LSD i hundre

Hva er bevissthet? – Spørsmålet ble høyaktuelt med oppdagelsen av virkningen på mennesker av LSD i 1943. Oppfinneren, forskningssjef ved Sandoz’ farmasøytiske lab Albert Hofmann, fikk uforvarende i seg mikroskopiske mengder av det halvsyntetiske stoffet sitt fra 1938 – og resten er historie. For 100-års dagen(!) til Hofmann 11.01.06 avholdes i Basel, Sveits, et symposium […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hva er bevissthet? – Spørsmålet ble høyaktuelt med oppdagelsen av virkningen på mennesker av LSD i 1943. Oppfinneren, forskningssjef ved Sandoz’ farmasøytiske lab Albert Hofmann, fikk uforvarende i seg mikroskopiske mengder av det halvsyntetiske stoffet sitt fra 1938 – og resten er historie.

For 100-års dagen(!) til Hofmann 11.01.06 avholdes i Basel, Sveits, et symposium over tre dager (13.-15. januar), med over 80 eksperter på psykedelia. Hofmann selv vil delta på flere måter. Frem til 60-tallets grensefrie bruk var LSD et anerkjent psykiatrisk middel. Også i Norge (Modum bad). Forfatteren Aldous Huxley prøvde middelet, skrev flere bøker om emnet og var med på å skape begrepet ‘psykedelisk’ – sinnsmanifesterende. Huxley valgte å dø fredelig av kreft under LSD-påvirkning i 1963. Den PR-ivrige Harvard-professor i psykologi Timothy Leary startet skandalene om LSD, via et forskningsprosjekt ved lærestedet. Anklaget for ukritisk spredning av stoffet fikk Leary sparken i 1963 – og LSD falt i unåde. En snøball rullet. Skjønt helt saklig var kritikken ikke, med tanke på Sandoz farmasøytiskes frie utdeling av LSD til enhver interessert som forskningsdroge i rundt 20 år. Et brått stemningsskifte skjedde da LSD spredtes til samfunnskritiske ungdomsgrupper som omfavnet LSD som sakrament. Da ble LSD – som ikke kan drepe – farlig i hovedmediene.

Forsvarligheten av bruken forfalt parallelt med demoniseringen og forbud mot stoffet. LSD spredtes raskere enn kunnskaper om god bruk. Fordømmelsene dro fram dårlig bruk, siden mange nye brukere fikk lite info om vettig bruk, men masse konkret påvirkning i mediene til korttenkt bruk (f. eks: «Ta LSD og bli vis…»). De dårligste påstandene ble selvoppfyllende. Slik ble de kritiske ungdomsmiljøene («hippiene») langt på vei mistenkeligjort og kriminalisert. Den spennende, legitime forskningen på LSD og bevissthet (og etterhvert andre psykedelika og etnobotanisk brukte stoffer) fortsatte likevel fram til 1975. Over 4000 vitenskapelige artikler var trykket til da. Men så stoppet forbudene (USA 1966, Norge 1971) forskningen. Fra 1990-tallet var grunnlaget igjen skapt for ny forskning, og selv i USA pågår nå positivt orientert forskning på Ecstacy (MDMA), Psilocybin (fleinsopp), DMT og LSD. Symposiet i Basel samler forskere med mange som stillferdig helt siden 1940-50 tallet har forsket på og videreutviklet kunnskapene fra LSD, og er den største sådanne samling noensinne. Så får vi se om de finner ut hva bevissthet er…

Ole Ullern, cand.mag.

---
DEL

Legg igjen et svar