Maner til samarbeid om verdens utfordringer

Ungdom, vold og ekstremisme er hovedtema under årets Partnership for Change-konferanse. «Det er viktig å se at dette ikke er slemme mennesker, men mennesker som har falt utenfor,» sier Yousef Assidiq.

Ingrid Stange (FOTO: Partnership for Change)
Carima Tirillsdottir Heinesen

Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Fra 6. til 7. mai arrangerer organisasjonen Partnership for Change konferanse i Oslo, som blir den foreløpig største for sosial innovasjon i Norge. På deltakerlisten står mer enn 40 internasjonale innledere fra næringsliv, politikk, akademia og forskning, som kommer for å diskutere bærekraftige løsninger på fremtidens utfordringer. I år er et av hovedtemaene for konferansen ungdom, vold og ekstremisme. Grunnlegger av organisasjonen Ingrid Stange mener en bærekraftig fremtidsutvikling avhenger av samarbeid på tvers av områder og sektorer: «Verden står overfor gigantiske utfordringer, og det er ikke slik at disse utfordringene kan imøtekommes av én enkelt sektor. Derfor må næringslivet, organisasjonslivet, lokale myndigheter og hver og en av oss som enkeltmennesker gjøre hva vi kan for å sikre en bærekraftig fremtidsutvikling. Vi kan ikke hindre naturkatastrofer, men vi kan hindre menneskelige katastrofer. Det er som regel enkeltpersoner som står bak utviklingen av ekstremisme – og disse enkeltpersonene har gjerne hatt traumatiske opplevelser som barn, eller opplevd vanskeligheter som ikke ble tatt på alvor. Massakren på Utøya ville ikke skjedd dersom terroristen hadde hatt en bedre oppvekst, Hitler ville ikke blitt den han var dersom han hadde fått utviklet sine positive sider,» Stange til Ny Tid. Hun betrakter økningen av ekstremistiske grupper og deres bruk av terror som en stor utfordring, både i Norge og internasjonalt. «Noen av de største utfordringene er de mange ungdommene som blir rekruttert til væpnede grupper – men ungdom kan også være selve løsningen på dette problemet,» sier Stange. Yousef Assidiq fra Nøtterøy i Vestfold valgte å konvertere til islam som 19-åring. Mellom 2009 og 2010 var han del av et radikalt, islamistisk miljø i Norge, blant annet sammen med en av lederne for den islamistiske gruppen Profetens Ummah, Moheyeldeen Mohammad. Nå jobber Assidiq med forebygging av radikalisering og ekstremisme blant unge, og er en av årets foredragsholdere under Partnership for Change-konferansen: «Det er viktig å anerkjenne og se at dette ikke er slemme mennesker, men mennesker som har det vanskelig, og som har falt utenfor. Mange av ungdommene vi treffer sliter med store utfordringer i livet. Noen er tidligere rusmisbrukere, mens andre kanskje har vært kriminelle på andre måter. Andre vi snakker med er suicidale, og ser ingen annen mulighet enn å verve seg som fremmedkriger. Gjennomgående for de vi snakker med er følelsen av at de ikke kan vende tilbake til samfunnet, at de ikke har noe håp. Så vi prøver å skape håp,» forteller Yousef Assidiq til Ny Tid.

«Vi kan ikke hindre naturkatastrofer, men vi kan hindre menneskelige katastrofer.» Ingrid Stange

