Må ty til diesel

Tørke og økt forbruk har skapt energiunderskudd i Uganda.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Utbyggingen og opprustingen av ugandisk energisektor har medført at 7 prosent av landets befolkning nå er tilknyttet det offentlige nettet. Dette, sammen med det faktum at langvarig tørke har medført at vannstanden i Victoria-sjøen er rekordlav, og vannføringen i Nilen liten, har medført at Uganda har gått fra å være en strømeksportør, til å ha et underskudd på strøm.

Landet måtte allikevel nylig si opp en avtale med nabolandet Kenya om import av mellom 30 og 50 MW, grunnet at også Kenya merker den langvarige tørken, ifølge The East African. Pengene blir isteden puttet inn i et nytt dieselaggregatanlegg i Kampala.

Anlegget skal kunne levere 50 MW, og fortrinnsvis levere strøm når det øvrige nettet er nede. Aggreko International Power Projects, som bygger anlegget, har tegnet avtale med Shell om leveranser av diesel. Norske Jacobsen Electro AS var blant anbudsgiverne for anlegget, men nådde ikke opp.

Å produsere strøm av importert diesel er både en lite miljøvennlig og kostbart. Overgangen til diesel var ett av argumentene myndighetene brukte da de hevet prisene i mars. Anlegget består av i alt 64 generatorer, som hver produserer 1 MW. 30 av disse ble koplet til nettet 18. mai, mens resten forventes i drift i slutten av måneden. Landets energiminister, Syda Bhumba uttalte til The Monitor 18. mai at de første 25 MW som nå blir produsert, vil sikre kundene strøm i tre av fire dager, altså i 75 prosent av tiden.

Subsidier

Prisen på diesel har den senere tiden steget kraftig i Uganda, til dagens nivå på 470 shilling (1.7 NOK) per liter. Anlegget vil forbrenne snautt 150.000 liter diesel i døgnet, og for å hindre nok et kraftig strømprishopp var myndighetene nødt til å sette inn kraftige subsidier. Takket være fjerning av importskatt på drivstoffet ligger produksjonskostnadene på 212 shilling per Kilowatt, altså den samme prisen forbrukerne må betale etter den siste prisøkningen.

For å få en fortgang i utbyggingen av overføringsnettet på landsbygda lovet de ugandiske myndighetene denne uken å gi hele 60 – 70 prosent subsidier på investeringer i sektoren. Samtidig forsøker de å få på plass to nye vannkraftsprosjekter. Det delvis norsk-initierte Bujagali-prosjektet på Nilen, et kraftverk på 250 MW, stoppet opp etter at amerikanske AES kastet inn håndkleet i august 2003 og norske Veidekkes datterselskap Nor-Icil ble beskyldt for korrupsjon. Ut forsvant også de andre norske underleverandørene og Garanti-instituttet for eksportkreditt.

10. mai i år ble prosjektet tildelt et konsortium ledet av Industrial Promotion Services (IPS), et underbruk av det mektige Aga Khan Fund for Economic Development (AKFED). Aga Khan, den åndelige lederen for ismaeli-muslimene, grunnlegger av AKFED, nedstammer etter sigende direkte fra profeten Muhammed. Khan besøkte Norge i april for samtaler med statsminister og bistandsminister.

Miljøtrøbbel

Siden slutten på 2004 har produksjonen ved de to eksisterende kraftverkene, Kiira og Nalubaale i Jinja (tidligere Owen Falls), sunket fra 265 MW til 220 MW. Til sammen regner en med at energiunderskuddet ligger på 40 – 90 MW. Bujagali kan derfor utfylle dette gapet med dagens forbruk, men det vil fort bli for lite, dersom myndighetene lykkes i sine planer om en kraftig økning i antallet husholdninger med tilgang til strøm.

Da norske myndigheter støttet prosjektet, ble det kritisert både for sine negative miljøkonsekvenser og for tvangsflytting av lokalbefolkningen. Prosjektet er ikke mindre kontroversielt i dag, til tross for energikrisen. Senest denne måneden la International Union for the Conservation of Nature (IUCN), frem en rapport om utbyggingens trussel for biodiversiteten i området, samt mulighetene for at lokalbefolkningens tilgang til å høste av rikdommene i våtmarksområdene blir svekket.

Det andre vannkraftsprosjektet på trappene i Uganda er Karuma Falls, med en produksjon på 100 – 150 MW. Prosjektet eies av Norpak, som igjen eies av Agder Energi, i samarbeid med Nyborg, Alstom, GE Energy og Veidekke. Ifølge Agder Energi tilsier lovverket i landet at for å få lov til å eie et aksjeselskap i Uganda må det være lokale eierinteresser representert. Derfor er daglige leder i Norpak, ugandiske Lawrence L. Omulen tildelt én aksje.

Agder Energi opplyser til Ny Tid at prosjektets fremtid fortsatt er uavklart, men man håper å komme nærmere en løsning i løpet av sommeren. Dette gjelder både det å få inn nye eiere i prosjektet, samt en nærmere avklaring både med ugandiske myndigheter og Verdensbanken. En ferdigstillelse av Bujagali og Karuma forventes å ligge mange år frem i tid.

---
DEL

Legg igjen et svar