Lukten av frihet

Saken mot Pussy Riot er et historisk eksempel på en skinnrettssak. Men uansett hva som blir jentenes skjebne, har støtten de mottar skremt russiske makthavere.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Elena Milashina er journalist i den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta. Hun er tidligere kollega av Anna Politkovskaja og skriver eksklusivt for Ny Tid.


Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).



Moskva, Russland. Ka-tja! Na-dja! Ma-sja! – Det er Madonna som rytmisk uttaler disse tre russiske navnene. Hun puster dypt inn, og roper ut i salen til titusenvis av russiske tilhørere: «Vi er alle forskjellige, men vi er alle mennesker!» Sakte snur hun seg og viser publikum sin nakne rygg. På den hvite huden er det skrevet, med ujevne svarte bokstaver: Pussy Riot. Madonna trer på seg en mørkegrønn balaklava og begynner på sin klasikker, «Like a Virgin».

Madonnas konsert i Moskva den 7. august ble passende nok til en solidaritetsaksjon, med de tre russiske jentene som snart skal dømmes for punk-performancen de gjennomførte i Russlands største katedral, Kristus Frelseren.

Nadja Tolokonnikova, Masja Alekhina og Katja Samutsevitsj er personer som hele verden nå har kjennskap til – i Europa og Amerika, i Japan og Kina, drar de kjensel på jentene i de fargerike balaklavaene.

Men det er egentlig ikke de tre jentene som driver med moderne kunst. Det er den russiske staten, som i sin behandling av denne saken har vist verden sin virkelig middelalderske oppførsel.

Den 21. februar dukket fem kunstnere fra den feministiske gruppa Pussy Riot opp i Kristus Frelseren-katedralen iført kjoler og balaklavaer i regnbuens farger (dette er bevisst, for å vise at de støtter de homofiles og lesbiskes sak). De tok fram en elektrisk gitar og begynte å synge:

«Guds mor! Fjern Putin!/Svart kappe, gyldne epåletter/hele menigheten kryper og bøyer seg/frihetens spøkelse er i himmelen/homofil stolthet er sendt til Sibir i lenker…»

«Århundrets kriminalsak»

De rakk å synge om innføringen av et kirkeslavisk fundament i skolenes tidligere multireligiøse religionsundervisning. Om den overdrevne luksusen kirkene omgir seg med. Om patriarkens og Putins tro (patriark Kirill uttalte før valget at han hadde tro på Putins seier). I slutten av sangen gjentok jentene: «Hellig dritt!» Selvsagt varte denne opptredenen relativt lenge.

Etter en stund kom vaktmannskapene i sine svarte uniformer løpende til, tok tak i jentene, og kastet dem ut av kirken. Skjellsordene haglet fra de få troende som var kommet til katedralen for å be.

Videoen av performancen ble tatt opp av journalister som hadde overvært aksjonen og lagt ut på YouTube. Videoen blir fortsatt sett, og statistikken øker fra dag til dag. Den er en av de mest populære filmene på russisk internett.

Etter et par dager åpnet den russiske etterforskningskomiteen en kriminalsak. Snart hadde det enorme etterforskningsteamet, som var blitt satt til å løse denne «århundrets kriminalsak», plukket ut tre «forbrytere». De siste fem månedene – for så lang tid har det tatt å etterforske denne saken – har 23-åringene Nadja, Masja og Katja tilbrakt i fengsel.

To ekspertgrupper som har analysert filmen på internett har konkludert med at de ikke finner grunnlag for noe kriminelt i det Pussy Riot gjorde. De fant politisk protest mot Putin, mot kriken og mot maktapparatet, men «oppfordring til religiøst og sosialt hat» fant de ikke.

Ansatte ved det beryktede russiske sentret «E», (russiske politifolk som kjemper mot ekstremisme, men som i praksis forsøker å bekjempe opposisjonelle, menneskerettighetsaktivister, borgerrettsaktivister og politiske dissidenter), har prøvd å overbevise jentene om at det er best å akseptere skyld.

De har lovet dem en betinget dom, men jentene har avslått. De er blitt truet med å bli fratatt sine foreldrerettigheter (både Nadja og Masja er unge mødre), men har fremdeles nektet å samarbeide med etterforskningen, og nektet å erkjenne skyld.

En heksejakt

Pussy Riots advokater fikk tolv arbeidstimer på seg til å lese gjennom det 1500 sider lange tiltaledokumentet. Da de sa at de ikke hadde mulighet til å greie det, fikk de ingen utsettelse, men saken tok til.

Det har startet en heksejakt i Russland. I alle fjernsynskanaler dukker det opp politikere, representanter for kirken, kjente skuespillere, stjerner fra russisk showbiz og «vanlige mennesker» som krever strenge straffer for «skjenderne».

I russiske kirker har prester blitt pålagt å lese erklæringer som fordømmer jentene for å ha vanhelliget den ortodokse tro. Representanter for kirken har forsvart denne holdningen ved å sammenligne seg med muslimer og jøder, og si at om dette hadde skjedd i en moske eller synagoge, ville skjenderne bli revet i fillebiter uten noen rettssak eller etterforskning. Russiske jøder og muslimer har etter dette måttet gå ut og tilbakevise slike fordommsfulle oppfatninger.