I mars startet han sammen med Faten Mahdi Al-Hussaini organisasjonen Just Unit. Al-Hussaini er blant annet kjent for å ha organisert demonstrasjoner mot IS i august i fjor. Organisasjonen jobber med å bekjempe fremveksten av ekstreme holdninger blant ungdom. Gjennom samtaler og tett kontakt både med ungdommer som er i en radikaliseringsprosess, og familiene til ungdommer som har forlatt Norge for å delta i ekstremistiske grupperinger, jobber organisasjonen med både oppfølging og informasjonsarbeid: De holder foredrag for skoleklasser, politi og barnevern om radikalisering og ekstremisme, og de tilbyr konfliktløsning og samtaler. Organisasjonen er tilgjengelig hele døgnet. «Det offentlige gjør en god jobb. Men vi følte på en måte at vi manglet et mer kontinuerlig døgntilbud. Derfor kan folk ringe oss hele døgnet dersom de skulle ha et problem. Siden det er mennesker vi hjelper, synes vi det er verdt det. Ofte kan det også være snakk om veldig alvorlige problemer som oppstår. Da er det vanskelig å skulle vente til det offentlige tilbudet er åpent dagen etter eller over helgen,» sier Assidiq. Ansvar. Få uker etter at organisasjonen ble startet, var Assidiq og Al-Hussaini i møte med Erna Solberg på Statsministerens kontor for å diskutere utfordringer knyttet til radikalisering og rekruttering til ekstremistiske bevegelser. Av de minst 70 fremmedkrigerne som har reist fra Norge, er rundt 15 personer drept i Syria. Samtidig var det hjemvendte fremmedkrigere som stod bak angrepene i Paris, København og Brussel i januar og februar i år. Assidiq etterlyser nye metoder for å møte mennesker som er i en radikaliseringsprosess: «Jeg tror samfunnet på mange måter har gått i en felle når vi har fordømt ungdommer som radikaliseres, fremfor å ta tak i roten til problemet. Dette er ungdommer som har det vanskelig. Ved å tegne et fiendebilde bidrar samfunnet bare til å støte dem enda mer fra seg,» mener Assidiq. For øyeblikket jobber organisasjonen direkte med 24 ungdommer, samt én familie i Norge som har en sønn eller datter som har forlatt landet for å være fremmedkriger. Siden organisasjonen startet opp, har fire ungdommer organisasjonen var i kontakt med, valgt å reise. Assidiq påpeker at det ofte er lite som skal til for å bedre situasjonen til en som har falt utenfor: «Noen ganger handler det om å få en jobb, eller å flytte til et nytt sted. Planen vår er å jobbe ut mot næringslivstopper og andre i Norge, og formilde hvor viktig sysselsetting er – og at dette er mennesker som trenger jobb,» forteller Assidiq. Ifølge organisasjonens egen hjemmeside har Just Unit lykkes i å «avradikalisere» 19 personer siden de startet. Assidiq mener at hver og en av oss må ta mer ansvar for å unngå radikalisering av ungdommer i fremtiden: «Alle kan ikke være politiet eller barnevernet – men alle kan gjøre noe. Alle må ta mer ansvar. Vi må begynne å se mennesket bak monsteret vi leser om. Flere må tørre å utfordre seg selv og å begynne å snakke med disse ungdommene fremfor å skyve dem vekk. Det handler rett og slett om å ikke vende hverandre ryggen, men heller strekke ut en hånd,» avslutter Assidiq. Mer samarbeid. Ingrid Stange mener det er viktig å være oppmerksom på at årsaken til radikalisering blant unge ofte er sammensatt: «Det er vanskelig å stille ett sosialt problem opp mot et annet. For det første henger alt sammen med alt – det ene problemet kan føre til det andre. Psykisk sykdom kan føre til eller skyldes utenforskap, som igjen kan føre til rekruttering til ekstremisme,» sier hun. Hun peker også på helseproblemer og omsorgsbehov knyttet til blant annet økt levealder som en stadig voksende sosial utfordring. «Den største umiddelbare trusselen for samfunnet i dag er nok ekstremisme og rekruttering til terrorisme, men det største problemet for et enkeltmenneske eller en familie kan være sykdom. Vi står også foran en ‘forgubbing’ i vår del av verden. Vi blir stadig eldre, samtidig som fødselsraten går kraftig ned. Det blir færre unge til å ta vare på en aldrende befolkning. Dette kommer til å bli en gigantisk utfordring i vårt samfunn,» sier Stange. Hun mener medmenneskelighet og empati er viktige nøkkelord i kampen mot sosiale utfordringer:

