Lover ny kvinnekamp

Ny Tid kan her trykke et felles utspill fra de ledende kvinnepolitikerne i Ap, SV og Sp: Karin Yrvin, Oddrun Remvik og Inger Enger. Etter lang tids samtaler presenterer de her en ny rødgrønn kvinnepolitikk, tre dager før valgdagen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dagens maktstrukturer er preget av menn. SV, AP og SP vil danne en flertallsregjering fordi vi ønsker en annen samfunnsutvikling. Det handler om å skape et samfunn hvor det er reell likestilling og hvor ingen skyves ut. Vi vil arbeide for likestilling mellom kjønnene gjennom endringer av lover og i organisering av arbeids- og samfunnsliv, men også gjennom debatt, informasjon og holdningsskapende arbeid.

Likestilling i arbeidslivet

Kvinners økonomiske selvstendighet er avgjørende for at forholdet mellom menn og kvinner kan være likeverdig. Regjeringen har forsterket det økonomiske gapet mellom kvinner og menn. Selv om regjeringen snakker om likelønn, så vet vi at menn har mottatt cirka 80 prosent av skattelettelsene Per-Kristian Foss har gitt på toppskatt og aksjeutbytte i løpet av sin tid som finansminister. En ny regjering vil endre denne utviklingen. Kvinners økende deltakelse i arbeidslivet har vært et viktig skritt for likestillingen mellom kvinner og menn. Isteden for å gi skattelettelser, vil vi satse på tiltak som ikke forsterker, men utjevner den økonomiske forskjellen mellom kvinner og menn.

Til tross for at omtrent like mange kvinner som menn er i arbeid i Norge, har menn og kvinner svært ulik tilknytning til arbeidsmarkedet. Kvinner er oftere midlertidig ansatt, har oftere deltidsarbeid og lavere lønn. Halvparten av likestillingsombudets 300 klagesaker knyttet til arbeidslivet i fjor, handlet om forhold rundt graviditet. Gravide stiller dårligere enn de fleste på arbeidsmarkedet. Det er på tide å styrke vernet for gravide arbeidstakere. Norge trenger kvinners arbeidskraft, men kvinner får bare 84 prosent av menns lønn. I 2001 tjente kvinner i gjennomsnitt kroner 183 600, mens menn i gjennomsnitt tjente 276 100 kroner. Vi må vurdere om likelønnsparagrafen i loven er sterk nok til å utjevne lønnsforskjeller, eller om vi må ta nye grep. Om lag 100 000 kvinner jobber ufrivillig deltid. Heltid skal være en rettighet og deltid en mulighet. Arbeidslivet må organiseres slik at en har tid både til å leve og jobbe.

Vi må slutte å sløse med kvinners ressurser. Kvinner har høy kompetanse, og vil lede. Over halvparten av studentene på våre universitet og høgskoler er kvinner. Dette står i klar kontrast til den lave andelen av kvinner i akademiske stillinger, som bare er 20 prosent. Den gjennomsnittlige kvinneandelen i norske allmennaksjeselskaper er på bare 11 prosent – langt unna målet på 40 prosent. I en flertallsregjering vil de rød-grønne partiene finne tiltak for å sikre flere kvinner i lederstillinger både i staten og i næringslivet og sikre minst 40 prosent av begge kjønn i allmennaksjeselskaper og offentlige styrer og utvalg

Trygge familier, trygg oppvekst

Omsorg for barn er i Norge fremdeles et svært kjønnsdelt område. Et godt barnehage- og skoletilbud er sammen med foreldrenes omsorg avgjørende for å skape et godt oppvekstmiljø. Omsorgsevne skal være avgjørende for hvem som skal få adoptere barn, og samboere og ektefeller, uavhengig av seksuell orientering, skal ha rett til å bli vurdert som adoptivforeldre. Barnehagene bidrar til sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for barna, og er et ønsket omsorgstilbud for de fleste av foreldrene. Arbeidet med å få full barnehagedekning har gått tregt. Blant annet fordi regjeringen ikke har prioritert barnehageutbygging høyt nok.

Alle som ønsker det, skal få barnehageplass til en rimelig pris. Prisene skal reduseres, og det må være moderasjonsordninger med nasjonale minstestandarder. Private og offentlige barnehager skal likebehandles. Vi vil lovfeste retten til barnehageplass, og innføre en maksimalpris på 1750 kroner.

