Makt og avmakt i norsk psykiatri 


I Making Sense Together skildrer regissør Ellen Ugelstad psykiatriens mange dualiteter, og avmakten pasienter, pårørende og ansatte i det norske psykiatriske systemet står overfor. 

Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 2018-09-03
Making Sense Together
Regisør: Ellen Ugelstad
(Norge)

Abonnerer du på NY TID, kan du se filmen her

«Noen ganger når jeg ligger i senga og hører på musikk, kjennes det ut som om jeg har belter rundt beina, selv om jeg ikke har det. Sist gang jeg lå i belter, fikk jeg tre sprøyter for å roe meg ned. De strammet beltene og så gikk de ut av rommet.».

Gutten som henvender seg til kamera, formidler ensomhet og apati. Munnpartiet – måten han tygger ordene frem på sammen med blikket – røper lidelse og en usikkerhet på seg selv og sin mottakelse. 

Setningene henger i en klam taushet. Vi befinner oss ikke på lukket avdeling, men er isteden vitne til en teaterscene. Skuespillerdebutanten Edvin Anstendsrud skildrer pasienten foruroligende bra, nesten for godt: Har avmakten blitt for satt? For mange har den nettopp dét. 

Pasientene utgjør en felles, men hjelpeløs front mot et individfiendtlig system der lønnsomhet står i fokus.

Dette er et av de sentrale varskuene i denne særegne dokumentaren, som debatterer sider ved det psykiatriske system er en belasting for både pasienter og pårørende.

Abonnement kr 195/kvartal

Fra en pårørendes perspektiv

Ugelstads bror har vært i psykiatrien i mange år. Regissøren bruker filmformatet til å formidle sitt møte med dette systemet, men også for å få det i tale. Making Sense Together er hennes tredje i rekken om temaet. Tidligere verk er Indian Summer (2011) – et nært, dokumentarisk portrett av broren på hans egne premisser. I fiksjonskortfilmen Møterommet (2017) iscenesetter regissøren stringent den dysfunksjonelle ansvarsgruppen for den psykiatriske pasienten.

I hybriddokumentaren Making Sense Together – hybrid fordi den veksler mellom fiksjon og fakta – er tagninger fra kortfilmversjonen Møterommet blandet sammen med nytt materiale som arkivopptak, tekstplakater, nye iscenesettelser og intervjuer med reelle og fiktive personer. Ja, det er mye på gang i Ugelstads siste film, og det er lett å bli forvirret når man prøver å skille fiksjon fra fakta, skuespillere fra virkelige personert.

På distribusjonsselskapet Arthaus’ sommerfest i juni finner jeg regissøren premiereglad på dansegulvet og tar henne til side for å spørre henne om …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?