Lykken ved lesten 

Gjør det du er god til, og motstå samtidens rastløshet, sier selv-hjelpsguruen Dobelli. 

Eivind Tjønneland
Tjønneland er idéhistoriker.

Die Kunst des guten Lebens

Rolf Dobelli

Piper Verlag

Tyskland

Sveitseren Rolf Dobellis tredje selvhjelpsbok er nettopp utkommet på det tyske forlaget Piper. Tidligere har han skrevet bestselgere om kunsten å tenke klart (2011) og kunsten å handle klokt (2012). Årets bok har fått navnet Die Kunst des guten Lebens – «Kunsten å ha et godt liv» – med undertittelen «52 overraskende veier til lykken».

Dobellis metode er negativ: Det er langt lettere å si hva som gjør oss ulykkelige enn å bestemme positivt hva lykke er. Visdom består i å unngå vanskeligheter, og bokens 52 kapitler presenterer like mange mentale øvelser som skal styre oss unna blindveiene.

For å bli lykkelige må vi utvikle et immunsystem der det økonomiske viruset ikke trenger inn – en «verdighetssirkel».

Lykken finnes ikke i det å stole på følelsene, mener forfatteren – for ved å studere egne indre tilstander havner man bare i en hengemyr av stemninger, tankebrokker og humørsvingninger. Andres følelser bør tas mer alvorlig, ifølge sveitseren. Beslutninger tatt på følelsesmessig grunnlag, fører en ofte på villstrå. Psykolog og nobelprisvinner i økonomi Daniel Kahneman har hevdet at vi er underlagt en «fokuseringsillusjon» når vi overvurderer det aspektet vi i øyeblikket er opptatt av og ser bort fra alle andre. Vi drømmer om Syden når det er vinter og kaldt hjemme i Norge: Livet hadde vært bedre i Florida, tenker vi, og glemmer likhetene mellom de to stedene. Dobelli har selv bodd i Miami i ti år uten å være lykkeligere der enn i det vinterkalde Sveits; også i Miami måtte han handle mat, kjøre til jobben og vaske klær. Kompliserte spørsmål lar seg ikke avgjøre på basis av en endimensjonal affekt. Livet er ikke enkelt.

Vi bedras. Erindringen har ikke noe begrep om tid – derfor må vi mistro våre positive forestillinger om fortiden. Man opplevde noe fint for mange år siden og ønsker å gjenta opplevelsen – men blir skuffet. Grunnen ligger strukturelt i måten vi husker på: Vi bedras systematisk. Her bygger Dobelli både på Kahneman og nyere hjerneforskning.

Det moderne mennesket prøver å navigere i en uforståelig verden med en hjerne fra steinalderen. Den gang var det viktig å merke seg forandringer i miljøet: å få øye på en slange kunne bety liv eller død. Nå, derimot, må vi være like forsiktige med inntak av informasjon som med inntak av mat og medikamenter, ifølge Dobelli. Det meste er irrelevant for et lykkelig liv: 90 prosent av det du selv og andre kommer opp med, er bull-
shit.

I ungdommen må en riktignok teste ut forskjellige muligheter, og en bør lese mye, spredt og variert. Men så bør det være stopp: Tiden er kommet for å satse der en er best. Selv litteraturen bør legges til side. Dobelli, nå fylt 50, begrenser seg til å lese ti bøker i året. Disse leser han til gjengjeld to ganger – og med langt mer utbytte andre gang.

Sveitseren oppfordrer oss til å skape vår egen circle of dignity – hvor vi holder på enkelte uantastelige verdier. Det handles nå med alt fra kroppsdeler til surrogatmødre, og stadig mer blir underlagt varemarkedet. Dobelli nevner en kvinne som fikk 10 000 dollar for å tatovere en reklame i pannen – slik finansierte hun sitt barns utdanning. Men for å bli lykkelige må vi utvikle et immunsystem der det økonomiske viruset ikke trenger inn – en «verdighetssirkel».

Dobelli ble selv tilbudt en million euro av en styrtrik forretningsmann for å skrive sistnevntes biografi. Han avslo fordi han mente det lå utenfor hans kompetanseområde. Evner kan ikke overføres fra ett felt til et annet, de er områdespesifikke, mener forfatteren. En kirurg blir ikke nødvendigvis en god sykehusdirektør, eller en forretningsmann en god statsleder. Men Dobellis drøftelse av kompetansens overføringsverdi er dårlig. Livsvisdommen han vil dele skal jo også gjelde utenfor forretningsmiljøet han selv kommer fra.

Langsiktige verdiinvestorer som Warren Buffet og Charles Munger, nyere kognitiv psykologi og stoisk filosofi er blant Dobellis viktigste inspirasjonskilder. Den stoiske tradisjonen fra Seneca, Epiktet og Markus Aurelius er den eneste filosofiske retningen som gir praktiske svar på dagligdagse livsspørsmål, mener forfatteren.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here