21 dagers foreviget ubehag

De fleste har vel opplevd å måtte tilbringe tid på et uønsket sted – være midlertidig gjest i et limbo grunnet uheldige omstendigheter. For min del har slike opplevelser begrenset seg til 12 timer på Frankfurt lufthavn, der jeg prøvde å sove på gulvet under en benk og ble vekket av en forbipasserende kvinne med støyende trillekoffert som sang «On My Own» fra musikalen Les Misérables. Eller den gangen en venninne og jeg måtte overnatte på bussterminalen i Madrid i påvente av morgenbussen til Córdoba, og ble holdt våken av et kranglevorent Jehovas vitne. Eller de 42 timene jeg tilbrakte i øverste køyeseng på toget fra Kolkata til Kerala, så febersyk at jeg hallusinerte mens jeg vekslet mellom å stirre på kakerlakkene i taket og de to kristne inderne i kupeen som prøvde å omvende meg.

https://vimeo.com/155392536
Passord: vdr2016st002

Felles for slike opplevelser er følelsen av maktesløshet, fysisk ubehag og ufrihet. Men hva skjer med mennesker som befinner seg i en slik situasjon over lengre tid, med en grunnleggende usikkerhet om utfallet og konstant utrygghet underveis?

Som medlem av en relativt velstående middelklasse med «riktig» nasjonalitet, er det umulig å sette seg inn i situasjonen til de millioner av mennesker som er på flukt hver dag i Midtøsten og Europa. Journalist Kurt Peldas dokumentarfilm Mahmud’s Escape tilbyr en motgift til de privilegertes . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Abonnement kr 195 kvartal