Likestilling handler også om at det ulønnede arbeidet skal deles. Dette krever endrede holdninger, men også endrede rettigheter. Vi vil utvide fødselspermisjonen. Målet er 12 måneder med 100 prosent lønn og at 3 måneder forbeholdes hver av foreldrene. Noen barn har spesielt behov for barnehage på grunn av den språkopplæringen som barnehagene gir i viktige år av barnets liv. Derfor vil vi innføre gratis korttidsbarnehage for alle barn i områder med en stor andel minoritetsspråklige barn. Vi vil gjennomgå barneloven for å styrke barns rett til samvær med begge foreldre etter samlivsbrudd.

Barn som blir utsatt for omsorgssvikt, overgrep og mobbing trenger spesiell hjelp. Det må være et godt samarbeid mellom familie, barnevern, barnehage og skole i slike situasjoner. Det skal være et bredt tilbud bestående av rådgivning, avlastning, fosterhjem og institusjoner. Barnevernet må gis tilstrekkelig med ressurser slik at det gjennomføres rask og god oppfølging av de barna dette gjelder. Arbeidet mot seksuelle overgrep mot barn må intensiveres, og spredning av seksuelle overgrep på internett må motarbeides.

Et liv uten vold

Det er et offentlig ansvar å bekjempe menns vold mot kvinner og barn i nære relasjoner. Overgrep mot barn og vold mot kvinner er alvorlige samfunnsproblemer og brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Politiets kompetanse til å etterforske og sikre bevis i familievoldssaker må styrkes. Vi må ha en familievoldskoordinator i alle politidistrikt. Krisesentrene må sikres økonomiske rammevilkår slik at de kan hjelpe alle som oppsøker dem. Samtidig må vi fokusere sterkere på voldsutøverenes ansvar for sine egne voldshandlinger, og ha et landsdekkende behandlingstilbud til personer som utøver vold.

Vi ønsker å lovfeste krisesentertilbudet, og sikre voldtektsofre rett til bistandsadvokat uavhengig av om saken anmeldes. Vi vil prioritere å sikre tilgjengelige voldtekts- og voldsmottak over hele landet og at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å sikre bevis. Vi må også bygge ut ordningen med voldsalarm for utsatte kvinner og få på plass en ny straffebestemmelse som rammer fysisk og psykisk vold i nære relasjoner.

Kvinners helse må prioriteres.

Mange kvinner med såkalte ubestemte helseplager opplever å bli møtt med skepsis og manglende interesse i helsesystemet. I tillegg er det slik at lik behandling for samme sykdom kan virke forskjellig på kjønn. Typiske slitasjeskader fra arbeidslivet blir ikke anerkjent som yrkesskader. Trygdesystemet har dermed ikke diagnoser som passer. Det er viktig å få mer kunnskap om medisinske metoder i forhold til kjønn. Forskningsstudier må også ha et kjønnsperspektiv. Regjeringen har ingen kvinnehelsestrategi. Fem år er gått siden kvinnehelseutvalget i den offentlige utredningen Kvinners helse i Norge foreslo opprettelsen av egne fagområder for kvinners helse, nye professorater i Norge og et nettverkssekretariat. Lite har skjedd. Det viser at det går tregt i arbeidet for kvinners helse.

Vi må ha et landsomfattende program for forskning på kvinnehelse, og en utredning om kjønnsforskjeller i helsevesenet. Vi vil også ha et prosjekt for unge kvinner om skjønnhetsidealer og medievirkelighet.

Ny giv

Under lanseringen av boken Menn imellom uttalte maktutreder Hege Skjeie at «likestilling er et rettferdighetsprinsipp som ofte viker». I dag handler det mest om ad hoc- politikk – en politikk som er fri for systematisk prioritet. Disse ordene fra Skjeie er korrekte. Det er lenge siden vi har hatt et flertall som kan sikre den systematikken som er nødvendig for at ikke likestilling skal få vikeplikt. Et flertall sikrer større gjennomslag for likestilling og gjør det mulig for alle som er opptatt av likestilling å sile mygg og spytte ut kameler – ikke svelge dem.

Karin Yrvin er kvinnepolitisk sekretær i Arbeiderpartiet, Oddrun Remvik er kvinnepolitisk ansvarlig i SV og Inger Enger er leder i Senterkvinnene.

---
DEL

Legg igjen et svar