«Alle må ta mer ansvar.» Yousef Assidiq

«En grunnleggende forutsetning som vil kunne virke positivt for de fleste sosiale utfordringer, er empati. Vi må legge større vekt på utvikling av barns empatiske evner – helt fra barnehagenivå. Hvis hver enkelt av oss har en velutviklet empati, vil det sosiale ansvaret bli fullstendig demokratisert – i den forstand at hver og en av oss føler ansvar for våre medmennesker og klarer å sette oss inn i hvordan de har det, og hva vi eventuelt kan gjøre for å hjelpe dem. Det kan være klassevenninnen som blir mobbet, eller naboen som ikke har noen å feire jul med. Vi er medmennesker, og det er noe vi må bli flinkere til å huske,» sier Stange. Organisasjonen Partnership for Change (PfC) ble startet i 2012. I dag er organisasjonens hovedfokus å styrke kvinner og unge via utdannelse, jobbskaping og entreprenørskap, samt å gi grobunn for gode rollemodeller. Grunnlegger Stange mener det er viktig å se sammenhenger for å finne gode og bærekraftige løsninger: «Tradisjonelt har samfunnet tenkt veldig fragmentert. En som jobber ‘på gulvet’ skal utføre oppgavene sine mest mulig effektivt og i henhold til instruks. Lederen skal planlegge for mest mulig effektiv produksjon, mens markedsføring og salg skal sørge for maksimal omsetning. Stadig flere ser imidlertid at samfunnet ikke kan overleve i det lange løp med så fragmentert tenkning. Vi må planlegge for hvordan produksjonen påvirker miljøet – kan vi bruke andre råvarer? Hvordan kan vi sikre at leverandørene av råvarene får sin del av verdiskapningen? Driver underleverandørene etter samfunnsansvarlige prinsipper?» sier Stange. Bærekraft. 2015 er det året da FNs tusenårsmål skal landes, og nye mål – Sustainable Development Goals (SDG) – skal settes. Siden FNs tusenårsmål ble lansert i år 2000, har verden sett betydelige resultater: Ekstrem fattigdom har blitt redusert med 50 prosent, kampen mot malaria og tuberkulose er langt på vei vunnet, 2,3 milliarder mennesker har fått bedre tilgang til drikkevann, og stadig flere jenter har fått skolegang. Likevel er det mange utfordringer som gjenstår når det gjelder bekjempelse av fattigdom. Stange mener bevissthet rundt eget forbruk er sentralt for bærekraftige endringer, både når det gjelder bedrifter og enkeltpersoner: «Vårt ekstreme forbrukersamfunn kan overleve utelukkende fordi kvinner og barn utnyttes som billig arbeidskraft i andre deler av verden. Det samme gjelder investorer. Hvis de vet at de kan velge å investere i bedrifter som har positiv effekt på samfunnet og miljøet, vil de fleste foretrekke det. Hvis de unge får direkte og konkret informasjon om situasjonen, endrer de forbruksmønster,» mener hun, og understreker at både investorer og kunder må være informert for at dette skal fungere effektivt: «Når klær er så billige at de unge kan kjøpe fem t-skjorter i stedet for én, må de vite hvorfor klærne er så billige. Hvis de forstår at barn og unge i den tredje verden bokstavelig talt jobber seg i hjel for at de skal få billige klær, forstår de kanskje at de heller skal kjøpe færre ting, men være villige til å betale mer for dem. Vi må heller ikke glemme at hver eneste nordmann er investor. Gjennom pensjonsfond og oljefondet sitter vi på gigantiske formuer. Vi kan stille krav – kanskje ikke enkeltvis, men vi kan stå sammen,» avslutter Stange.


  Partnership for Change er en partipolitisk uavgengig organisasjon som ble grunnlagt i 2012. De ansatte i organisasjonen har bakgrunn fra utviklingsarbeid, organisasjonsliv og næringsliv, samt et betydelig nettverk av samarbeidspartnere. Organisasjonen er per i dag operativ i Norge, USA, Myanmar, Etiopia og Sør-Sudan. Eksempler på utviklingsprosjekter i regi av Partnership for Change er barne- og yrkesskoler, gründerkurs og inkubatorprogrammer for kvinner, opplæringsprogrammer innen administrasjon, IT og engelsk, samt bevaring av natur og kulturminner.


  Heinesen er journalist i Ny Tid. Norges største konferanse for sosial innovasjon, Battle for Humanity; The Role of Youth in Countering Violent Extremism and Promoting Peace, åpner dørene i dag, onsdag 6. mai, på Gamle Logen i Oslo.

---
DEL