Lyset bryter gjennom

Med splitt og hersk vant juntaen valget, rett før «The Lady» ble satt fri. Vi burmesere trenger at land som Norge står sammen med oss.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Yangon, Burma. Resultatet i parlamentsvalget kom ikke som noen overraskelse for velgerne her i Burma. Alt gikk nemlig som planlagt.

Det militærstøttede partiet «Det forente solidaritets- og utviklingspartiet» (Union Solidarity and Development Party, USDP) fikk mer enn 80 prosent av stemmene i valget 7. november.

Men valget skapte en anspent politisk situasjon her i landet, ettersom mange av opposisjonskandidatene føler seg utsatt for valgfusk. De ble rasende.

Det som var mer overraskende for oss, var at parlamentsvalget nesten sammenfalt med løslatelsen av vårt demokratiske ikon: Aung San Suu Kyi (som Ny Tids spaltist selv omtaler som «The Lady» eller AKKS, red. anm.). Lørdag 13. november ble hun løslatt fra husarrest.

Utenfor lokalene til opposisjonspartiet National Democratic League (NLD) i Yangon samlet det seg hundrevis av mennesker fra ulike deler av landet, bare for å se ansiktet hennes. Flere av tilskuerne holdt opp bilder av henne og ropte støttende ord mens de ventet på at hun skulle bli løslatt. Forbipasserende busspassasjerer på gata vinket og støttet opp om demonstrantene.

Disse burmeserne utgjør en liten del av den halvparten av Burmas befolkning, på til sammen 50 millioner, som boikottet valget for å markere sitt standpunkt og sin solidaritet med Aung San Suu Kyi.

Valg som ran

Opposisjonspartiet NLD valgte ikke å registrere seg som politisk parti og gå inn i den regimesponsede valgkampen, så lenge valgloven var urettferdig. «Hele 2010-valget er bare et ran fra det regimelojale partiets side,» sa NLDs viseformann Tio Oo etter valget.

Han spådde da også, helt riktig, at det første Aung San Suu Kyi ville gjøre når hun ble løslatt, ville bli å gå i dialog med regimet.

Selv etter den lave valgoppslutningen, som viste stor uvilje fra folkets side, utførte regimet flere tilfeller av åpenbar valgfusk: Stemmer ble kjøpt, forhåndsstemmer ble samlet inn, og flere ble tvunget og truet til å stemme på USDP. Valgkommisjonens byråkrater fungerte bare som marionetter for juntaen. Kandidater fra den demokratiske alliansen forsøkte å få unionens valgkommisjon til å sjekke resultatet på nytt, etter at de fant flere eksempler på valgfusk.

Stemte for familien

Valgresultatet ble som forventet: USDP og de militære fikk omtrent 86 prosent av mandatene i over- og underhuset. I henhold til den nye grunnloven av 2008, som juntaen fikk gjennom etter syklonen Nargis, må en sak ha 75 prosent oppslutning i parlamentet for å gå gjennom – det er altså ingen sak som ikke kan bestemmes av regimet lenger.

Den resterende lille delen av mandatene som den demokratiske alliansen og de etniske partiene fikk, er ikke stor nok til å få truffet noen vedtak i parlamentet. For å endre grunnloven, trenger opposisjonen minst 20 prosent enighet.

Valgdagen endte i apati, frykt, trusler og forvirring for Burmas velgere. Men mange av dem hadde ulike syn på valget. Som en 65 år gammel husmor jeg snakket med. Hun var den eneste fra sin familie som gikk for å stemme:

«Det er ikke bra hvis myndighetene legger merke til at ingen av oss går til stemmelokalet. Jeg dro for å stemme på vegne av familien min,» sier hun.

Mens en 20 år gammel student og førstegangsvelger uttaler: «Jeg stemte tre ganger. Det er helt fritt – ingen fortalte meg at jeg måtte stemme på det ene eller det andre partiet».

En del landsbyfolk hadde ikke fått opplæring i stemmeavgivelse, og visste derfor ikke hvordan de skulle brette stemmesedlene. Noen fortalte at de hadde spurt sidemannen om hva de skulle stemme på. Andre, som ikke kunne lese, kjente bare partiets logo. En 70 år gammel Karen-kvinne fortalte meg at hun hadde «valgt stemmeseddelen med logoen som så ut som et bøffelhorn».

Valgkrigen

Regimet har valgt en gjennomført splitt og hersk-strategi, som strekker seg fra landsbyene og inn i byene. De skitne knepene deres gjorde mange velgere sinte og hatefulle. Dagen etter valget erklærte opprørere fra Karen-befolkningen krig mot hæren i to byer ved grensen til Thailand, Myawadi og Three Pagoda Pass. De satte fyr på kontorbygg og sloss mot burmesiske soldater. Handelsveier ble blokkert, boligprisene skjøt i været, lokalbefolkningen befant seg midt i en borgerkrig, og mange rømte over til Thailand.

Væpnede grupper i avsidesliggende etniske områder begynte å forberede seg på borgerkrig, og regimet sendte ut sine tungt bevæpnede tropper mot grenseområdene. Ryktene begynte å gå om at en borgerkrig var på trappene, og at det ville komme til væpnet konflikt i Karen, Kachin og Shan State. Menn over 18 år i det krigsherjede området kan oppleve transportproblemer. Barn og kvinner må holde seg innendørs for å unngå å bli voldtatt. Om det kommer til mer krig mellom hæren og etniske opprørere, kan mange menneskers livsgrunnlag bli ødelagt.

Norges valg

Nå kan regimet ta makten og legitimere maktovertakelsen med den klisjéfylte frasen om «fred og stabilitet», som det heter i grunnloven fra 2008. Denne gangen kan det imidlertid bli noe vanskeligere enn før, ettersom det internasjonale samfunnet har erklært at årets parlamentsvalg verken var fritt eller rettferdig. Politisk opposisjonelle krefter i landet har også pekt på landsomspennende valgfusk. Og burmesere samler seg nå rundt Aung San Suu Kyi etter løslatelsen.

Den politiske situasjonen i Burma har nå nådd kokepunktet. USA, EU og andre vestlige land, som Norge, bør står sammen med det burmesiske folket og vår opposisjonsleder Aung San Suu Kyi. Det kan bidra til at vi unngår en konflikt som også kan bli et enormt regionalt problem.

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen.

Myat Min er en uavhengig skribent som bor i Burmas største by, Yangon. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

---
DEL