Det er få som nå ikke har uttalt seg om Pussy Riot-saken. Kun én har tiet og ikke uttalt seg om hva han selv synes – nemlig Russlands mest russisk-ortodokse mann.

Men det har også bredt seg et rykte på russisk internett: Nemlig at det var nettopp han som gav ordren om å gi «skjenderne» en streng irettesettelse for å ha brukt denne symboltunge katedralen til å be bønnen om å få «fjernet Putin».

Dommen over jentene viste at dette ryktet hadde røtter i sannheten. Den langvarige saken, som i praksis er blitt til fysisk tortur for de tre tiltalte, er ikke dommer Marina Sirovas intensjon.

Avlede oppmerksomhet

De virkelige dommerne i denne saken er Russlands ledende byråkrater. Det er de som er Systemets viktigste tannhjul, som dekker sine egne kriminelle handlinger under rettens dom, mens de utfører handlinger «i Den russiske føderasjonens navn, styrt av lov og samvittighet».

I det russiske rettssystemet finnes det ingen rett til samvittighet, meninger eller følelser. De som utøver sin funksjon i systemet, har ikke noe personlig over seg. Deres handlinger, og dommene de avsier, er alltid rasjonalisert gjennom ordre fra høyere hold. I dagens Russland er det dette som er grunnsetningen.

Men aldri tidligere, selv ikke i Russland, har det noen sinne vært avholdt en så knallhard skinnrettssak som den vi ser holdt over Pussy Riot.

Det er tydelig at saken er blitt avholdt i løpet av de to ukene de olympiske lekene foregikk i London, for å bruke disse som et røykteppe for å avlede verdens oppmerksomhet fra barbariet. Prosessen foregikk dessuten tolv timer i døgnet, mens de tiltalte ble nektet tilgang til vann, mat, toalett og konsultasjon med sine advokater.

De tre unge jentene ble ikke en gang unnet de mest grunnleggende menneskelige forhold da de skulle forsvare seg, de fikk ingen bevegelsesfrihet. Det finnes en hel del materiale i saken som ikke er blitt sett gjennom, og en 144 siders utredning fikk sju minutters oppmerksomhet i retten. Forsvaret fikk ikke lov til å føre inn et eneste vitne i sin favør.

Flere vitner som var innkalt av jentenes advokater ble kastet ut av rettsbygningen. De som ikke adlød, ble slått. Inne i rettssalen stod politivaktene med store Rottweilere. Violeta Volkova, en av Pussy Riots advokater, har hundeallergi. Hun ba om at hundene i det minste kunne stå på utsiden av rettssalen, men dette ble nektet. Da hunden bjeffet mot de tiltalte og forsvaret, ble den belønnet med koseprat fra dommeren.

Det statlige aktoratet begynte hver av sine utspørringer med spørsmålet: Hva er Gud for deg? De spurte ofrene i saken (altså de ansatte og sikkerhetsvaktene ved katedralen):

– Korset de tiltalte seg, slik alle borgere korser seg? – Nei, var svaret, – de korset seg altfor raskt. De ville at de tiltalte skulle straffes med pisking, sju års fengsel og så sendes i kloster.

Rettferdiggjør hat

«Og om du må slå ham, ikke nøl, men slå ham i ansiktet, knus munnen hans, helliggjør din neve med slaget…»

Høyt, og med et uttrykksløst ansikt, leste dommer Sirova dette sitatet av Den hellige Johannes Krysostomos, erkebiskop av Konstantinopel.

Tror du at det kun var de rettslig ansvarlige som siterer bibeltekster for å rettferdiggjøre sitt hat? Det er skremmende å være øyenvitne, og å leve i samme tid som disse kollektivt rabiate menneskene. Det er en rettslig prosess som allerede har havnet i verdenshistorien som en reinkarnasjon av inkvisisjonen. Jeg kan ikke forstå hvordan Vatikanet kan sitte stille og se dette skje.

Vladimir Putin snakket til slutt. Han ble stilt spørsmålet om Pussy Riot mens han var i London og så på de olympiske lekene. Da sa han at han «syntes ikke de skulle dømmes for hardt».

Det statlige aktoratet krevde tre års fengsel for hver av medlemmene i Pussy Riot. Dette er godhjertethet på russisk. Men det faktum at det var en russisk journalist som stilte Putin spørsmålet, sier mye. For eksempel om at både spørsmålet og svaret var regissert på forhånd.

Putin ville nok helst ha fortsatt å tie, om han hadde muligheten. Men han ble tvunget til å snakke. OL var over, og prosessen mot Pussy Riot var fremdeles friskt i minne hos verdenspressen. Amnesty International ropte ut om hjelp. Slik begynte en intens stafett der pinnene var byttet ut med fargerike balaklavaer. Verdensstjerner, sangere, forfattere, samfunnstopper, politikere og diplomater deltar i en kampanje for å støtte Pussy Riot, en kampanje som provoserer og skremmer.

Kampanjen provoserer og skremmer makthaverne fordi den består av mennesker som ikke kan stoppes, bestikkes eller trues. Fordi den består av mennesker over hele planeten. Fordi den består av solidaritet mellom frie mennesker, som har hørt Pussy Riots hovedrefreng: «Bryt opp alle dører, bryt lenkene, kom med oss og trekk inn lukten av frihet!» ■

Oversatt fra russisk av Kristian Krohg-Sørensen


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 17.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL