Lurte utvalg trill rundt

Stortingets EØS-utvalg har på vegne av oss alle godkjent et EU-direktiv som ifølge departementet til Morten Andreas Meyer «er godt egnet som del av en handlingsplan som tar sikte på å frata eller nekte arbeidstakerne innflytelse eller nekte dem slike rettigheter». Men det visste ikke EØS-utvalget noe om.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I juni 2002 godkjente Stortingets EØS-utvalg en EU-forordning om såkalte «europeiske selskap» (SE-selskap) og et EU-direktiv om hva slags medinnflytelse ansatte skal ha i slike selskap. Men denne medinnflytelsen kan forsvinne som skrift i sand, for eksempel slik:

En norsk og en svensk bedrift med styrerepresentasjon for ansatte kan opprette hvert sitt datterselskap i land uten slike ordninger. De to datterselskapene går så sammen i et SE-selskap som etter reglene ikke trenger å gi de ansatte noen styrerepresentanter. Deretter fusjonerer SE-selskapet med den norske og svenske bedriften – og vips mister de ansatte der sine representanter i styrene. For da er det fusjonerte selskapet blitt et SE-selskap, og siden det er oppretta uten representasjon for de ansatte, kan det fortsette slik for all framtid.

Det utvalget fikk vite

Det er naturlig å spørre: Hvordan kunne EØS-utvalget godkjenne et slikt regelverk?

Svaret er enkelt: Medlemmene av EØS-utvalget fikk følgende saksframstilling, og les det gjerne to ganger:

«Hovedstrukturen for den fremgangsmåte som skal følges for å avgjøre organiseringen av medbestemmelse i et europeisk selskap baseres på følgende prinsipper:

1. I selskaper etablert etter «European Company Statute» skal det forhandles om de ansattes medinnflytelse. 2. Dersom det ikke oppnås enighet om en ordning, kommer minimumsregler til anvendelse.

Direktivet inneholder minimumsbestemmelser om informasjon og konsultasjon av de ansatte i europeiske selskaper. På samme måte forutsetter rettsakten at de ansatte skal ha rett til medinnflytelse.

Det er nedsatt en ekspertgruppe i regi av EU-kommisjonen med mandat å utrede det nærmere materielle innholdet i det vedtatte direktivet som er meget komplisert. Norge har fått mulighet til å delta i gruppen.

Merknader:

Direktivet vil måtte gjennomføres ved lov for å sikre at alle ansatte blir omfattet av reglene. Implementeringen må ses i sammenheng med implementeringen av forordningen om regler for Det europiske selskap som Justisdepartementet har ansvaret for.

Sakkyndige instansers merknader:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har etablert en referansegruppe med deltakelse fra Justisdepartementet og interesserte organisasjoner med henblikk på at gruppen følger arbeidet i Kommisjonens arbeidsgruppe og kommer med innspill til arbeidet.

Saken er vurdert i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.»

Sannhetens time

Dette var alt regjeringen hadde å fortelle medlemmene av Stortingets EØS-utvalg – på et møte ei uke før direktivet ble innkorporert i EØS-avtalen av det organet som kan vedta slikt, den såkalte EØS-komiteen der representanter fra Norge, Island og Liechtenstein møter EU-sida i EØS-avtalen.

To år seinere får vi så et seksti siders dokument der Arbeids- og administrasjonsdepartementet går i gjennom direktivteksten i stor detalj – og blant annet fastslår at direktivet «er godt egnet som del av en handlingsplan som tar sikte på å frata eller nekte arbeidstakerne innflytelse eller nekte dem slike rettigheter.»(!!! Mine utropstegn.)

Departementets tre grunner

Departementet gir tre grunner for en så åpenhjertig konklusjon

  • For det første: Direktivet fastlegger bare hvordan medinnflytelsen skal være i det øyeblikk SE-selskapet etableres. Er det etablert med minimal medinnflytelse, kan ingen pålegge selskapet å bedre ordningene på et seinere tidspunkt.
  • For det andre: SE-selskapet kan fritt flytte hovedkontoret til et annet land uten å måtte tilpasse seg regelverket i det nye oppholdslandet.
  • For det tredje: Et SE-selskap vil aldri være underlagt nasjonale regler for medinnflytelse når det først er etablert.

