– Må ha et høyere fokus

Manglende norsk satsing på høyere utdanning i bistandspolitikken, mens universitetene forfaller i sør, er feil strategi, mener Eirik Gulseth, leder i SAiH.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hva er det beste med norsk bistandspolitikk?

– Vi har en regjering som sier at den ønsker å satse på bistand, og den har foreslått at det skal brukes mer penger over statsbudsjettet til bistand. Vi har også en utviklingsminister som setter klare mål og har greid å sette fokus på norsk bistandspolitikk. Det er bra at vi har dette, men når det er sagt, så føler vi oss som organisasjon usikre på hva regjeringen egentlig vil og hvorfor de gjør en del grep. Vi i Studentenes og akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) støtter satsingen på utdanning, men er kritiske til mangelen på støtte til høyere utdanning. Universitetene i sør forfaller. Vi støtter grunnutdanningen av barn i sør, men disse barna kan glemme alle drømmer om en høyere utdanning i hjemlandet, rett og slett fordi muligheten ikke er til stede. Derfor må høyere utdanning få en mer sentral plass i vår bistandspolitikk.

– Hva tenker du på da?

– SAIH er en organisasjon som fokuserer på utdanning som den viktigste delen av vår jobb i de landene vi ønsker å bidra til utvikling. Vi er aktive i noen land, og der ønsker vi å bidra til at folk får mulighet til å ta høyere utdanning – derfor ønsker vi å hjelpe til med all høyere utdanning fra videregående og videre.

Regjeringen har utdanning som et av hovedmålene i norsk bistandspolitikk, men de har satt grunnutdanning som et overordnet mål, mens fokuset på høyere utdanning ikke er tydelig nok. Vi har etterlyst et svar på hvorfor regjeringen velger som den gjør, men vi har ikke fått noe tilfredsstillende svar svar. Vi ønsker at det skal fokuseres på hele utdanningsforløpet fra grunnutdanning til og med høyere utdanning.

– Grunnutdanningen er viktig?

– Det er ingen som er uenig med regjeringen i at grunnutdanning er viktig. Med en skikkelig grunnutdanning i bunn så hjelper vi folk i gang med livet, men de må også komme videre i utdanningssystemet. Og det er her vi ikke har fått noe tilfredsstillende svar fra regjeringen, verken i utviklingsmeldingen eller i det forslaget regjeringen har lagt frem til neste års statsbudsjett.

Regjeringen snakker mye om at vi skal nå de såkalte tusenårsmålene innen 2015.

Norge har sammen med de andre FN-landene forpliktet seg til å arbeide for å nå FNs tusenårsmål. Dette er åtte punkter som omfatter blant annet utrydding av ekstrem fattigdom og sult; redusere barnedødeligheten og bekjempe hiv/aids. Punkt to i denne planen sier at målet er å sikre full grunnskoleutdanning for alle barn, både gutter og jenter, innen 2015.

Men vi ønsker et bredere fokus på bistand til utdanning enn det regjeringen har presentert. En god grunnskole er avhengig av en god høyere utdanning. Å oppnå grunnutdanning for alle innen 2015 er et kappløp som gjør at den høyere utdanning i sør nedprioriteres og den faglige standarden senkes. For å oppnå reell utvikling og varig bedre livskvalitet for fattige kan man ikke ta slike snarveier som vi gjør i dag. Vi må tenke langsiktig og se på utdanningssystemet som helhet. Utviklingsministeren ser ut til å mene at man først må satse på grunnutdanning, så videregående skole, så høyere utdanning. Dette er kortsiktig tenkning der man bare tenker kvantitet og antall skoleplasser.

– Hva er det du vil at regjeringen gjør?

