Må senke forventningene

Direktør i UDI, Frode Forfang, sier at man ikke kan se forskjell på privatdrevne eller ideelt drevne asylmottak.

Frode Forfang. Foto: UDI.
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Det har vært mye fokus på mangler og lavt antall ansatte ved norske asylmottak den siste tiden. Vi har tatt en prat med UDI-direktør Frode Forfang.
Har UDI noen ekstra oppfølging, utover de alminnelige kontrollrutinene, for å sørge for at feil og underbemanning ikke videreføres nå som pågangen er så stor?
«Når det gjelder mangelfull standard, er situasjonen slik at kravene ikke kommer til å bli innfridd. Jeg vil gjerne realitetsorientere alle som har forventninger til bostandard eller høyt kvalifiserte ansatte på mottakene. Disse forventningene må senkes betraktelig. Det som er vår prioritet nå, er å gi alle tak over hodet og mat. På lengre sikt er dette noe vi kan se på, men så lenge tallene er oppadstigende, er ikke dette krav som det er mulig å innfri,» sier Forfang.
Hva tenker dere om private aktører versus organisasjoner som Norsk Folkehjelp når det gjelder drift av asylmottak?
«Når det gjelder mottaksetablering, er det reglene for offentlige anskaffelser som gjelder. Det er sånn systemet fungerer nå. Det vi ser, er at dagens fordelingssystem fungerer fleksibelt. Vi får raskere opp kapasiteten».
Men flere av de private aktørene innen asylbransjen får kritikk for størrelsen på utbyttet de tar ut?
«Sammenlignet med områder der man har konkurranseutsetting, tror jeg man i mottakssentrene har mindre marginer. Det sier de fleste som driver. Risikoen er også større fordi man risikerer å bli avviklet på tre måneders varsel. Akkurat det er det ikke så mange andre som risikerer – de er sikre ut kontraktsperioden, noe man ikke er man på mottakssiden.»
I hvilken grad fører dere kontroll over mottakene?
«Vi har kontraktsoppfølging og tilsyn med de private aktørene. Vi har tett oppfølging for å sørge for at de leverer det de skal. Men det er vanskelig å få folk til å drive mottak, siden det er så lite lønnsomt. Jeg har ingenting imot at det kommer flere frivillige inn. Jeg har vært i mange mottak, og hvis du på forhånd ikke ved om det er Hero AS eller Norsk Folkehjelp som driver det, er det veldig vanskelig å se forskjell. Du kan ikke umiddelbart se om det er en ideell organisasjon eller en kommersiell aktør som driver.»

«Jeg vil gjerne realitetsorientere alle som har forventninger til bostandard eller høyt kvalifiserte ansatte på mottakene.»

Hva gjør dere hvis noen jukser med tallene, og at øremerkede midler ikke brukes på det de skal?
«Vi har krav som skal oppfylles, og UDI fører jevnlig tilsyn med mottakene. Vi har tidligere avviklet kontrakter der driftsoperatøren ikke oppfølger de kravene som er satt. Er det snakk om direkte svindel, kan det bli snakk om politianmeldelse. Men hvis det bare dreier seg om at man ikke leverer i henhold til kontrakten, avvikler vi. Svindel er ikke noe vanlig fenomen.»

Ifølge presserådgiver i UDI, Vibeke Schjem, er kontrakten mellom UDI og driftsoperatør bindende. Vi spør Schjem om de har noen ordning for tilbakeføring av det som blir til overs på et budsjett, så dette kan gå til andre mottak eller andre som driver mottak.
«Nei, det har vi ikke. Det vi gjør, er å gå i dialog med mottaket om hvorfor de har brukt mindre penger enn de budsjetterte med. Ofte har de en god forklaring på det,» sier Schjem.
Men det stemmer at kontrakten mellom UDI og driftsoperatøren er juridisk bindende?
«Ja.»
Hvordan følger UDI opp avvik mellom budsjett og regnskap?
«Det har skjedd flere ganger at vi har gått i dialog med driftsoperatører for å avklare slike uoverensstemmelser. Som oftest er det små justeringer i budsjetter eller presisering av ansvarsoppgaver som må til.»
Er driftsoperatørene pliktige til å påse at øremerkede midler brukes til det de er satt av til?
«De plikter å tilby avtalefestede velferdstiltak, ikke å bruke en bestemt sum penger.»
Vi kjenner til tilfeller der tidligere UDI-ansatte har gått over i stillinger hos Link og Hero. Anser UDI dette for å være problematisk?
«UDI er klar over habilitetsproblematikken. Vi har også ansatte hos oss som tidligere har jobbet for driftsoperatører. Hvis det er tvil om habiliteten til en ansatt i en gitt sak, unnlater vi å involvere den ansatte i saken.»
Kilder vi har snakket med, mener det bør etableres en ekstern tilsynsordning for asylmottak fremfor at UDI selv foretar tilsynene. Hvordan ser UDI på dette?
«UDI er ikke tilsynsmyndighet. UDI er pålagt å utføre kontraktsoppfølging, det vil si følge opp at driftsoperatøren tilbyr de tjenestene som er avtalt, med den kvaliteten som er avtalt. Andre etater, som Arbeidstilsynet, brannvesen og så videre, kan på eget initiativ føre tilsyn i asylmottak.»
Ansatte ved mottakene har klaget over mangelfulle rutiner ved mottakene også tidligere. Har UDI noen kommentar til dette?
«På generell basis er det slik at hvis ansatte blir oppmerksomme på noe de oppfatter som rutinesvikt, ber vi om at de tar kontakt med oss. Vi vil ta tak i det som trenger oppfølging, men for å gjøre det, må vi få beskjed.»

---
DEL