanse. Motstand mot rasjonalisme og ateisme står sterkt hos de 40–50 millioner evangelisk kristne amerikanerne.

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

Vi lever i en brytningstid. Den britiske forfatteren og journalisten David Goodhart slo i 2017 gjennom internasjonalt med en bok med begrepsparet «somewheres» og «anywheres». Med det forsøker han å forklare dagens populismebølge. «Somewheres» er mennesker som setter pris på trygghet og tradisjoner. De føler seg truet av raske samfunnsendringer. De er verdikonservative, i motsetning til de mer liberale «anywheres».

Kanskje er denne konfliktlinjen eldre enn vi aner? I 1789 ble verden vitne til den franske revolusjon. Menneskerettigheter ble utropt til en universell verdi og noe som tilhører alle, uavhengig av stand. Dette ga gjenlyd over hele verden.

Noe hadde ligget i luften allerede noen år før revolusjonen, nærmere bestemt 1776 og den amerikanske revolusjonen, og deretter innføringen av den amerikanske grunnloven i 1787. I 1776 skrev den engelske korsettmakeren Thomas Paine (1737–1809) også pamfletten Common Sense. Den solgte i opplag på flere hundre tusen, i et samfunn av 13 kolonier på ca. 2,5 millioner mennesker. Relativt er dette visstnok til dags dato den største salgssuksessen i amerikansk historie.

Politikk som selger

Paine tok her til orde for et fritt og uavhengig land og styre. Så eksploderer den franske revolusjon i 1789, og den engelske politikeren og forfatteren Edmund Burke (1729–1797) blir så sjokkert over det som finner sted, at han skriver Reflections on the Revolution in France (1790). Burke fordømmer revolusjonen, som han mener er i strid med alle sunne krefter i samfunnet. Her spår han også at det hele vil komme til å ende i et blodbad. Og han fikk rett.

Burkes tekster har blitt lest opp på amerikanske konservative radiostasjoner og
hos Tea Partybevegelsen.

- annonse -

Paven, den engelske kongen og franske flyktningmiljøer i London var meget begeistret for boken. Paine, derimot, svarer Bruke direkte da han i 1791–92 fra Paris kommer med boken The Rights of Man, bind 1 og 2. Mellom 1792 og 1809 selges halvannen million eksemplarer. Paine taler den franske revolusjons sak og fremmer et liberalt politisk demokrati etter amerikansk og fransk modell. Verden sto ved inngangen til massepolitikken og propagandaens tid.

Alt dette og mye mer får vi vite i den ferske Burke-biografien Edmund Burke. Konservatismens profet av den danske historieprofessoren Claus Bryld. Dette er første biografi på norsk om «konservatismens profet». Boken gir en flott leseropplevelse og er viktig for vår tid. Den er også er en fin introduksjon til Thomas Paine og hans skrifter. Det er nærmest slik at uten Paine hadde det knapt vært en levende Burke i dag. Biograf Bryld sier også i sin innledning at dette nesten er for en dobbeltbiografi å regne.

Bryld går detaljert inn på Burkes mangslungne liv. For meg blir det først og fremst disse to nevnte kamphanenes kontrastfylte forhold og deres diametralt motsatte perspektiv på samtidige hendelser som gjør dette til en svært dynamisk biografi.

Claus Bryld sier tidlig fra om at hans eget politiske ståsted absolutt ikke er i nærheten av Burkes. Her følger Bryld det han selv omtaler som H.G. Wells’ diktum: «A man’s biography should be written by a conscientious enemy.»

Religion som grunnlag

Burke hadde en kompleks politisk karriere, et rikt forfatterskap og en oratorisk åre. Han tordnet mot demokrati og rasjonalisme, samtidig som han var en fortaler for religiøs toleranse. Med nåtidens blikk var han konservativ inntil det reaksjonære, men han var også opptatt av minoriteter, ikke minst irer, amerikanere og indere. Han var aristokratenes venn i den pågående maktkampen mot kongen og var for en sterk statsmakt, men mot overdreven vold.