SAIH ønsker en tydeligere satsing på høyere utdanning. Folk trenger en høyere utdanning for å kunne videreutvikle sitt hjemland. Vi mener også at det er svært viktig at det satses på og legges til rette for at ungdommene i utviklingsland får muligheten til å ta høyere utdanning i eget hjemland og i eget lokalsamfunn. Vi har et eksempel fra Nicaragua, der SAIH sammen med en rekke andre organisasjoner de siste ti årene har vært med på å bygge opp et universitet på den nicaraguanske atlanterhavskysten. Der har vi sett eksempel på at nettopp mangelen på investering i høyere utdanning har vært til hinder for regional utvikling. For ni år siden fikk kysten sitt første universitet. Før det måtte studenter reise til stillehavskysten for å få videreutdanning . Mange ble da boende på den andre siden av landet. Slik har regionen blitt tappet for fagfolk som kunne ha gjort en innsats innen både forvaltning, helse og utdanningssektoren. De siste årene, etter at de fikk universitetet sier folk at de merker at det har kommet flere kvalifiserte, lokale folk inn i forvaltningen. Det har gitt resultater. De har reelt kunnet innføre lokalt selvstyre, noe de har hatt grunnlovsfestet rett til siden tidlig på 80-tallet.

– Hvordan opplever du at erfaringene fra Nicaragua passer inn i den offisielle norske bistandspolitikken?

– Jeg opplever det som både positivt og negativt. Den norske regjeringen fokuserer i dag for mye på stipendprogrammer og Nufu-programmene når de tenker på bistand til høyere utdanning og for lite på direkte støtte til utdanningsinstitusjonene i sør. Mens støtten til grunnutdanning økes, har støtten til høyere utdanning stått stille de siste årene. Norsk utviklingsstøtte til høyere utdanning er i dag nærmest synonymt med stipendprogrammer hvor studenter fra sør får tilbud om å komme til Norge for å studere. Den andre store satsningen er forskningssamarbeidet (Nufu-programmene). Betingelsene for denne bistanden er at den skal brukes i samarbeid med norske institusjoner. Så lenge det går via norske forskningsinstitusjoner, kan jeg ikke se at mottakerlandets behov havner i førersetet. SAIH er ikke imot å fremme norsk forskning og utdanning gjennom stipendordningene og forskningssamarbeidet. De er viktige, men vi savner en økt satsning til høyere utdanning der institusjoner i sør bygges opp slik at unge fra sør ikke trenger å reise til Norge eller andre rike land i nord for å ta en utdanning på vertslandets premisser. Samt å bygge opp sterke utdanningsinstitusjoner i sør som i større grad kan definere hvilken kunnskap de vil prioritere.

– Mener du at den norske politikken på dette området stiller noen premisser som du mener er feil?

– Det kan virke som om det er viktigere å sørge for norsk forskning og at norske studiesteder og forskningsinstitusjoner får elever fra sør, heller enn at det skal satses på å bygge opp studiestedene og forskningsinstitusjonene i sør. Den norske politikken er nødvendigvis ikke feil, men den er for ensidig. Jeg skulle gjerne sett at Norge og Vesten brukte mer av bistandsmidlene til å bygge opp mulighetene til høyere utdanning i sør.

– Hva er din viktigste begrunnelse for at det bør satses slik dere ønsker?

– All utdanning er bra for et samfunn i utvikling. Vi kan ikke utdanne folk nok, Det er en side av saken. Den andre siden er at universitetene i sør er som i Norge viktige arenaer for kritisk debatt av samfunnet og nødvendige institusjoner i et demokrati. Institusjonene fyller viktige roller lokalt som grunnskoler ikke gjør. For ethvert land er det viktig med forskning på lokal kunnskap, lokale språk, historie, kultur og så videre. Slik forskning må foregå lokalt. Samtidig må folk utdannes der de bor. Det er der de skal drive sykehus, skoler og utvikle det lokale demokratiet.

Derfor bør vi bruke mer midler på å utdanne folk i sør – og dette bør, i større grad, gå til høyere utdanning.

---
DEL

Legg igjen et svar