UTSNITT AV MOON GAZING (2016–), AV KIRSTI VAN HOEGEE.

Månen – Jordens nye forstad


Framtidsoptimisme går hånd i hånd med et kritisk blikk på menneskeheten – på Henie Onstad Kunstsenter.

Ramsdal er forfatter.
Email: hanneramsdal@gmail.com
Publisert: 2019-03-01

Jeg kommer hjem fra pressevisning av utstillingen Månen – fra vår indre verden til det ytre rom på Henie Onstad Kunstsenter – og viser datteren min malerier og fotografier fra utstillingskatalogen. Hun ser notatene mine i margen og vil selv skrive noe på et papirark – «Dra til månen i en romrakett.» Hun er tre år, og de speilvendte skjeve forsøkene hennes på D og R og A likner litt på en rakett, med røyk som skyter ut bak. Vi ser så på videoer fra månelandingen i 1969 på YouTube og hører på Frank Sinatra. «Fly me to the moon. Let me play among the stars.»

Jeg tenker på hvor lett det er å forflytte seg i tekst. Bare det å si: «Dra til månen i en romrakett,» fører med seg en opplevelse av fart og kraft. Tanken går til det berømte fotografiet Saut dans le vide fra 1960 av Yves Klein som kaster seg ut fra en bygning, ut i luften i en gate i Frankrike, med en oppadstigende bevegelse for å besitte luftrommet. Fotografiet, som er med på utstillingen, laget han i samarbeid med Harry Shunk og John Kender. Dette var før Laika, Gagarin og den første bemannede månelandingen i 1969.

Månelandingen feires etter 50 år med en utstilling på Henie Onstad Kunstsenter. Jeg aner et slags uuttalt søskenskap til myten om Ikaros, han som fikk vinger og fløy mot solen – et begjærsmotiv. Vi vet alle hvordan det endte.

Visuelt vokabular for kosmos

Utstillingen er et samarbeid mellom Louisiana Museum of Modern Art og Henie Onstad Kunstsenter og rommer skisser, objekter, fotografier, installasjoner, tekst og malerier.

Dessuten musikkpartituret som har reist til månen via morsekoder der signalene ble reflektert tilbake. Da månen er hullete, kom ikke alle signalene tilbake, og det som er igjen av musikkstykket, spilles på et spøkelsesflygel.

Abonnement kr 195/kvartal

Ifølge Bruno Latour er det i dag lettere å forestille seg jordens undergang enn kapitalismens
avslutning.

Vi ser framtidsoptimisme gå hånd i hånd med et kritisk blikk på menneskeheten, aner mulige scenarioer i verdensrommet. Og vi får se fortidige forestillinger om det samme rommet som i dag kan vekke latter.

Utstillingen inneholder seks soner eller «stasjoner» under overskriftene «Selenografi», «Måneskinn», «Mytenes måne», «Månelandingen», «Romkolonisering» og «Dyptid», som byr på et spekter av tilnærmingsmåter til månen – men også til oss selv. Fascinasjonen for månen kommer til …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)