Bryld presenterer Burke i lys av hans egen motsetningsfylte samtid, og det gir innsikt. Jeg forstår mer av den brytningstiden Burke levde i etter å ha lest de ca. 250 sidene, med sine mange flotte billedlegg, inkludert morsomme samtidige karikaturtegninger.

40–50 millioner evangelisk kristne amerikanere ønsker evolusjonslæren dit
pepperen gror i alle fall bort fra skoleverket, erstattet med bønn.

Men har Burke relevans i dag? Siden 1950-tallet har Burkes ideer fått en renessanse, og Brylds analyse trekkes derfor helt opp til vår tid. Og det er kanskje først og fremst i USA Burkes tankegods lever best, med Ronald Reagan som ideologisk blodsbror. Mye av det radikale høyremiljøet der mener de ser en rød tråd fra den franske revolusjon til Roosevelts New Deal på 1930-tallet og helt frem til dagens liberale demokrater.

Konservative republikanere betrakter religion som grunnlaget for moral og dermed for politikk, akkurat som Burke. Den franske revolusjon slo et slag for ateisme og mindre makt for religionen. Bryld skriver at lange utdrag fra Burkes tekster har blitt lest opp på amerikanske konservative radiostasjoner og hos Tea Party-bevegelsen. Motstand mot rasjonalisme og ateisme står sterkt hos de 40–50 millioner evangelisk kristne amerikanerne som i alt overveiende grad stemmer republikansk. De ønsker evolusjonslæren dit pepperen gror – i alle fall bort fra skoleverket, erstattet med bønn.

«Forandre for å bevare»

Mange norske konservative vil likevel nikke anerkjennende til Burke og slagordet som ofte sidestilles med ham – «forandre for å bevare». Burke forsvarte først og fremst arven fra den engelske revolusjonen i 1688. Han støttet også den amerikanske revolusjonen i 1775–1783. Dette begrunnet han med at begge var opprør på vegne av hevdvunne rettigheter og nedarvede verdier.

Men dypest sett var Burke en talsmann for et begrenset demokrati – som sementerte den styrende alliansen mellom det britiske borgerskapet og aristokratiet på 1800-tallet. Ifølge Bryld var Burkes kamp derfor egentlig rettet mot det franske borgerskapet – siden de var klart antiaristokratiske. En grunn til det var at det var langt større interessemotsetninger relatert til eiendom i Frankrike. I England hadde både adel og borgerskap lyktes i å tvinge frem såkalte innhegningslover, hvor åpne fellesarealer ble overtatt av overklassen. Dette bidro til en voksende arbeiderklasse under den tiltagende industrialiseringen. Det tjente den eksisterende britiske overklassen, som Burke var en viktig del av.

Miljøvernminister Helgesen

Tidligere miljøvernminister Vidar Helgesen brukte i Morgenbladet 15.05.2020 Burke som sannhetsvitne for å få til en mer dynamisk politikk på miljø og naturområdet. Helgesen etterspurte der at Høyres programkomité skulle sørge for mer av et «føre-var» perspektiv, i stedet for vekst per se. Han skriver om Burkes syn på samfunnet som et finmasket system som har utviklet seg over tid og spør:

«Hva har dette med miljø å gjøre? Jo: Planeten er et natursystem som har utviklet seg over millioner av år. Den er en finmasket vev av intrikate og til dels usynlige samspill av krefter. Hvis man river opp strukturene og sammenhengene i en slik vev, kan det slippe helvetes hunder løs.»

Ideologiens historiske kraft er forbløffende. Edmund Burke var et produkt av sin tid og sin stand. Han var mest av alt en «somewhere». Han forblir likevel relevant for vår tid, fordi vi tolker ham dit vi selv vil. Claus Brylds bidrag til å forstå mannen, tiden, samfunnet og relevansen i dag er forbilledlig.

Boken anbefales!

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

Siste artikler

Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
Gimmick / Theory of the Gimmick (av Sianne Ngai)Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.
Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.