Magnitsky Acts alternative fakta 

Ny Tid har gått gjennom offisielle russiske granskninger, obduksjonsrapporter og politiavhør og sjekket fakta opp mot budskapet i The Magnitsky Act. Påstandene i filmen står i direkte kontrast til russiske myndigheters egne funn. 

Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

The Magnitsky Act er regissert av russeren Andrei Nekrasov og produsert av det anerkjente norske selskapet Piraya Film. Filmen tar opp spørsmålet om hva som egentlig skjedde da advokat Sergej Magnitskij døde i fengsel i 2009. Var han en varsler som hadde oppdaget en massiv skattesvindel på over 1,8 milliarder norske kroner utført av folk i de russiske myndighetene, og som døde i fengsel fordi noen fryktet hans vitnemål? Eller var Magnitskij selv en av dem som sto bak en gigantisk unndragelse i regi av den amerikanske investoren Bill Browder, og døde av naturlige årsaker i fengsel? En god del av svarene finnes i dokumentene Ny Tid har sjekket.

Prisvinnende produsenter. Produksjonsselskapet Piraya Film co-produserte den kritikerroste og Oscar-nominerte dokumentaren The Act of Killing og oppfølgerfilmen The Look of Silence, som også fikk en Oscar-nominasjon. Selskapet har dessuten gjort seg bemerket for å ha produsert og skrevet kvalitetsfilmer som Gulabi Gang, og har vunnet en rekke internasjonale prestisjetunge priser for arbeidet sitt. Forventningene til avsløringene som ble varslet i filmen The Magnitsky Act var høye. Gjennomgangen av en rekke dokumenter i etterforskningen av dødsfallet til Magnitskij og vitnemålene som fulgte, står i direkte kontrast til filmens budskap – at Magnitskij døde av naturlige årsaker, og at han ikke anklaget og vitnet mot politifolk i de russiske skattemyndighetene.

Ny Tid har fått innsyn i både obduksjonsrapporten og en analyse av den, som er utført av russiske myndigheters eget rettsmedisinske ekspertpanel i 2011. Rapporten slår fast at Magnitskij ble utsatt for vold både i tiden før dødsfallet og i nær tid før han døde i november 2009. Det står videre at han hadde tydelige blåmerker rundt hendene, skader på fingrene og merker som samsvarte med slag fra eksempelvis batong. Rapporten slår også fast at han ikke fikk nødvendige undersøkelser eller behandling for diabetes, kvalme, oppkast, magesmerter og smerter i hjerteregionen som strålte til ryggen.

Døde av manglende behandling. Rettsmedisinerne landet på at han døde av hjertesvikt som følge av at han ikke fikk den nødvendige medisinske behandlingen i fengselet. I rapporten står det blant annet:

«Sykdommene S.L.M. hadde, ble ikke tilstrekkelig behandlet, noe som bidro til årsakene til hans død.» Videre står det:

«Således er den manglende medisinske assistanse til S.L. Magnitskij ansett å ha direkte sammenheng med årsak med utfallet, at pasienten døde.» Det står altså svart på hvitt at advokaten ble utsatt for vold, og at han ikke fikk nødvendig helsehjelp for alvorlige tilstander som diabetes, hepatitt og kraftige smerter i hjertet.

Dette samsvarer med hva Magnitskij skrev i et brev fra fengselet: «Jeg får ikke legehjelp.» Ny Tid har hørt et lydopptak fra en rettshøring med advokaten, der han forteller om forholdene på cella:

«Det er oversvømmelse av kloakk i cella mi, og det var kloakk på gulvet i én og halv dag. Til tross for kloakken som sto opp på gulvet ble jeg ikke flyttet til en annen celle.» Fremstillingen i Nekrasovs film står i direkte kontrast til den offisielle russiske rettsmedisinske vurderingen, og i tillegg til hva Magnitskij fortalte selv.

Magnitskij hadde tydelige blåmerker rundt hendene, skader på fingrene og merker som samsvarte med slag fra eksempelvis batong.

Motstrider offisiell granskning. Russland har et offisielt menneskerettighetsråd som rapporterer direkte til presidenten. I juli 2011 kom rådet med en offisiell rapport om Magnitskijs arrestasjon og død. Rapporten ble levert til daværende president Dmitrij Medvedev. Rapportens konklusjoner står også i direkte kontrast til Nekrasovs film. Rapporten konkluderer med at det var sannsynlig at Magnitskij hadde blitt slått og mishandlet for å få ham til å endre forklaring, og at fengselsansatte hadde instruert leger til ikke å behandle ham.

