Makt i gale hender

Styringskåte politikere og feige prester står i veien for et skille mellom stat og kirke.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det bør selvfølgelig ringe noen kirkeklokker når Human-etisk forbund og de såkalte mørkemenn i Den norske kirke ikke bare ønsker den samme kirkeordningen, men også bruker de samme argumentene for å skille kirke og stat: religionsfrihet og menneskerettigheter.

Motivene er vidt forskjellige. Mens humanistene vil ha vekk statens forskjellsbehandling av folks overbevisning, vil de «konservative» ha vekk styringskåte, politiske hedninger fra deres (fri)kirke. Det er ingen hemmelighet at skiftende politiske regimer bruker sin kirkemakt til å bygge seg en lojal kirke.

De «konservative» har altså selvtillit nok til å tro at de kan vinne den teologiske maktkampen hvis bare politikerne slipper taket, mens de mer folkekjære og «liberale» prester og biskoper er redd for at manglende politisk styring vil føre til et trangere kirkerom. Det er feigt. Og det er underlig at liberale krefter i kirken ikke tror mer på sitt eget prosjekt om en åpen og inkluderende folkekirke, uten politisk styring. Det betyr ikke at samfunnet trenger å lempe på kravet om åpenhet rundt viktige demokratiske prosesser som bispeutnevnelser. Lukkede kirkerom lukter.

Så har vi politikerne. Kirkeministeren skal snart utnevne ny biskop i liberale Hamar bispedømme. Selv om kirken har gitt sine råd og hatt sine avstemninger, så er det den politiske broileren Trond Giske som bestemmer. Han vil ikke gi fra seg den makta. Det synes som om ønsket om å styre kirken er mer verdifullt enn grunnleggende menneskerettslige prinsipper og religionsfrihet for Arbeiderpartiet i denne saken.

Ekteskapet mellom stat og kirke er også forankret i grunnloven; halvparten av regjeringen må være medlem av statskirka. Dette kravet kommer jo i tillegg til alle andre hensyn en statsminister må og bør ta, som kjønn, politisk slagside og geografi. Som gjør at vi må ta til takke med en nord-norsk hverdagshelt som næringsminister, uten tillit i eget departement. Rabiate Kleiv Fiskvik og LO fikk viljen sin og direktørene som egentlig ikke var direktører fikk færre plasser ved kongens bord.

På toppen av det hele kan altså framtidige politiske stjerner bli ofret fordi de ikke er døpt. Kanskje Jens Stoltenberg kan forklare hvorfor han vil gjøre det så vanskelig for seg selv? I morgen besøker statsministeren «unga» sine på AUFs sommerleir på Utøya. Lytt til dem, Jens. De har faktisk skjønt at et skille mellom stat og kirke er tvingende nødvendig.

---
DEL

Legg igjen et svar