Lykken ved lesten 

Gjør det du er god til, og motstå samtidens rastløshet, sier selv-hjelpsguruen Dobelli. 

Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 2017-12-01
Die Kunst des guten Lebens
Forfatter: Rolf Dobelli
Piper Verlag, Tyskland

Sveitseren Rolf Dobellis tredje selvhjelpsbok er nettopp utkommet på det tyske forlaget Piper. Tidligere har han skrevet bestselgere om kunsten å tenke klart (2011) og kunsten å handle klokt (2012). Årets bok har fått navnet Die Kunst des guten Lebens – «Kunsten å ha et godt liv» – med undertittelen «52 overraskende veier til lykken».

Dobellis metode er negativ: Det er langt lettere å si hva som gjør oss ulykkelige enn å bestemme positivt hva lykke er. Visdom består i å unngå vanskeligheter, og bokens 52 kapitler presenterer like mange mentale øvelser som skal styre oss unna blindveiene.

For å bli lykkelige må vi utvikle et immunsystem der det økonomiske viruset ikke trenger inn – en «verdighetssirkel».

Lykken finnes ikke i det å stole på følelsene, mener forfatteren – for ved å studere egne indre tilstander havner man bare i en hengemyr av stemninger, tankebrokker og humørsvingninger. Andres følelser bør tas mer alvorlig, ifølge sveitseren. Beslutninger tatt på følelsesmessig grunnlag, fører en ofte på villstrå. Psykolog og nobelprisvinner i økonomi Daniel Kahneman har hevdet at vi er underlagt en «fokuseringsillusjon» når vi overvurderer det aspektet vi i øyeblikket er opptatt av og ser bort fra alle andre. Vi drømmer om Syden når det er vinter og kaldt hjemme i Norge: Livet hadde vært bedre i Florida, tenker vi, og glemmer likhetene mellom de to stedene. Dobelli har selv bodd i Miami i ti år uten å være lykkeligere der enn i det vinterkalde Sveits; også i Miami måtte han handle mat, kjøre til jobben og vaske klær. Kompliserte spørsmål lar seg ikke avgjøre på basis av en endimensjonal affekt. Livet er ikke enkelt.

Vi bedras. Erindringen har ikke noe begrep om tid – derfor må vi mistro våre positive forestillinger om fortiden. Man opplevde noe fint for mange år siden og ønsker å gjenta opplevelsen – men blir skuffet. Grunnen ligger strukturelt i måten vi husker på: Vi bedras systematisk. Her bygger Dobelli både på Kahneman og nyere hjerneforskning.

Det moderne mennesket prøver å navigere i en uforståelig verden med en hjerne fra steinalderen. Den gang var det viktig å merke seg forandringer i miljøet: å få øye på en slange kunne bety liv eller død. Nå, derimot, må vi være like …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.