Høringsbrevet fra departementet beskriver i detalj tre situasjoner som viser hvordan SE-selskap kan vri seg vekk fra å gi ansatte medinnflytelse. Her er to av situasjonene – og jeg bruker departementets egne ord for at ingen skal tro at jeg overdriver:

Via datterselskaper uten medinnflytelse

«1. To selskaper med representasjonsrettigheter etablerer et SE, ikke direkte, men gjennom datterselskaper der arbeidstakerne ikke har representasjon. Følgelig innføres det ikke representasjon i SE-selskapet. Dette selskapet vil imidlertid deretter ha mulighet til å fusjonere med morselskapene. Dermed er direktivet ikke til hinder for at arbeidstakere som opprinnelig hadde slike rettigheter mister dem når deres arbeidsplass blir en del av SE-selskapet.»

Ved å flytte fra et annet land

«2. Hvis et selskap fra et land uten representasjonsrettigheter, eventuelt fra et tredjeland, ønsker å etablere seg i et land der arbeidstakerne har slike rettigheter, vil de samme regler om representasjon gjelde for dette selskapet som for de øvrige selskaper i landet. Regelverket om SE-selskaper vil imidlertid gjøre det mulig for selskaper å omdanne seg til et SE-selskap uten representasjonsrettigheter først og deretter flytte det registrerte forretningssted til et land som har slike rettigheter. Selskapet vil i så fall ikke være underlagt disse reglene.»

To av 80 rettsakter

Medlemmene i Stortingets EØS-utvalg kan bebreides at de ikke gjennomdiskuterte teksten i det direktivet de godkjente. Men det er et dokument på tjue sider akkurat så uoversiktlig og språklig ugjennomtrengelig som viktige EU-rettsakter ofte er.

Dessuten skulle utvalget behandle 80 slike rettsakter på møtet 18. juni 2002. Forordningen om SE-selskap og direktivet om medinnflytelsen i slike selskap var bare to av de 80 rettsaktene.

Hvorfor SE-selskap?

EUs regelverk for såkalte «europeiske selskap» (SE-selskap, Societas Europaea) er ment som tilbud til selskap som har bedrifter i mer enn ett EU-land.

Et konsern som har datterselskap i mange land, må i dag forholde seg til ulik selskapsrett i alle land der det driver virksomhet. Dette gjør det tungvint å flytte virksomhet fra ett land til et annet, og det hemmer utviklingen av konsern som kan operere like fritt mellom EU-land som innad i det enkelte land.

Utnytter etableringsretten

Selskap som stiftes i henhold til statuttene for «europeiske selskap» har rettsgrunnlaget sitt direkte i EU-retten – uavhengig av all nasjonal lovgivning. Slik kan det etableres selskap som best mulig kan utnytte EUs ordninger med fri etableringsrett og frie kapitalbevegelser på tvers av landegrensene.

Som motytelse krevde fagbevegelsen i EU at opplegg for medbestemmelse måtte være en obligatorisk del av regelverket for slike «europeiske selskap». Dette kravet førte til en ideologisk stillingskrig som varte i over tretti år.

… undergraver medinnflytelsen

Noen EU-land har lang praksis med at ansatte har en viss medbestemmelse over egen arbeidsplass (Tyskland og de nordiske EU-statene). Andre EU-land har ingen slike ordninger og har derfor vært sterkt imot å få slike ordninger inn i næringslivet sitt via EU. Storbritannia har vært den steileste på den sida.

I oktober 2001 klarte Ministerrådet til slutt å samle seg om et kompromiss som kan undergrave ordninger for medinnflytelse der hvor ordningene er best.

---
DEL

Legg igjen et svar