Makedonia: En statsleders livsfarlige svanesang

Den pågående krisen i Makedonia vil få langvarige konsekvenser for landets unge demokrati. Går det riktig galt, kan den også true stabilitet og sikkerhet på resten av Balkanhalvøya.

En mor med sin datter utenfor det ødelagte hjemmet deres i Kumanovo. Til sammen ble 22 mennesker drept i kampene den 9. mai 2015
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den politiske situasjonen i republikken Makedonia er prekær. Landets statsminister, Nikola Gruevski, har styrt landet i en nasjonalistisk og stadig mer totalitær kurs siden han kom til makten i 2006. Nå står han overfor sin største krise. Opposisjonen har boikottet Makedonias parlament siden valget i april ble gjenstand for mistanke om utstrakt valgfusk. I løpet av de siste ukene har protester av stadig økende omfang satt sitt preg på hovedstaden Skopje. Den utløsende faktoren for krisen er en stor mengde hemmelige lydbåndopptak som har kommet opposisjonsledelsen i hende. De skal stamme fra landets etterretningstjeneste, og inneholder telefonsamtaler som har blitt avlyttet. På dem hører man Gruevski og medlemmer av hans indre krets si ting som utsetter dem for alvorlige mistanker: Det snakkes om valgfusk, bestikkelser og hemmelighold av drap begått av politiet. Mest graverende er nok at opptakene etter sigende stammer fra regimets ulovlige overvåkning av i alt 20 000 makedonske borgere – deriblant altså mange av Gruevskis viktigste samarbeidspartnere.

Korrupt. Avsløringene har utløst en krise som skyver Gruevski mot den politiske utgangsdøren. Uavhengig av om han faller på kort sikt som konsekvens av de pågående protestene eller ei, synes hans dager å være talte. At han ikke har evnet å kontrollere strømmen av avsløringer som har kommet for dagen takket være lydbåndopptakene, er i seg selv er et tegn på at hans posisjon som landets sterke mann er i ferd med å glippe. Flere viktige regjeringsmedlemmer har trukket seg i løpet av de siste ukene, og Gruevski virker stadig mer isolert. Like fullt kan hans avgang bli en lang, uthalt og smertefull prosess. Hans nasjonalistiske partis innflytelse gjennomsyrer det makedonske samfunnet. Medlemskap i partiet «Den interne makedonske revolusjonære organisasjon – demokratisk parti for makedonsk nasjonal enhet» – forkortet VMRO-DPMNE – skal lenge ha vært påkrevd for å få jobb i offentlig sektor. Når en stor andel av landets statstjenestemenn og -kvinner er prisgitt sin statsleder, gir det ham makt som strekker seg langt utover statsministerembetet. Gruevski kontrollerer også makedonske medier (enn så lenge har ikke lydbåndavsløringene blitt avspilt på noen av landets tv-kanaler). Han har «egne menn» i politi og etterretningstjeneste, og eier etter sigende det største private sikkerhetsselskapet i landet. All den tid han kan manipulere nyhetsbildet og er stand til å mobilisere motprotester blant lojale partimedlemmer, kan han i teorien holde på makten. I hvert fall så lenge lønnsbudsjettet strekker til.

Stor fallhøyde. Skadene Gruevskis totalitære og korrupte regime har påført demokratiet i Republikken Makedonia, er allerede betydelige. Ifølge den makedonske journalisten Sinisa Jakov Marusic, som er korrespondent for den EU-finansierte nyhetsportalen Balkan Insight, vil det i beste fall ta tre til fire år å styre nasjonen tilbake til å bli det den var før Gruevski kom til makten. Og det tidsestimatet er basert på at Gruevski vil gi seg på fredelig vis – hvis han tyr til vold i form av politiundertrykkelse, massearrester og lignende, vil gjenoppbyggingsprosessen bli enda mer langvarig, mer smertefull og mye vanskeligere. Marusic anser det ikke som sannsynlig at det vil ende i full, væpnet konflikt. Samtidig frykter han hvor langt Gruevski kan være villig til å strekke seg. Statsministeren står anklaget for en rekke lovbrudd som fremgår av lydbåndopptakene. Så snart han trekker seg fra sitt embete, kan han bli arrestert og stilt for retten. Det sier seg selv at han ikke uten videre vil overgi seg til en slik skjebne.

Angrep i Kumanovo. Protester og motprotester i Skopje er bare én del av kampen. I det politiske pokerslaget Gruevski spiller med opposisjonen har han et særlig spesielt farlig kort på hånden: Republikken Makedonias etniske sammensetning. Landet deler grense med Albania, Kosovo og Serbia, og av dets rundt to millioner innbyggere er om lag 25 prosent etniske albanere. Det store flertallet, makedonerne, er ortodokse slavere i likhet med serberne. I etterkant av krigen i Kosovo i brøt det ut væpnet kamp mellom albanske opprørere og makedonske myndigheter. Fred ble sluttet etter noen måneder i 2001. Siden har Gruevski opprettet et samarbeidsforhold med lederne fra det albanske opprøret, og til og med dannet en koalisjonsregjering med et albansk parti – det eneste som ikke boikotter parlamentet for øyeblikket. Det har ikke forhindret ham fra å spille høyt og med livsfarlig innsats.

