Måling og veiing

Utdanningsminister Kristin Clemets nasjonale prøver i skolen har blitt en fiasko fra ende til annen. At elevgrupperinger legger ut de nasjonale prøvene på internett, trolig etter lekkasje fra utro lærere, er det vanskelig å holde statsråden ansvarlig for. Men det er lite klokt av Kristin Clemet å iverksette en slik ordning uten at de som […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Utdanningsminister Kristin Clemets nasjonale prøver i skolen har blitt en fiasko fra ende til annen. At elevgrupperinger legger ut de nasjonale prøvene på internett, trolig etter lekkasje fra utro lærere, er det vanskelig å holde statsråden ansvarlig for. Men det er lite klokt av Kristin Clemet å iverksette en slik ordning uten at de som har sitt daglige virke i skolen – uansett på hvilken side av kateteret de sitter – føler ordningen som noe annet enn en provokasjon.

Problemet med Kristin Clemets nasjonale prøver er ikke at utdanningsministeren ønsker å evaluere kunnskapsnivået blant norske elever generelt, eller at skolene gjennom nasjonale prøver skal få en pekepinn om hvordan deres elever ligger an sammenliknet med elever på andre skoler. Også elevene kan, hvis prøvene er fornuftig utformet, ha glede av å se hvor de står. Langt verre er det at Clemets nasjonale prøver trolig koster samfunnet mer enn 200 millioner kroner, og da snakker vi bare om denne vårens prøver. Men det største problemet er at Kristin Clemet insisterer på å offentliggjøre resultatene, med fare for at enkeltskoler stemples som A- og B-skoler.

Kristin Clemets nasjonale prøver må ses i sammenheng med at hennes parti har vært ivrige pådrivere for såkalt «fritt skolevalg» i mange fylker. Skolevalget etter Høyre-modellen er selvsagt ikke fritt, all den tid elevenes karakterer legges til grunn. Derfor har da det politiske flertallet i Oslo klokelig reversert ordningen i Oslo, slik at halvparten av elevplassene fordeles etter bosted og halvparten etter karakterer.

Men kombinasjonen av Høyres skolestempling og «fritt skolevalg» er en oppskrift på å utarme skoler med mange elever som krever større oppfølging eller som har et svakere utgangspunkt enn gjennomsnittet. Slik sett går det rett inn i tradisjonell Høyre-ideologi, der man har en grunnfestet tro på at trusler og utarming stimulerer til økt innsats. Selvsagt representerer dette en ideologisk blindhet vi er vant til fra Unge Høyre, men som vi hadde håpet at Kristin Clemet forlengst hadde vokst fra. Det er forøvrig snodig at ikke Clemet innser at en slik tilnærming avhenger av at de svakeste forsvinner – altså at B-skolene legges ned, til fordel for nye A-skoler. Men så langt vil utdanningsministeren ikke gå – i hvert fall ikke uttalt.

Norsk skole er avhengig av at undervisningsopplegg, fysiske rammebetingelser og pedagogiske metoder stadig utvikles, og at skoleledere og -eiere ser med kritisk blikk på læringsforholdene i skolen. Men hvis Norsk skole skal bli bedre, er skolelederne avhengige av at større utfordringer møtes med større resurser, ikke mindre, og at hver enkelt skole opplever en mangfoldig elevmasse. Verken duksene eller de som sliter med å lære har særlig godt av å oppleve at sidemannen er et speilbilde av dem selv. Elever lærer av å lære av – og lære til – hverandre.

---
DEL

Legg igjen et svar