Maktesløs mot rusen

To amerikanske filmer minner oss om hvor hardt rusavhengighet rammer de pårørende.

Julia Roberts spiller moren Holly i Ben is Back.
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
film:

Beautiful Boy / Ben is Back

Felix van GroeningenPeter Hedges

USA / USA

Av og til lages det filmer parallelt med påfallende like temaer, som da både Capote (2005) og Infamous (2006) tok for seg Truman Capotes arbeid med boken In Cold Blood, eller da danske Kapringen (2012) og amerikanske Captain Philips (2013) begge handlet om lasteskip som ble kapret av somaliske pirater. At to aktuelle amerikanske filmer forteller om foreldres utfordringer med en rusavhengig sønn, er kanskje ikke like overraskende, all den tid narkotikamisbruk i USA har nådd et epidemisk omfang.

Beautiful Boy.

Maktesløshet

Først ute på norske kinoer er Beautiful Boy, med premiere 4. januar. Denne spillefilmen handler om virkelige personer og er basert på både fars og sønns skrevne memoarer, David Sheffs Beautiful Boy: A Father’s Journey Through His Son’s Addiction og Nic Sheffs Tweak: Growing Up on Methamphetamines. Den suksessfulle frilansjournalisten og faren David spilles av Steve Carell, som de siste årene har imponert i tyngre dramaroller etter å ha slått gjennom som komedieskuespiller i voksen alder. Sønnen Nic spilles av Timothée Chalamet, i sin første store rolle etter gjennombruddet med Call Me By Your Name. Begge leverer utmerkede prestasjoner i en film som fokuserer på forholdet mellom de to rollefigurene – og Davids tiltakende maktesløshet i kjølvannet av at den begavede sønnens eksperimentering med narkotika har ført til en alvorlig avhengighet av metamfetamin.

Hvem som helst

Beautiful Boy er den engelskspråklige debuten til belgiske Felix van Groeningen, som tidligere blant annet har regissert Alabama & Monroe (2012) – et bevegende og friskt fortalt drama om et musikerpar som mister sin datter i kreftsykdom. Igjen benytter Groeningen en ikke-lineær kronologi, som denne gange kan få spesielt første akt til å framstå noe forvirrende. Men det er like fullt fint at filmen viser hvordan ting en gang var.

Tilbakeblikkene til Nics oppvekst glir etter hvert mer sømløst inn i den langt dystrere nåtidsberetningen, og den narrative strukturen rettferdiggjøres også av misbrukets sykliske natur. Som det sies i en av «rehab-frasene» i filmen: Tilbakefall er en del av rehabiliteringen.

Man kan reagere på at filmen skildrer en så ressurssterk familie, da dette ikke er representativt for den jevne misbruker av metamfetamin i USA. Ikke desto mindre ligger det her et budskap om at problemet kan ramme hvem som helst. Filmen forsøker da heller ikke å gi noen klare svar på hvorfor det skjedde med akkurat Nic – som tilsynelatende hadde alle muligheter i livet.

Typiske adferdsmønstre

Ben is Back har premiere på norske kinoer en uke ut i februar. I filmen spiller Julia Roberts en mor ved navn Holly som får overraskende besøk av den heroinhavhengige sønnen til jul, til tross for at han er innlagt på et rehabiliteringssenter. Hun forsøker desperat å få til en normal feiring for familien, men spøkelsene fra sønnen Bens fortid i den lille byen er mange og farlige. Og størst av alle er usikkerheten om hvorvidt han vil ruse seg igjen.

Både Beautiful Boy og Ben is Back gir gripende og troverdige innblikk i kampen mot rusen.

Også denne filmen er svært velspilt, med sterke rolletolkninger av Roberts og Lucas Hedges, som spiller Ben (og som interessant nok er sønn av filmens regissør Peter Hedges). Ben is Back har flere påfallende likheter med Beautiful Boy, for eksempel at filmenes respektive hovedkarakterer David og Holly begge har to yngre barn med en ny ektefelle, i det som ellers framstår som velfungerende familier. En del sammenfallende trekk i handlingsforløpene kan uansett forklares med rusmisbrukernes typiske adferdsmønstre, som inkluderer gjentatte løgner for omgivelsene i tillegg til sterke følelser av skam og selvforakt. Også i behandlingene de gjennomgår – noe de to filmene også omhandler.

De uopphørlige løgnene er mest framtredende i Ben is Back, som er en presis og intens skildring av hvordan det er å forsøke å hjelpe et menneske man aldri helt kan stole på. Det skal likevel innvendes at filmen blir noe svakere i andre halvdel, når litt for mange thrillerelementer slippes til på bekostning av persondramaet.

Sosiale årsaker

Ben Is Back Movie Trailer

At begge filmene i stor grad dreier seg om familieforhold, kan dels skyldes den amerikanske filmtradisjonens hang til å vektlegge slike nære relasjoner. Den klassiske dramaturgien er ofte bedre egnet til å dramatisere mellommenneskelig konflikt enn til å formulere systemkritikk. Like fullt inneholder Ben is Back elementer som peker mot større sosiale sammenhenger: Hollys afroamerikanske ektemann sier på et tidspunkt at den privilegerte Ben allerede har fått langt mer hjelp enn han hadde fått om han var svart. I en annen scene støter Holly på en aldrende lege og skjeller ham ut fordi han år tilbake skrev ut store mengder opiater til unge Ben – og angivelig forårsaket avhengigheten hans. Uten at vi får inntrykk av at dette er den eneste årsaken til problemet, hvilket lett kunne ha føltes som en overforenkling. Ben er dessuten langt fra den eneste rusavhengige i den lille byen – snarere framstilles dette som en epidemi.

Gripende og troverdig

Julia Roberts spiller moren Holly i Ben is Back.
Julia Roberts spiller moren Holly i Ben is Back.

Til tross for sine respektive dramaturgiske svakheter evner både Beautiful Boy og Ben is Back å gi gripende og troverdige innblikk i kampen mot rusen, sett fra en forelders perspektiv. De to filmene er ubehagelige påminnelser om hvor hardt rusavhengighet rammer de pårørende. Samtidig understreker de med en viss grad av soberhet at det til syvende og sist er den avhengige selv som er nødt til å kjempe den aller vanskeligste kampen.


Beautiful Boy og Ben is Back har premiere på norske kinoer henholdsvis 4. januar og 8. februar.

Kommentarer