Opposisjonen har anklaget Gruevski for å ha iscenesatt hele skyteepisoden som en distraksjon.

Den 9. mai brøt det ut kamper mellom makedonske sikkerhetsstyrker og en væpnet gruppe i byen Kumanovo, som også var åsted for trefninger under konflikten i 2001. I alt åtte politimenn ble drept og 37 såret denne dagen. Fjorten «terrorister» ble drept i kampene, som varte i to døgn og forårsaket betydelige materielle skader. Den væpnede gruppen politiet hadde bekjempet skal ha bestått av albanere fra Kosovo, Albania, Tyskland og Makedonia. Gruevski var ikke sen om å slå politisk mynt på hendelsen og fremstille seg selv om nasjonal redningsmann. «Vi har bekjempet den farligste terrorgruppen på Balkan,» proklamerte han. Timingen er oppsiktsvekkende. Det kan ikke være tilfeldig at trefningene ryster landet idet statsministeren står foran sin mest alvorlige krise. Opposisjonen har anklaget Gruevski for å ha iscenesatt det hele som en distraksjon. Den makedonsk journalisten Marusic sier han har snakket med veteraner fra begge sider i 2001-konflikten som anser den forklaringen som troverdig. Kilder i Serbias etterretningstjeneste har uttalt til serbiske aviser at sjefen for Makedonias hemmelige politi sto bak. Formålet skal ha vært å fremprovosere en «inter-etnisk hendelse» for å trekke oppmerksomhet fra skandalene og protestene statsministeren er gjenstand for.

Dette er Balkan – så noe klart og utvetydig svar på hva som utløste kampene i Kumanovo og hvem som sto bak, kan man ikke vente seg. Spekulasjoner, anklager og konspirasjonsteorier mangler det derimot ikke på. Det som uansett er sikkert – uavhengig av om Gruevskis regime hadde en finger med i spillet eller ei – er at den pågående krisens destabiliserende virkning skaper en utrygg situasjon. Krefter som ønsker å skape konflikt i regionen kan utnytte et ustabilt Makedonia. Jo lenger Gruevski og opposisjonen forblir fastlåst i konflikt, desto svakere blir den makedonske staten. Republikken Makedonia står i fare for å bli det mest sårbare leddet i den skjøre freden som består på Vest-Balkan. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Forsoningen trues. Skrekkscenariet på Balkanhalvøya er en væpnet konflikt mellom NATO-landet Albania og Russlands nære allierte, Serbia. De står steilt på hver sin side når det gjelder den forhenværende serbiske provinsen Kosovos status som selvstendig nasjon. En provokasjon i Makedonia vil ikke i seg selv være nok til å forårsake en væpnet konflikt mellom disse to, men kan likevel gjøre stor skade: Den vanskelige forsoningsprosessen mellom Beograd og Kosovo, og en gryende dialog mellom serbiske og albanske myndigheter, kan bli satt i fare.

Den 27. mai skal Serbias statsminister etter planen – som den første serbiske leder noensinne – avlegge Albanias hovedstad Tirana et offisielt besøk. Det er håp om at dette kan være et steg mot normalisering. Et stabilt forhold mellom Serbia og Albania vil være av stor betydning for regional sikkerhet. Albanske og ortodokse slavere som dreper hverandre – uansett hva slags uniform de har på, eller hvem de handler på oppdrag for – er dårlig nytt i denne sammenhengen.

Makedonia står i fare for å bli det mest sårbare leddet i den skjøre freden som består på Vest-Balkan.

Beste utfall. Nikola Gruevskis desperate kamp for å klamre seg til det makedonske statsministerembetet har allerede fått alvorlige følger for nasjonen. Han vil etterlate seg et korrupt rettssystem, et medielandskap uten troverdighet og et sterkt svekket demokrati. Fortsetter han å spille på etniske motsetninger i Republikken Makedonia, er faren stor for at han etterlater seg et splittet samfunn. Dette er en farlig lek som kan få følger for hele regionen. Makedonias ømfintlige posisjon mellom Albania, Kosovo og Serbia gjør klok og langsiktig ledelse viktig. Landet burde kunne spille en forsonende rolle i den pågående prosessen mot normalisering og stabilitet. At Gruevski gjør det rakt motsatte, vil gi ham et slett ettermæle. Det best tenkelige utfallet er at han trekker seg og overlater styret av landet til andre på fredelig vis – selv om det sannsynligvis ikke vil løse noe som helst på kort sikt. Dette er Balkan, og som journalist Marusic påpeker: Ingen kan love at de nye kostene ikke vil følge i Gruevskis spor – det finnes ingen garanti for at de som tar over, ikke vil være like korrupte og uredelige. Men i det minste vil stabilitet kunne vende tilbake, og makedonske myndigheter vil ikke ha noen grunn til å nøre opp under etniske motsetninger i regionen. Slik situasjonen har blitt, vil det i seg selv kunne anses som et godt utfall.


 

Jensen er frilansjournalist.
JohanJensenJournalist@gmail.com.

 

---
DEL