Julia Roberts spiller moren Holly i Ben is Back.

Maktesløs mot rusen

To amerikanske filmer minner oss om hvor hardt rusavhengighet rammer de pårørende.

Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: alekshuser@gmail.com
Publisert: 02.01.2019
Beautiful Boy / Ben is Back

Felix van Groeningen Peter Hedges (USA / USA)

Av og til lages det filmer parallelt med påfallende like temaer, som da både Capote (2005) og Infamous (2006) tok for seg Truman Capotes arbeid med boken In Cold Blood, eller da danske Kapringen (2012) og amerikanske Captain Philips (2013) begge handlet om lasteskip som ble kapret av somaliske pirater. At to aktuelle amerikanske filmer forteller om foreldres utfordringer med en rusavhengig sønn, er kanskje ikke like overraskende, all den tid narkotikamisbruk i USA har nådd et epidemisk omfang.

Beautiful Boy.

Maktesløshet

Først ute på norske kinoer er Beautiful Boy, med premiere 4. januar. Denne spillefilmen handler om virkelige personer og er basert på både fars og sønns skrevne memoarer, David Sheffs Beautiful Boy: A Father’s Journey Through His Son’s Addiction og Nic Sheffs Tweak: Growing Up on Methamphetamines. Den suksessfulle frilansjournalisten og faren David spilles av Steve Carell, som de siste årene har imponert i tyngre dramaroller etter å ha slått gjennom som komedieskuespiller i voksen alder. Sønnen Nic spilles av Timothée Chalamet, i sin første store rolle etter gjennombruddet med Call Me By Your Name. Begge leverer utmerkede prestasjoner i en film som fokuserer på forholdet mellom de to rollefigurene – og Davids tiltakende maktesløshet i kjølvannet av at den begavede sønnens eksperimentering med narkotika har ført til en alvorlig avhengighet av metamfetamin.

Hvem som helst

Beautiful Boy er den engelskspråklige debuten til belgiske Felix van Groeningen, som tidligere blant annet har regissert Alabama & Monroe (2012) – et bevegende og friskt fortalt drama om et musikerpar som mister sin datter i kreftsykdom. Igjen benytter Groeningen en ikke-lineær kronologi, som denne gange kan få spesielt første akt til å framstå noe forvirrende. Men det er like fullt fint at filmen viser hvordan ting en gang var.

Tilbakeblikkene til Nics oppvekst glir etter hvert mer sømløst inn i den langt dystrere nåtidsberetningen, og den narrative strukturen rettferdiggjøres også av misbrukets sykliske natur. Som det sies i en av «rehab-frasene» i filmen: Tilbakefall er en del av rehabiliteringen.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer