Lover ingen ting

Ingen dyre valgløfter, men klar politisk retning. Det er hva SV vil selge inn til velgerne i kommunevalgkampen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Et sånt partiprogram har verken SV eller noe annet parti laget før, sier SV-nestleder Øystein Djupedal om forslaget til kommunalpolitisk manifest. Nesten rørt over formuleringskunsten til gruppa som har laget forslaget, siterer han første setning flere ganger: «I morgen blir Ingrid født».

– Vi tar utgangspunkt i ett enkeltmenneske – «Ingrid» – fordi det er enkeltmennesker politikken handler om. Hver og en av oss har ansvar for vårt eget liv, men samfunnets oppgave er å gi enkeltmenneskene muligheter til å realisere seg selv. Det handler vår politikk om, sier Øystein Djupedal.

Ideologisk

Med 12 ikke spesielt tettskrevne A5-sider er trolig SVs kommunevalgmanifest ett av de knappeste partiprogrammene som er lagt fram. Det skyldes ikke minst at manifestet er nærmest blottet for konkrete valgløfter. I den grad de finnes, handler det om saker som SV har arbeidet for lenge, sier Djupedal.

– Dette er et mer ideologisk dokument enn hva man vanligvis lager. Vi har ønsket å peke ut en retning. Den retningen vi skal gå, er mot større frihet, mindre statlig detaljstyring og at flere oppgaver skal løses på lokalt nivå. Derfor overlater vi også til lokalorganisasjonen å konkretisere politikken, med saker som er viktig i deres område.

SV-nestlederen, som har ledet arbeidet med nytt program, håper mange velgere vil sette pris på at partiet heller sier hvilken retning de vil gå, enn å komme med en rekke valgløfter om konkrete enkeltsaker.

– Politikken er i dag ikke en del av menneskenes liv. Det er bekymringsfullt. For mange er politikk bare kjekling på fjernsynsskjermen, sier han.

– Men er det ikke slik at mange velgere nettopp er opptatt av enkeltsaker som angår dem?

– Jo, det er riktig at enkeltsaker engasjerer. Men det finnes også en verdiforankring i det norske folk. Undersøkelser viser for eksempel at det folk er mest misfornøyd med i samfunnet, er ulikhetene – Forskjells-Norge. Jeg tror mange ønsker å vite hvilken retning partiene vil gå i, mot mer rettferdighet eller større forskjeller.

Mot privatisering

Men selv om SV overlater til lokalorganisasjonen å konkretisere politikken, legger manifestet klare føringer for hva som er SVs politikk:

– Vi slår fast to ting: For det første er vi kompromissløse forsvarere av velferdsstaten, som er et fundament for folks frihet og utviklingsmuligheter. Derfor sier vi også klart nei til privatisering. For det andre mener vi politikken må ta utgangspunkt i enkeltmennesket. Folk har ansvar for eget liv og egen framtid, men samfunnet må gi folk muligheter, sier Djupedal.

– Men samtidig som dere sier klart nei til privatisering, sier dere at politikken skal utformes lokalt. Betyr det at den lokale handlefriheten stanser ved privatisering og konkurranseutsetting?

– Hvis et lokalparti ønsker en privatisering har de anledning til det. Men vi ønsker det motsatte. Både praktisk og ideologisk er det et blindspor, og all erfaring viser dessuten at man ikke sparer penger på den måten. Men jeg vet at mange lokalpolitikere sitter med håpløse dilemmaer. Vi sitter ikke med enkeltsakene. De må håndteres lokalt.

Minstestandarder

Samtidig som SV ønsker å gi kommunene større lokal frihet til å løse enkeltsakene, er partiet en varm forsvarer av nasjonale minstestandarder på flere områder. Blant annet har SV gått inn for minstesatser for sosialhjelp, minstestandard for skolene og nå sist maksimalpris for barnehageplass.

Spørsmålet er om ikke kommunene – med den økonomiske situasjonen de fleste av dem er i – dermed blir bundet på hender og føtter av normer og standarder.

– Det er et dilemma, innrømmer Øystein Djupedal.

– Vi er ikke i flertallsposisjon på Stortinget, og får dermed ikke gjennomslag for våre forslag om overføringer til kommunene. For 2003 foreslo vi sju milliarder mer enn regjeringen. Men vi ser at vi er i en situasjon der lokalpolitikerne ønsker større frihet, samtidig som velgerne er ønsker at oppgaver de er opptatt av skal bli løst. Det er en gordisk knute, sier han.

Samtidig peker han på at barnehageforliket var fullfinansiert av Stortinget. Dermed blir kommunenes handlefrihet verken større eller mindre enn den var tidligere.

---
DEL

Legg igjen et svar