Må ville stoppe utslippene

Vi ser kun toppen av klimaproblemene

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Endelig nådde rapporten om klimaendringene i Arktis de store norske redaksjonene. Siden tidlig i september har klimaforskere lekket store deler av rapporten som Arctic Climate Impact Assessment, ACIA, la frem mandag i forbindelse med klimakonferansen som i disse dager er i den islandske hovedstaten Reykjavik.

Ny Tid skrev om innholdet i rapporten allerede i september og i gjennom disse reportasjene fikk vi innblikk i en skremmende utvikling. Vi står overfor svært dramatiske klimaendringer i verden. Endringene er så dramatiske at det blir direkte meningsløst når norske politikere begynner å snakke om at vi skal overholde Kyotoavtalen og at vi nok må regne med å måtte gjøre noen flere grep i årene som kommer. Mens miljøvernministeren prater så dør Arktis – og han skjønner ikke konsekvensene.

ACIA-rapporten er klar på en rekke punkter: Arktis oppvarmes raskere enn man tidligere håpet. Vintrene i deler av Arktis har blitt 3-4 grader varmere siden andre verdenskrig, og det antas at temperaturen vil øke med kanskje syv grader de neste hundre årene. Den grønlandske innlandsisen kan smelte i løpet av så kort tid som 200 til 400 år. Det vil resultere i at det globale havnivået vil øke med rundt syv meter. Halvparten av sommersjøisen antas å smelte i løpet av de neste hundre årene, med økt global oppvarming som resultat. Skogbeltet har flyttet seg nordover og kan flytte enda lengre mot nord, men disse vekstene vil ikke kunne absorbere tilstrekkelig av klimagassene. Det skjer store endringer i dyreverden i Arktis. Isbjørner, seler og andre dyr som bruker isen til å fange nødvendig føde, må trekke seg nordover for å følge isen. Fra sør flytter nye fuglearter og fiskearter inn i de områdene som de tidligere ikke kunne overleve på grunn av kulden. Og ikke minst ser vi at urbefolkningen i Arktis er truet og kan dø ut som en direkte følge av den globale oppvarmingen.

I Reykjavik sitter nå forskere og vurderer de resultatene som kommer frem i ACIA-rapporten. De har i lang tid forsøkt å vekke opinionen i disse spørsmålene, men så langt har USA sagt at de ikke tror på konklusjonene. Og det er nettopp en holdning som den amerikanske som skremmer forskerne.

For i denne debatten er det ikke bare en diskusjon om Arktis smelter eller ikke. Dette er en kamp der de rike landene kjemper for å kunne fortsette å spy ut sine klimagasser uten å ta hensyn til hva som skjer i Arktis. Det som de med makt bør ta inn over seg er at det som skjer i Arktis, det skjer i resten av verden om 20-30 år.

På klimakonferansen i Reykjavik er ikke så mange av de som rammes direkte av klimaendringene representerte. Men noen er der. En av dem som har tatt turen fra det vestlige Canada er Pokiaq, eller Buggi som han gjerne vil kalles. Han lever som en tradisjonell fisker og jeger som forfedrene hans av Inuvialuit-folket. Han har reist til Island for å fortelle forskerne om hva klimaendringene har gjort med hans levebrød og det landet han lever i. Han kan kun bekrefte det forskerne sier. Naturens forutsigbarhet er brutt. Der han og hans forfedre tidligere kunne forutsi det som skulle skje både i luften, på bakken og i havet, så opplever han i dag ofte at dyrene ikke kommer der de gjorde det før, hvis de i det hele tatt kommer.

Buggi kan fortelle at det ikke lengre er mulig å stole på sesongsvingningene – særlig i det nordlige Canada. Han forteller om venting i dager og uker uten at dyrene passerer. Han kan også fortelle om fugletrekk som vanligvis har tatt en uke eller mer, de er i dag over på mindre enn to dager. Og fisk får de ikke lengre.

For å overleve må jegerne nå legge om strategien og fange de dyrene de får tak i, og deretter må de dele fangsten med andre jegere som ikke har fått noe.

Pokiaq ble i ung alder utpekt til å være sitt folks representant overfor myndighetene. Derfor har han reist til Reykjavik. Kanskje han burde tatt turen til Oslo også og tatt en prat med den norske regjeringen.. For hans erfaring er noe norske politikere og forskere bør ta med seg.

– Forskerne ser kun toppen av isfjellet. Det er nå en gang slik at en forstår bedre det som skjer, når en har mange hundre års kjennskap til sitt land, sier Pokiaq.

Den setningen er noe å legge i bakhodet. For de rike landene med USA i spissen mener at forskerne overdriver.

Og norske myndigheter burde kanskje begynt med å se på hva det er de har satt i gang i Barentshavet.

---
DEL

Legg igjen et svar