Rapporten konkluderer med at en av etterforskerne som beskyldte Magnitskij for å ha underslått penger, også bevisst forsinket legehjelp til Magnitskij:

«Magnitskijs tilstand ble kritisk, tre dager etter at hans kroniske sykdom tok til. Transporten til fengselssykehuset Matrosskaya Tishina ble forsinket med seks timer, i koordinasjon med etterforsker Silsjenko.» Videre står det i konklusjonen:

«Fengselsforholdene og omstendighetene rundt Magnitskijs død har ingen sammenheng med skattesvindelen.»

«Resultatet var at Magnitskij totalt ble nektet medisinsk hjelp før sin død. I tillegg er det grunnlag for å mistenke at hans død ble forårsaket av slag mot Magnitskij: Hans familie dokumenterte knuste knoker og blåmerker på kroppen hans. I tillegg er det ingen medisinsk beskrivelse av de siste timene av hans liv, ifølge Moskvas Oversiktskommisjon.» Videre beskriver rapporten hvordan Magnitskij, før han skulle bli undersøkt og operert, ble overført til et annet fengsel – angivelig grunnet vedlikeholdsarbeid. Dette gjorde at han ikke fikk legehjelp, og kommisjonen mener intensjonen var å hindre ham behandling.

Navnga etterforskerne. En annen ting som også går direkte imot det Nekrasovs film presenterer, er hva Magnitskij vitnet om og hvem han anklaget. Hele sakens kjerne er hvem som stakk av med 1,8 milliarder kroner. Korrupte politietterforskere som ville dekke sine spor med falske anklager mot Magnitskij og hans arbeidsgiver Bill Browder? Eller Magnitskij og Browder selv? I filmen argumenteres det for at advokat Magnitskij hverken var en varsler eller en som kom med anklager mot politietterforskere for å ha stjålet eller deltatt i underslaget. Politietterforskerne det dreier seg om, heter Kuznetsov og Karpov. Når Ny Tid gransker politiavhør og erklæringer Magnitskij skrev til rettssaken mot ham, kommer det frem informasjon som ikke støtter budskapet i filmen. Magnitskij skrev blant annet i en erklæring i forbindelse med rettssaken: «Slik jeg ser det, kan Kuznetsov og andre polititjenestemenn som jobbet på vegne av Kuznetsov, være involvert i tyveriet av Rilend, Mahaon og Parfenion (selskaper Browder eide, red.anm), og det påfølgende tyveriet av 5,4 milliarder rubler fra statsbudsjettet som beskrevet over.»

Videre skrev han om politietterforskerne: «De var ekstremt interessert i å undertrykke aktiviteter jeg gjorde for å hjelpe min klient med etterforskningen av saken og lovbruddene, og det var grunnen til kriminaletterforskningen mot meg, startet av etterforsker Silsjenko.» I en annen erklæring fra Magnitskij om fengslingen og etterforskningen, står det: «Jeg er sikker på at de med forsett har skapt så utålelige forhold for meg med kunnskapen fra etterforskerne. Jeg er sikker på at den eneste mulige måten jeg kan stoppe alt dette hånet og latterliggjøringen på, er å gå med på de falske anklagene og gi uriktige forklaringer om meg selv og andre. Jeg stoler ikke på etterforskerne. Jeg tror alle medlemmene av etterforskningsteamet jobber på oppdrag fra kriminelle.» I politiavhøret fra juni 2008 forklarer han hvordan etterforskerne Karpov og Kuznetsov beslagla dokumenter og stempel fra selskapene Browder eide. Senere ble de samme dokumentene og stemplene brukt for å omregistrere selskapene til nye eiere, uten av Browder visste om det. Dokumentene Ny Tid har sett, viser at Magnitskij både direkte og indirekte kom med anklager mot politietterforskerne Karpov og Kuznetsov.

Politimannens familie ble rik. Venner og støttespillere av Magnitskij har opprettet siden www.russian-untouchables.com. En gjennomgang av denne siden viser at kort tid etter Magnitskij døde og de 1,8 milliarder kronene forsvant, fikk familiemedlemmene til etterforsker Kuznetsov råd til å kjøpe seg luksusleiligheter og luksusbiler for over 24 millioner norske kroner. Dette til tross for at politimannens mor i lånedokument har erklært at deres familie har en inntekt på 370 000 kroner i året. Kuznetsov har en årslønn på 84 000 kroner.

Gravejournalistene i Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) har undersøkt en rekke dokumenter etter Panama-avsløringene. Sporene de har funnet tyder på at pengene som forsvant fra Russland, har tatt veien via Moldova og stråselskap og inn på kontoene til en profesjonell cellospiller og Putin-venn, Sergej Roldugin. Roldugin hevder på sin side at pengene stammer fra donasjoner fra forretningsmenn som ville sponse dyre instrumenter.

Se hovedsaken «Den enes sannhet, den andres sannhet og sannheten» og undersaken «Ble utsatt for hacker-angrep»

---
DEL